Oratorium (kirkelatin, «bedehus», av latin orare, «be») er et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor. I motsetning til en opera er der ikke kulisser, kostymer og skuespill i et oratorium. Med hensyn til musikalsk stil og form følges de to genrer dog tett sammen, bortsett fra at korstykker forekommer hyppigere i et oratorium enn i en opera. Oratoriets glansperiode var på 1600- og 1700-tallet.^[1]

De fleste oratorier har bibelske temaer, men mange komponister, især Georg Friedrich Händel, har skrevet oratorier om verdslige emner fra gresk og romersk mytologi. Emnet er ofte alvorlig og betydningsfullt. Det kan være verdens skapelse eller Jesu liv eller en av de klassiske helter eller profeter.

Handlingen i et oratorium er ofte innskrenket til et minimum. Noen oratorier inneholder ikke noen egentlig fortelling. I et oratorium er fortellingens formål ikke så meget dramatisk som estetisk: gjennom fortellingen struktureres verket musikalsk og får betydning.

En oratorium inneholder vanligvis:

• En ouverture
• Arier
• Ensembler
• Resitativer som driver handlingen forover
• Korstykker som skaper stemning og bidrar til det storladne inntrykk. Der gjøres ofte bruk av pauker og trompeter på i korene.

Det best kjente oratorium er antagelig Georg Friedrich Händels Messias. Andre kjente oratorier omfatter Samson av Händel, Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach, Skapelsen av Joseph Haydn, Elias av Felix Mendelssohn og Oedipus Rex av Igor Stravinskij.