I 1980 ble Benacerraf tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for hans «oppdagelse av de store komplekse genene i molekylene som er viktig for menneskets immunsystemets skille mellom seg selv og ikke-selv". Dette året delte han nobelprisen sammen med forskerne Jean Dausset og George Davis Snell. Hans bror er den kjente filosofen Paul Benacerraf.
Hans foreldre var sefardiske jøder. Hans far var født i den marokkanske byen Tetuan og hans mor i Algerie. Benacerraf flyttet til Paris fra Venezuela med sin familie i 1925. Etter at familien reiste tilbake til Venezuela igjen, emigrerte han til USA i 1940. Han ble tildelt sin bachelorgrad ved Columbia University School of General Studies. Han fortsatte med å studere og oppnå snart graden Doctor of Medicine fra Medical College of Virginia. Dette var den eneste av de mange skolene han hadde søkt på, som han var blitt akseptert til.
Etter hans medisinske turnustjeneste og verneplikt i U. S. Army (1945–1948) var over, begynte han å arbeide ved et militære sykehuset før han ble forsker ved Columbia University College of Physicians og Surgeons (1948–1950). Han utførte omfattende forskningsarbeider i Frankrike, hovedsakelig Paris mellom 1950 og 1956. Han arbeidet ved New York University (1956–1968), før han ble ansatt i National Institutes of Health (1968–1970), deretter jobbet han ved Harvard University (1970–1991), samtidig som han jobbet for Dana-Farber Cancer Institute, i Boston fra 1980.
I 1990, ble Benacerraf tildelt en National Medal of Science for hans mangfoldige medisinske bidrag til verden.
Referanser
^abMunzinger Personen, Munzinger IBA 00000016148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Base biographique, BIU Santé person ID 20211[Hentet fra Wikidata]
^abGran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0008976[Hentet fra Wikidata]
