Nasjonalflagg er et flagg som representerer og symboliserer en nasjon, og som brukes av det sivile samfunnet. Mange lands flagg fins kun av denne typen, og benyttes derved også av de statlige og sjømilitæremyndighetene, mens andre land har egne flagg som brukes til de formåla. Nasjonalflagget heves ikke bare av nasjonens myndigheter, men også av innbyggerne. I Norge flagges det særlig på nasjonaldagen og grunnlovsdagen 17. mai. Et nasjonalflagg er vanligvis formgitt med spesifikke betydninger for fargene og symbolene, som også kan brukes separat fra flagget som et symbol på nasjonen. Utformingen av et nasjonalflagg blir noen ganger endret etter forekomsten av viktige historiske hendelser.
Historisk sett oppsto flagg som militære faner (standart), brukt som feltskilt. Gjennom historien eksisterer det forskjellige eksempler på slike ur-flagg: de hvite tøybannerne til Zhou-dynastiets hærer på 1000-tallet f.Kr., vexillum-fanene som ble heist av hærene i Romerriket, den svarte fanen som ble båret av Muhammed som senere ble flagget til det abbasidiske kalifatet,[3] og de forskjellige ravnebannere (norrønt hrafnsmerki «rɑvnensˌmerke») som ble hevet av ulike vikinghøvdinger.[4][5] Angelino Dulcert på 1300-tallet publiserte en serie omfattende Portolan-diagrammer, som berømt viste frem flaggene til flere avbildede stater i forbindelse med hans kart – skjønt disse var ikke enhetlig «nasjonale flagg» ettersom noen sannsynligvis var de personlige fanene til den respektive nasjonens herskere.[6][7][8]
Praksisen med å flagge som indikator på opprinnelseslandet utenfor en sammenheng av krigføring ble vanlig med det maritime flagget (skipsflagg). Den nåværende utformingen av flagget til Nederland har sin opprinnelse som en variant av det oransje-hvit-blå Prinsenvlag («Prinsens flagg») på slutten av 1500-tallet, som ble brukt i den nederlandske frihetskrigen (1568–1648). Det utviklet seg tidlig på 1600-tallet som det rød-hvit-blå Statenvlag («Statens flagg»), det maritime flagget til generalstatene i Den nederlandske republikk, noe som gjør det nederlandske flagget til kanskje det eldste trefargeflagget i fortsatt bruk, selv om standardisering av de eksakte fargene er av en langt senere dato.[9][10]
I begynnelsen av 1600-tallet fant Storbritannias flagg, uoffisielt kalt «Union Jack», sin opprinnelse da Jakob VI av Skottland arvet den engelske og irske tronen (som Jakob I). Den 12. april 1606 ble det nye flagget som representerer denne kongelige unionen mellom England og Skottland spesifisert i et kongelig dekret, ifølge hvilket Englands flagg (et rødt kors på hvit duk, kjent som Sankt Georgskors), og Skottlands flagg (et hvitt andreaskors på blå duk, kjent som Saltire eller St. Andrew's Cross), skulle bli sammenføyd og danneStorbritannias første unionsflagg,[11] men da uten sankt Patricks røde kors, som også er et andreaskors. Det fortsatte å være i bruk til 1. januar 1801, da unionen mellom Storbritannias og Irland ble lovformelig inngått og sankt Patricks kors (et rødt diagonalt kors på hvitt) ble satt inn i flagget,[12] noe som ga Union Jack sin nåværende utforming.
De fleste land i Europa standardiserte og kodifiserte utfromingen av sine maritime flagg som nasjonale flagg i løpet av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Spesifikasjonene til Danmarks flagg, Dannebrog,[17] som var basert på et flagg som var i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet, ble kodifisert i 1748 som et rektangulært flagg med bestemte proporsjoner, og det ble supplert med varianten med en splitt eller et hakk i enden, som i orlogsflagget.[18] Flagget til Sveits, som ligner på det danske ved å ha et hvitt kors på rød bunn, skiller seg likevel ut ved å være kvadratisk. Dets historie går tilbake til 1300-tallet som krigsflagg, og da Sveits' føderale grunnlov ble vedtatt i 1848, ble flagget i sin nåværende form offisielt etablert som landets nasjonalflagg.[19]
^Hrafnhildur Bodvarsdottir (1976): The Function of the Beasts of Battle in Old English Poetry. PhD Dissertation, State University of New York at Stony Brook. s. 112.