Apostolo Zeno (1668–1750) var en italiensk dikter, librettist og lærd som også var av betydning som litteraturhistoriker, kritiker og bibliograf.
Liv og virke
Apostolo Zeno ble født inn i en gammel venetiansk adelsfamilie. Farens navn var Pier Antonio Cornaro. Moren, Caterina Sevastò, stammet fra Candia, hovedstaden på det venetianske Kreta. Faren døde da Apostolo var liten, og han vokste opp hos morens svoger, biskopen av Capodistria.
Zeno arbeidet mye med historie, filologi og numismatikk og var medstifter av kvartalsskriftet Giornale de’ letterati d’Italia (1710) og av Accademia degli Animosi (1691) som hadde som mål å gjenopprette «den gode smak». Fra 1696 skrev han libretti for operahusene i Venezia, Milano og Pratolino, til dels i samarbeid med Pietro Pariati.
I 1718 reiste Zeno til Wien der han som hoffdikter og -historiker på ny samarbeidet med Pariati.
Zeno var også myntekspert i den keiserlige myntsamlingen. Da Pietro Metastasio ble utnevnt til hoffdikter i 1729, vendte Zeno tilbake til Italia og konsentrerte seg helt om numismatikken.
Stil
Zeno tilstrebet en opphøyet, verdig stil i henhold til de tre aristoteliske prinsipper. Stykkene skulle vekke tilskuernes medfølelse og frykt, og formidle moralske retningslinjer. I de tidlige verkene finnes det enkelte komiske trekk, men senere gikk han vekk fra slike virkemidler. Mytologiske temaer behandlet han sjelden, da han foretrakk historisk og eksotisk stoff. Han var alltid nøye med å oppgi sine kilder.
Selv om librettiene utgjør en stor del av Zenos oeuvre og ble tonesatt en rekke ganger, regnet han dem som av underordnet betydning, da han følte seg begrenset av å måtte underholde publikum. Han ønsket heller å forfølge mer moralsk høyverdige mål.
