Bosetningen i området går tilbake til 800-tallet f.Kr., og den første kjente by i området var Panyu (Wade-Giles: Fan Yü, 蕃禺, senere forenklet til 番禺; Poon Yu på kantonesisk, grunnlagt år 214 f.Kr.. Under Qin-dynastiet var Panyu hovedstad for prefekturet Nanhai (=Sydhavet). På Han-dynastiets tid, fra 206 f.Kr., var byen en stund hovedstad i kongedømmet Nanyue, som også omfattet store deler av dagens Vietnam.
Handynastiet annekterte Nanyu i 111 f.Kr., og Panyu ble da regional hovedstad. I 226 e.Kr. ble Panyu hovedstad for prefekturet Guang (på kinesisk: Zhou = prefektur). Ordet Guangzhou var således navnet på prefekturet, ikke på byen. Men litt etter litt gikk folk flest over til å omtale også byen innenfor murene som Guangzhou. De tettbygde områder rett utenfor murene fortsatte man imidlertid å kalle Panyu, og slik var språkbruken frem til slutten av Qing-dynastiet. I dag benyttes Panyu om området sør for bydistriktet Haizhu.
Lenge ble Guangzhou kalt utgangspunktet for «havets silkevei». Byen hadde handelsforbindelser med hele det sørasiatiske område, også så langt vestover som til India og Arabia.
Arabiske og persiske pirater plyndret Guangzhou (som de kalte Sin-Kalan) i 758. Den arabiske historiker Abu Zayd Hasan av Siraf skriver at byen i 878 ble beleiret av den kinesiske opprørslederen Huang Chaos hærer, og et stort antall utenlandske handelsfolk bosatt der ble da drept.
Portugiserne var de første europeere som ankom sjøveien til Guangzhou i 1514, og de etablerte et monopol på utenrikshandelen fra denne havnen i 1517. De ble senere utvist fra byen, som de kalte Cantão, men ble i stedet tillatt å benytte seg av Macao som handelsbase i 1557. De klarte å beholde et nært fullstendig handelsmonopol på utenrikshandelen i regionen helt til hollenderne dukket opp tidlig på 1600-tallet.
Det antas at romaniseringen «Kanton» kommer fra det portugisiske Cantão, som igjen var en gjengivelse av provinsnavnet Guangdong. Da portugiserne kom, ble byen blant lokalbefolkningen for det meste omtalt bare som Shang Sheng (省城, = «provinshovedstaden»), så det var et europeisk påfunn å benytte provinsnavnet Guangdong/Kanton om selve byen innenfor bymurene.
Etter at Kina fikk kontroll over Taiwan i 1683, ble Qing-regjeringen mer åpen for internasjonal handel, og etter hvert ble den internasjonale skipsfart utviklet, med handelsskip fra hele verden.
Portugiserne i Macao, spanjolene i Manila, armenerne, og muslimer fra India, var allerede aktive i handelen i havnen lenge før 1690-årene, da franskmenn og engelskmenn gjorde sin entré og Kantonsystemet ble mer formelt etablert.
Mellom 1757 og 1842 var Guangzhou den eneste handelshavnen der utlendinger kunne få kontraktfestet adgang til å etablere handelshus. Blant annet Sverige og Danmark-Norge etablerte slike hus.[2] Det første svenske handelsskipet, «Friedericus Rex Sueciae», foretok sin første reise i allerede i 1732.
Skip fra Trieste og Preussen fulgte, amerikanerne kom i 1784, og de første skipene fra Australia i 1788.
Guangzhou var blitt en av verdens viktigere handelshavner, organisert rundt de tretten faktorier, og denne situasjonen vedvarte til Opiumskrigen og åpningen av andre kinesiske havner i 1842.
I 1918 ble det opprettet et byråd, og navnet «Guangzhou» ble nå byens offisielle navn. Panyu ble navnet på et fylke sør for byen.
Etter at kommunistene inntok hovedstaden Nanjing i april 1949 ble Guangzhou i en periode sete for Kuomintangregjeringen under fungerende president Li Zongren. Kommunistiske styrker rykket inn den 14. oktober 1949, Da sprengte nasjonalistene istykker Haizhu-broen, viktigste bro over Perlefloden mot sør. Den fungerende president dro til New York, mens Chiang Kai-shek etablerte en ny Kuomintang-regjering i Chongqing.
Den nye kommunistiske regjering innførte byfornyelsestiltak og andre reformer som forbedre manges liv. Det ble blant annet bygget husvære på land for mange fattige som holdt til i båter på elven. Etter at Deng Xiaoping kom til makt sent i 1970-årene har byens økonomi skutt fart.
Administrative enheter
Den subprovinsielle by Guangzhou har jurisdiksjon over 10 distrikter (区 qū) og 2 byfylker (市 shì).
Guangzhou ligger i Perleflodens delta. Betinget av sin geografiske beliggenhet her sker det der et subtropisk fuktig monsunklima med en gjennomsnittstemperatur på årsbasis på 22 °C. Det meste av nedbøren (årsgjennomsnitt: 1.982 mm) faller i regntiden fra april til august.
Økonomi
Gaten Dongfeng Lu
Mellom 1949 og 1979 var Guangzhou klart Kinas ledende by hva gjaldt den økonomiske utenrikshandel. Her gjennomføres hvert år i april og oktober Chinese Export Commodities Fair (også kjent som Canton Fair). Frem til 1979 hadde ikke Canton Fair noen nevneverdig kinesisk konkurrent.
Fra 1980-årene og fremover har mange utenlandske bedrifter investert i Guangzhou. I 2002 var byen den tredje viktigste by i Fastlands-Kina i økonomisk forstand, etter Shanghai og Beijing. Sammenlignet med andre økonomiske kraftsentra i Perleflodens delta er det Guangzhous økonomi som er den ikke bare største, men også mest allsidige.
Fabrikk i Guangzhou
I 2002 var de viktigste industrigrenene i byen transportutrustning (5,09 milliarder US$), kermi (4,21 mia. US$), elektronisk utstyr og telekommuniksjonsutstyr (3,67 mia. US$) og elektrisk utstyr og maskiner (2,72 mia. US$). Innen lettindustrien er tekstilindustri, lærprodukter og plastikkprodukter vel utviklet. Andre viktige industrier er skipsbygging, matvareindustri, sukkerraffinering, jern- og stålprodukter og kautsjukprodukter.
Guangzhou er også ledende innen software, logistikk og distribusjon. Andre førende servicenæringer omfatter transport, lagring, post- og telekommunikasjon, handel, banker, forsikting og immobilia. Guangzhou er en viktig messeby. Det nye messeområdet Pazhou International Convention and Exhibition Centre har et areal på 10,5 kvadratkilometer.
I 2002 hadde mer enn 8700 multinasjonale selskaper etablert seg i Guangzhou. Vikrige investorer er de japanske bilprodusentene Honda, Nissan og Isuzu, og siden 2004 også Toyota.
Det kantonesiske kjøkken
Park i Guangzhou
I Kina heter det: «Kantoneserne spiser alt som svømmer, flyver eller har fire ben, unntatt undervannsbåter, flyvemaskiner og bord». Kanton har et meget allsidig kjøkken med en rekke svært velsmakende retter, såvel som retter som en europeer vil trenge noe tid til å venne seg til.
.png)
