|
Jakarta«Batavia» omdirigeres hit. For annen bruk, se Batavia (andre betydninger).
Jakarta er hovedstaden i Indonesia. Byen ligger på den nordvestlige kysten av øya Java. Med en befolkning på 10 187 595 (november 2011)[2] er den Indonesias og Sørøst-Asias største by og i, og den 13. mest befolkede byen i verden. Det offisielle storbyområdet, kjent som Jabodetabek (et navn dannet ved å kombinere de første stavelsene i Jakarta, Bogor, Depok, Tangerang og Bekasi), er det nest største i verden, og forstedene fortsetter også utover det offisielt definerte området. Jakarta er oppført som en verdensby i Globalization and World Cities Study Group and Networks (GaWC) lister fra 2008.[3] og dekker et område på 661 km². Dette området har befolkning på godt over 28 millioner,[4] noe som gjør det til et av verdens tettest befolkede områder. I 2011 ble Jakarta rangert på 17.-plass blant verdens 200 største byer, et hopp fra 171.-plassen i 2007. Jakarta har dermed vokst raskere enn Kuala Lumpur, Beijing og Bangkok.[5] Etter grunnleggelsen på 300-tallet ble Jakarta en viktig havne- og handelsby for kongeriket Sunda. Som «Batavia» vokste den seg stor som hovedstaden for Nederlandsk Østindia. Byen fikk navnet Jakarta i 1942 under den japanske okkupasjonen av Java, og ble hovedstad i Indonesia da landet ble selvstendig etter andre verdenskrig. Byen er sete for ASEAN-sekretariatet. Byen synker, fordi mye vann blir pumpet opp fra grunnen til bruk blant annet som drikkevann. I tillegg kommer havnivåstigning på grunn av global oppvarming; stigningen er pr 2024 på noe over 4 millimeter per år og går stadig raskere. Deler av byen ligger allerede under havoverflaten, omgitt av demninger. Store deler av byen vil bli oppgitt.[6] Nusantara vil bli landets nye hovedstad. EtymologiOmrådet som i dag heter Jakarta, har tidligere hatt en rekke navn: Sunda Kelapa (397–1527), Jayakarta (1527–1619), Batavia (1619–1949) og Djakarta (1949–1972). Det nåværende navnet kommer fra ordet Jayakarta, som stammer fra gammeljavanesisk og dermed til slutt fra sanskrit. Jayakarta oversettes som «seirende gjerning», «komplett handling» eller «full seier». Jakarta blir kalt for «Big Durian», fordi byen sees på som det indonesiske motsvaret til New York («The Big Apple»).[7] GeografiJakarta ligger på nordvestkysten av Java, ved munningen av Ciliwungelva i Jakartabukta, som er et inntak fra Javasjøen. Den nordlige delen av Jakarta ligger på sletteland, på omtrent åtte meter over havet. Dette bidrar til jevnlig flom. De sørlige delene av byen er preget av åser. Det er om lag tretten elver som flyter gjennom Jakarta, der de fleste flyter fra åslandskapet i den sørlige delen nordover mot Javasjøen. Den viktigste elva er Ciliwungelva som deler byen i vestlige og østlige administrative områder. Byen grenser mot provinsen Vest-Java i øst og provinsen Banten i vest. De tusen øyene, som administrativt er en del av Jakarta, ligger i Jakartabukta nord for byen. Opphør av status som hovedstadDen 26. august 2019 kunngjorde president Jokowi (Joko Widodo) at Jakarta skal miste sin rolle som Indonesias hovedstad og at den nye hovedstad planlegger å skulle ligge slik at den både innen North Penajam Paser Regency og Kutai Kartanegara Regency, hegge i Kalimantan Timur (Øst-Kalimantan).[8][9] Dette er på øya Borneo. For at beslutningen skal bli offisiels trenges første godkjennelse i parlamentet.[9] KlimaJakarta har et varmt og fuktig ekvatorialt/tropisk klima (Af) etter Köppens klimaklassifisering. Plasseringen i den vestlige delen av Indonesia gjør at toppen av regntiden er i januar, med en gjennomsnittlig nedbørsnormal på 350 mm, og de laveste nedbørsmengdene får de i august med et månedlig gjennomsnitt på 60 mm.[10] Byen er fuktig gjennom året med daglige temperaturer mellom 25° og 38 °C.[11]
Demografi
Folketellingen i 2010 registrerte rundt 9,58 millioner mennesker, godt over alle offentlige anslag.[13] Området Jakarta dekker 662,33 km2, noe som gir en befolkningstetthet på 14 464 personer/km2 og den niende største urbane befolkningstetthet i verden.[14] Tilflytting fra distriktene rundt opphever i stor grad virkningen av familieplanleggingsprogrammene.[15] Befolkningen økte fra 1,2 millioner i 1960 til 8,8 millioner i 2004, og dette tallet dekker bare byens lovlige innbyggere. Befolkningen i storbyområdet Jakarta er 28 019 545.[16] Definisjonen av storbyområdet Jakarta er riktignok utdatert siden Indonesias president Yudhoyono vurderer å utvide den til å omfatte områder som Purwakarta og Sukabumi,[17] sammen med en mulig flytting av statlige funksjoner til områder hvor tettheten er lavere, og dermed bedre samordningen av offentlige etater i hovedstadsregionen. Med en slik definisjon overgår befolkningen lett 30 millioner basert på tallene fra folketellingen i 2010.[16] AdministrasjonKota eller kotamadya (byer) og distrikter i Jakarta Offisielt er Jakarta ikke en by, men en provins med spesiell status som hovedstad i Indonesia. Den har en guvernør (istedenfor en ordfører), og er delt inn i flere regioner (byer) med egne administrative systemer. Som en provins er det offisielle navnet på Jakarta Daerah Khusus Ibukota Jakarta («Den spesielle hovedstadsregionen Jakarta»), som på indonesisk forkortes til DKI Jakarta. Jakarta er delt inn i fem kota eller kotamadya («byer» - tidligere kommuner), hver ledet av en ordfører - og et distrikt (kabupaten) ledet av en regent. I august 2007 holdt Jakarta sitt første valg til guvernørstolen, tidligere ble byens guvernører utnevnt av det lokale bystyret. Dette var en del av et landsomfattende desentraliseringsinitiativ, noe som skal åpne for direkte lokalvalg i flere områder.[18] Byene / kommunene i Jakarta er:
Den eneste distriktet (kabupaten) i Jakarta er:
ØkonomiØkonomien er nært knyttet til finansiell tjenesteyting, handel og industriproduksjon. Industriproduksjonen er spredt over flere felter, med større sektorer innen produksjon av elektronikk, biler, kjemikalier, maskinteknikk og bioteknologi.[25] Jakarta er den mest luksuriøse og travleste byen i Indonesia, og i 2009 hadde 13 % av befolkningen i Jakarta en inntekt per hode på mer enn 108 000 000 rupiyah (10 000 US-dollar).[26] Samtidig er Jakarta en by med store kontraster og store forskjeller mellom fattig og rik. En ny lov fra 2007 forbyr å gi penger til tiggere, gatemusikanter og gateselgere, det ble forbudt å sette opp bosetninger på elvebredder og langs motorveier, og spytting og røyking på offentlig transport kan resultere i bøter. Rengjøring av frontruter og tips for å dirigere trafikk i veikryss vil også bli straffet. Kritikere av den nye lovgivningen hevder at slike lover vil være vanskelig å håndheve og de har en tendens til å overse den desperate fattigdommen for mange av hovedstadens innbyggere.[27] Etter en idé implementert i Singapores Orchard Road i 2011 sa Jakartas administrasjon at de ville begrense parkering på gaten på Jl Hayam Wuruk (Haram Wuruk St) og Jl Gajah Mada i Sentral-Jakarta. De sa også at de ville fjerne ulovlige selgere og tiggere fra fortau og gater i området.[28] I praksis har disse tiltakene bare vært delvis vellykket. TurismeDe fleste av de besøkende til Jakarta er innenlandske turister fra hele Indonesia. Som inngangsporten til Indonesia, fungerer Jakarta ofte som stop-over for utenlandske besøkende på vei til populære indonesiske turistmål som Bali og Yogyakarta. I tillegg til monumenter, landemerker og museer rundt Medan Merdeka og Jakartas gamleby, inkluderer turistattraksjonene Taman Mini Indonesia Indah, Ragunan Zoo, det gamle havneområdet Sunda Kelapa og Ancol Dreamland-komplekset i Jakartabukta. Samferdsel Som en av de mest befolkede byene i verden, sliter Jakarta med transportproblemer.[29] VeitransportTil tross for at det finnes flere brede veier sliter Jakarta med trafikkorker på grunn av tung trafikk, særlig i det sentrale forretningsstrøket. Mye av årsaken ligger i at utbedringer i veinettet tidligere i stor grad ble utført med tanke på privatbilisme.[30] For å redusere tallet på trafikkorker, har noen av de største veiene i Jakarta en 'tre i en' regel i rushtiden. Denne regelen ble introdusert i 1992, og la ned forbud mot å ha færre enn tre passasjerer i hver bil på visse veier til visse tider.  Tuktuker, kalt bajaj, sørger for lokal transport i bakgatene i noen deler av byen. Fra tidlig på 1940-tallet til 1991 var de en vanlig form for lokal transport i byen. I 1966 ble det estimert at det opererte 160 000 rickshawer i byen; så mye som 15% av Jakartas arbeidstakere holdt på med rickshawkjøring. I 1971 ble rickshawer forbudt på hovedveiene, og kort tid senere prøvde styresmaktene å gjennomføre et totalforbud. Dette reduserte antallet vesentlig, men fjernet dem ikke helt fra trafikkbildet. En særlig aggressiv kampanje for å fjerne dem i 1990 og 1991 var vellykket, men under den økonomiske krisen i 1998 returnerte noen da kontrollforsøkene fra styresmaktene ble mindre effektive.[31] Selv om motorsykkeltaxier, kalt ojeks, ikke er en offisiell form for offentlig transport kan de bli funnet i hele Indonesia og i Jakarta. De er spesielt nyttige på overfylte urbane veier og i trange smug hvor andre biler ikke kommer fram. I november 2011 ble Taxijek lansert i Jakarta. Det er i hovedsak en taxi, men med en motorsykkel istedenfor en bil. Foruten taksameter og selskapets identitetskort, har passasjeren tilgang til en hjelm, engangshårnett til å bruke under hjelmen og en ekstra regnfrakk. I motsetning til vanlige ojeker er har taxijeks lov til å gå inn inngjerede kvartaler og de krever vanligvis en lavere pris.[32] Jernbane og vannveierFlere jernbanelinjer betjener Jakarta og kobler byen til naboregionene; Depok og Bogor i sør, Tangerang og Serpong i vest, og Bekasi, Karawang, og Cikampek i øst. I rushtiden overstiger tallet på passasjerer systemets kapasitet kraftig og opphoping er vanlig. Det ble planlagt en énskinnebane gjennom byen, og en del av det var allerede under bygging, da prosjektet stoppet i 2004. Det ble offisielt gitt opp i 2008, hovedsakelig på grunn av mangel på investorer til å finansiere det hele. Hvis det hadde blitt gjennomført ville monorailen ha bestått av to linjer. Et tolinjers metrosystem er foreslått, med en nord-sør linje mellom Kota og Lebak Bulus, uten forbindelser til de kansellerte monoraillinjene, og en øst-vest linje, som vil kobles til nord-sør linjen på Sawah Besar Station. Når det står ferdig vil det være en kombinasjon av t-bane og forhøyede spor. Byggingen startet i april 2012 og de første 15,2 kilometrene mellom Hotel Indonesia og Lebak Bulus og nord-sør linjen er planlagt å være operativt innen 2016.[33] Den 6. juni 2007 åpnet Vannveien, en ny båttjeneste langs Ciliwungelva.[29][34] På grunn av den store mengden flytende søppel som satte seg fast propellen er den ikke lenger i drift. Varierende vannstand i den tørre og den våte årstiden var også en medvirkende faktor til nedleggelse. Lufttransport Soekarno-Hatta internasjonale flyplass (CGK) er den viktigste flyplassen i Jakarta, og Indonesias hovedport til omverden. Den blir benyttet av både private og kommersielle flyfraktere og kopler Jakarta med andre indonesiske byer og internasjonale reisemål. Den er Indonesias travleste flyplass med over 47 millioner passasjerer årlig. Den andre flyplassen, Halim Perdanakusuma internasjonale flyplass (HLP) betjener mest private flygninger samt fly med regjeringsmedlemmer og presidenten. VennskapsbyerJakarta har flere vennskapsbyer rundt om i verden:
Referanser
Eksterne lenker
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.svg)
