Auckland på Nordøya av New Zealand er det største av New Zealands urbane områder. Området startet som fire frittstående byer, Auckland City, Waitakere, Manukau og North Shore. Disse har med tiden vokst sammen, men er ennå fire avskilte myndighetsområder med egne valgte bystyrer og administrasjoner. På maorisk bærer Auckland navnet Tāmaki Makau Rau eller Ākarana .
Auckland ligger 37 grader sør for ekvator. Det urbane området strekker seg mellom Haurakigolfen i Stillehavet i øst, de lave Hunua Ranges åsene i sørøst, Manukau Harbour en fjord i sørvest og Waitakere Ranges-åsene i vest og nordvest. Sentrum av det urbane området ligger på en smal landtunge som fungerer som et skille mellom Manukau-fjorden og Waitemata-havna.
Historie
Māori-innbyggere
De første som ankom området, som nå er kjent som Auckland, var māoriene rundt 1350. De verdsatte området da det fantes et rikt og fruktbart jordsmonn. māoriene bygde fort i terrasser med en landsby på toppen av vulkanene, kjent som en pa. Disse terrassene kan fremdeles sees i dag rundt vulkaner som Mount Eden og One Tree Hill. Da de første europeerne ankom var antallet maorier i det sentrale Auckland området kraftig redusert på grunn av stammekriger og migrasjon. Det lave antallet innfødte innbyggere ble i europeernes øyne ansett som fordelaktig. Stammene Ngati Whatua og Tainui er de som tradisjonelt bodde i området.
Aucklands begynnelse
Etter at Waitangi-traktaten ble undertegnet i februar 1840 måtte den nye guvernøren av New Zealand, William Hobson, finne en hovedstad for kolonien. På det tidspunktet fungerte Kororareka, nå kalt Old Russel i Bay of Islands som administrasjonssenter. Men denne byen lå usentralt til for store deler av øy-kjeden og var kjent som et belastet sted med høyt alkoholforbruk.
Fra starten av kom det en jevn strøm av immigranter både innenfra New Zealand og utenfra til den nye hovedstaden. I begynnelsen var flertallet fra New South Wales i Australia, men de første båtene med immigranter som seilte direkte fra Storbritannia ankom allerede i 1842.
Etter hvert ble Port Nicholson, nå kjent som Wellington hovedstad og er det den dag i dag. Fortrinnet dennes var den sentrale posisjonen sør på Nordøya. Parlamentet møttes der for første gang i 1862.
Auckland vokser
Det bymessige området til Auckland
Auckland var basen for guvernør George Grey sine felttog mot de opprørske māoriene tidlig på 1860-tallet. Grey sine operasjoner førte til at Waikato- og King Country-distriktene ble åpnet ved at det ble bygget veier, den mest kjente var Great South Road, (en større del av denne danner nå State Highway 1). Slik kunne det skje raske forflyttelser, ikke bare av soldater, men ògså av sivile nybyggere. Dette førte også til en utvidelse av Pākehā (ikke-māorisk) påvirking og lover til South Auckland-regionen.
Midt på 1800-tallet var den europeiske bosetningen på New Zealand stort sett begrenset til Sørøya. Auckland ble likevel litt etter litt den kommersielle hovedstaden. Dyrking av frukt og grønsaker fant sted i utkantene av byen, mens hogst av kauritre og tapping av gummitre åpnet opp Waitakere Ranges.
I 1900 var Auckland blitt den største byen på New Zealand. Sist i 1930-årene, gjennom 1940-årene- og 1950-årene ble det etter initiativ av Arbeiderpartiet på New Zealand, bygd en rekke offentlige bosteder, stort sett på om lag 1 000 m² tomter; en byggeskikk som har overlevd, tross i hyppige oppdelinger av tomtene. Auckland er for en stor del en forstadsby: Selv om byen bare har en sjuendedel av folketallet til London, brer den seg ut over et betydelig større område. Dette fører til at offentlig transport med buss og jernbane blir uøkonomisk og upopulært.
Auckland ligger ved et utbredt vulkansk område (Auckland Volcanic Field). De 50 vulkanåpningene i området er formet som kjegler, sjøer, laguner, øyer og nedsenkinger i terrenget. Mange av dem har dannet utstrakte lavastrømmer. De fleste av kjeglene er mer eller mindre gravd bort. Ingen av vulkanene er aktive, men vulkanfeltet ligger bare i «dvale». Den sist dannede og langt den største vulkanen, Rangitoto Island, er blitt til i løpet av de siste 1 000 åra. «Rangi» betyr «himmel», og «toto» «blod», dette kan bety på at den fikk navnet sitt av māorier som var vitne til utbruddet.
Vær
Auckland har subtropisk klima, varmt og fuktig om sommeren, kjølig og rått om vinteren. Gjennomsnittstemperaturen i januar er fra 21-24 °C. Februar er gjerne varmere enn januar og normaltemperaturen i juli er mellom 14-16 °C. Nedbøren er rikelig nesten hele året (over 1 100 mm årlig), særlig om vinteren. Været kan variere i ulike deler av byen av topografiske årsaker (åser og skogvekst) og vinder som kommer inn fra havet. Der er ingen nedtegnelser om at det har vært snø i Auckland, selv om en tett haglstorm en gang i 1950-årene ble misoppfattet som snø av mange mennesker.
Plassering
Auckland ligger på og ved en landtunge som er mindre enn to kilometer bred på det smaleste, mellom innløpet til Mangere Mangere Inlet og elven Tamaki River. Der er to havner i den delen av Auckland som ligger ved denne landtungen, Waitematahamna (Waitemata Harbour) mot nord; denne åpner seg østover mot Haurakigolfen, og Manukauhamna (Manukau Harbour) mot sør som åpner seg vestover mot Tasmanhavet.
Auckland har folkeslag fra en rekke kulturer. Majoriteten av innbyggerne er av europeisk; størstedelen britisk avstamming, men betydelige grupper med māorier, mennesker fra stillehavsøyene og Asia finnes også. Auckland er den byen i verden som har den største polynesiske populasjonen. En nesten like stor del av innbyggerne har asiatisk bakgrunn (de fleste fra Øst-Asia). Dette kommer av at New Zealand har hatt det høyeste immigrasjonsnivået i verden, og størstedelen av immigrantene kommer til Auckland. Etniske grupper fra alle verdenshjørner er til stede i Auckland, og gjør byen til den mest kosmopolitiske i landet. Det er beregnet at mer enn 14 mennesker immigrerer til Auckland hver dag.
Folketellingen fra 2001 (New Zealand Census of Population and Dwellings) viste at:
66,9% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper fra Europa.
14,9% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper fra stillehavsøyene.
14,6% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper fra Asia.
11,5% av innbyggerne i Auckland tilhører etniske grupper av māorier.
1,3% av innbyggerne i Auckland tilhører andre etniske grupper.
(Prosenttallet blir høyere enn 100%, fordi en del mennesker tilhører flere etniske grupper).
Religion
Som i resten av landet, regner mer enn halvparten av innbyggerne i Auckland seg for kristne, men færre enn 10% går regelmessig til kirke. Nesten 40% sier seg frie fra religiøs tilknytning (tall fra folketellingen i 2001). De største kirkesamfunnene er den anglikanske kirken, den presbyterianske kirken og den romersk-katolske kirken. pinsevenner og karismatiske kirkesamfunner er de som vokser raskest. En høyere prosentdel av immigranter fra Polynesia enn andre innbyggerer i Auckland går regelmessig i kirken, men også blant disse går kirkebesøkene tilbake hos andre eller tredje generasjons innvandrerer. Andre innvandrerkulturer har gitt sitt tilskudd til det religiøse mangfoldet i byen, f.eks. buddhister, hinduer og muslimer. Det har også i lang tid vært et lite jødisk samfunn.
Levekår
Luftfoto over Auckland
Tiltrekkende sider ved å bo i Auckland er det milde klimaet, godt tilgang på arbeid og utdanning, og varierte og tallrike fritidsaktiviteter. En undersøkelse av livskvalitet i de 55 fremste byene i verden rangerer for tiden Auckland på 5.-plass etter Zürich og Genève. (Mercer Consulting quality of life survey)
Auckland er på 31.-plass på en liste UBS satte opp i 2012 over de rikeste byene i verden.[2]
Livsstil
Auckland, City Of Sails
Auckland blir populært kalt «City of Sails» (Seilbyen), fordi havna ofte er fylt med seilbåter. Utenfor havna Viaduct Basin er det arrangert to America's Cup-seilaser, og kaféene, restaurantene og nattklubbene der bidrar til det pulserende nattelivet i Auckland. High Street, Queen Street, Ponsonby Road, og Karangahape Road er også svært populære områder i byen. Newmarket og Parnell er viktige shoppingsentre. Otara og Avondale sine berømte loppemarkeder og Victoria Park Market gir fargerike alternative handleopplevelser.
I mars hvert år blir det arrangert et 8,4 km langt mosjonsløp, kalt «Round the Bays». Dette starter i sentrum og går langs stranda fram til forstaden St. Heliers. Det tiltrekker seg titusenvis av mennesker, og har vært et årlig arrangement siden 1972.
Hver arbeidsdag reiser en mengde arbeiderer og funksjonærer fra alle deler av distriktet inn til Auckland. De fleste viktige internasjonale selskapene har kontorer i Auckland (en stor del av dem også i Wellington). De mest eksklusive kontorområdene ligger i nedre del av Queen Street og ved havnen, Viaduct Basin. En stor del av arbeidsstokken innen teknisk produksjon og handelsvirksomhet holder til i industriområdene sør i byen (South Auckland).
Boliger
Det vanligste husværet til folk i Auckland er en bungalow med en tomt på ca. 1 000 m². Dette har resultert i at bostedsområdene har bredt seg utover store områder, og at folk er avhengige av motorkjøretøy. Bystyret prøver å stanse denne utviklingen ved å satse på tettere bosetning ved å tilrettelegge for bygging av flere bygårder og bostedsblokker, og ved å forby oppdeling av eiendommer i utkanten av bykjernen.
Transport
Auckland har betydelige trafikkproblemer. Et utstrakt nettverk av motorveier som ble planlagt for flere tiår siden, er ennå (i 2006) ikke ferdig. Det er heller ikke trolig at disse vil bli bygd helt ut etter de originale planene, fordi dette prosjektet ikke blir sett på som økonomisk levedyktig lenger. De ferdig utbygde veiene har likevel bedret tilgjengligheten og redusert reisetiden i deler av byen, og en antar at det pågåande veiarbeidet for en stor del skal være ferdig innen utgangen av 2006. En planlagt satsing på jernbaneutbygging ser heller ikke ut til å bli iverksatt, i stedet er det gjort visse utbedringer på det eksisterende linjenettet, slik at kapasiteten har økt. I juli2003 ble det åpnet en trafikksentral, Britomart, som knytter sammen rutenettet til busser, tog og ferger.
Flyplasser
Auckland International Airport, terminalbygningen
Auckland International Airport, den største flyplassen på New Zealand, ligger ved Manukau Harbour, i den sørlige forstaden Mangere, som er en del av Manukau. Flyplassen er hovedbasen til Air New Zealand. Det pågår drøftinger om å bygge en annen flyplass ved Whenuapai, på en militær flybase i Waitakere, nordvest for Auckland sentrum. Mange privatfly bruker en liten flyplass ved Ardmore, sør for byen, men innenfor Aucklandregionen. Dairy Flat nord for byen blir brukt av småfly. Mechanics Bay nær sentrum, var den første internasjonale flyplassen, og ble brukt i mange år som base for sjøfly. Den er nå for det meste brukt som heliport (landingssted for helikoptere).
Ferger
Et særtrekk ved persontransporten i Auckland er populariteten til fergene. Folk som er bosatt på North Shore unngår den kroniske trafikkorken på Harbour Bridge ved å ta fergen fra Devonport, Bayswater eller Stanley Bay til sentrum. Det er også fergesamband mellom byen og øyene Rangitoto Island, Great Barrier Island, Waiheke Island, og med Half Moon Bay.
Viaduct Basin – havna ved sentrum av Auckland, arrangør av America's Cup-regattaane i 2000 og 2003. Den er nå et voksende kommersielt senter.
Botany Town Centre, Howick – et stort shoppingsenter, av de største i Auckland. Her er kino, bowlingbaner, stort utvalg av serveringssteder og interessante butikker.
