PROFILPELAJAR.COM

Attilio Ariosti
Født	5. nov. 1666; Bologna
Død	1729 ; London
Beskjeftigelse	Komponist, munk, viola d'amore player, skribent, sanger, organist, cembalist
Periode	Barokkmusikk
	Musikalsk karriere
Sjanger	Opera
Instrument	Viola d'amore
	Attilio Ariosti på Commons

Attilio Ariosti (1666–1729) var en italiensk komponist, hovedsakelig av operaer.

Liv og virke

Ariosti ble født inn i en middelklassefamilie og fikk fiolin-, orgel- og komposisjonsundervisning. I 1689 trådte han inn i minorittordenen, ble diakon i 1692 og fikk samme år organistposten ved kirken S. Maria dei Servi i Bologna. Etter at han komponerte noen oratorier, fikk han de første kontaktene i teaterverdenen.

De første operaene fikk han oppført i Venezia i 1697. Fra 1697 til 1703 var han hoffkomponist ved Sophie Charlotte av Hannovers hoff i Lietzenburg ved Berlin. Her komponerte han operaene La fede ne tradimenti, L'inganno, vinto della costanza og Mars und Irene. Ellers skrev han ved hoffet forskjellige arier, kantater og kammerkonserter.

På grunn av en fysisk konfrontasjon med overhoffkapellmesteren måtte han forlate Schloss Charlottenburg i året 1703.^[11] Deretter var han en kort tid ansatt ved hoffet i Anjou. Mellom 1703 og 1709 tjenestegjorde han som keiser Josef I av Det tysk-romerske rikes østerrikske generalagent for Italia.

Etter 1715 opplevde han store suksesser i Paris og London som først ble overtruffet da Georg Friedrich Händel entret scenen. I 1719 samarbeidet Ariosti og Händel i Royal Academy of Music. Arisosti skrev drama, var sanger, spilte cello og cembalo, men favorittinstrumentet hans var viola d'amore, og det var dette instrumentet han spilte mellom aktene i Amadigi di Gaula 12. juli 1716 som Händels første kjente framføring i London.

Arisosti skrev 21 solosonater for viola d'amore som vanligvis blir kalt «Stockholm-sonatene» da den eneste bevarte kilden for de fleste av dem oppbevares i Statens Musikbibliotek i Stockholm. Disse verkene viser en utpreget sans for humor og overraskende harmonier, og en kreativ bruk av stillhet.

Verk

Ariosti skrev rundt 25 operaer, opprinnelig etter forbilder av Jean-Baptiste Lully, senere av Alessandro Scarlatti. Han skrev også rundt fem oratorier og en rekke kantater og instrumentalverk.

Operaer
- Tirsi, i samarbeid med Antonio Lotti og Antonio Caldara, libretto av Apostolo Zeno (Venezia 1696)
- Erfile, libretto av Giambattista Neri (Venezia 1697)
- Atys o L'inganno vinto dalla costanza, pastoralt drama, libretto av Ortensio Mauro (Berlin 1700)
- La fede ne' tradimenti, libretto av Gerolamo Gigli (Berlin 1701)
- Le Fantome Amoreux, Einakter, libretto av Ortensio Mauro (Berlin 1701)
- La più gloriosa fatica di Ercole, Libretto von Pietro Antonio Bernardoni (Wien 1703)
- Mars und Irene, et syngespill med libretto av Christian Reuter (Berlin 1703)
- Il bene dal male (Wien 1704)
- I gloriosi presagi di Scipione Africano, libretto av Donato Cupeda (Wien 1704)
- Marte placato, libretto av Pietro Antonio Bernardoni (Wien 1704)
- Il Danubio consolato, libretto av Pietro Antonio Bernardoni (Wien 1707)
- La gara delle antiche eroine ne' Campi Elisi, libretto av Silvio Stampiglia (Wien 1707)
- Amor tra nemici, libretto av Pietro Antonio Bernardoni (Berlin 1708, som Almahide London 1710)
- La Placidia, libretto av Pietro Antonio Bernardoni (Wien 1709)
- Tito Manilo, libretto muligens av Nicola Francesco Haym (London 1717)
- Caio Marzio Coriolano, libretto av Nicola Francesco Haym etter Pietro Pariati (London 1723)
- Il Vespasiano, libretto av Nicola Francesco Haym etter Giulio Cesare Corradi (London 1724)
- Aquilio consolo – Friedrich Chrysander tilskrev Ariosti denne (London 1724)
- Artaserse, libretto av Nicola Francesco Haym etter Apostolo Zeno og Pietro Pariati (London 1724)
- Dario, libretto etter Francesco Silvani (London 1725)
- Lucio Vero, imperator di Roma, libretto etter Apostolo Zeno (London 1727)
- Teuzzone, libretto etter Apostolo Zeno (London 1727)

Ballettmusikk
- La Festa del Hymeneo, libretto av Ortensio Mauro (Berlin 1700)

Oratorier
- La Passione, libretto av C. Arnoaldi (Modena 1693, Wien 1694)
- Santa Rodegonda, regina di Francia, libretto av Giambattista Taroni (Bologna 1694)
- Le profezie di Eliseo nell'assedio di Samaria, libretto av Giambattista Neri (Bologna 1704)
- La madre de Maccabei (Wien 1704)
- Nabucodonosor, libretto av Pietro Antonio Bernardoni (Bologna 1706)

Instrumentalmusikk
- Divertimenti da Camera for fiolin og cello (Bologna 1695)
- 57 satser for viola d'amore, utgitt under tittelen Recueil de Pièces pour la Viol d'Amour. Den eneste kilden er en avskrift av den svenske komponisten Johan Helmich Roman som studerte i London 1716–1721, dvs på samme tid som Ariosti oppholdt seg der. Avskriften befinner seg i dag i det kongelige musikkbiblioteket i Stockholm.

Referanser

^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Attilio Malachia Ariosti, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ariosti-attilio-malachia, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Discogs, Discogs artist-ID 1381088, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Ariosti,_Attilio, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6417432, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1780976^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Trove, oppført som Attilio Malachia Ariosti, Trove person-ID 1076196, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ CONOR.BG, CONOR.BG ID 46281061^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NUKAT, oppført som Attilio Malachia Ariosti, NUKAT autoritetspost n2009161590^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118503944, besøkt 12. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stiftung Preußische Schlösser und Gärten in Berlin-Brandenburg, München, London, New York 1999, ISBN 3-7913-2225-7, s. 248 ff.