Toje har vært medlem av Det europeiske vitenskapsakademiets utvalg for unge forskere.[8] I 2010 ble han oppnevnt i statsråd som medlem av Inkluderingsutvalget, hvor han var leder for dialogarbeidet. I 2014 var han medlem av Forsvarsdepartementets uavhengige ekspertgruppe om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig.[9]
Etter eget utsagn tilhører Toje den nyklassiske realismen innen internasjonal politisk teori.[10] Som akademiker er Toje mest kjent for å ha videreutviklet «transatlantic bargain»-tesen, hvor han argumenterer for at USAs nærvær gjennom NATO og europeisk integrasjon i form av EU utgjør et såkalt "integrert kompleks".[11] I 2010 utgav han boken The European Union as a Small Power: After the Post-Cold War.
Politisk syn
Toje er en uttalt tilhenger av nasjonalstaten, fri markedsøkonomi og kulturkonservatisme.[12] Han skriver i introduksjonen til boken Jernburet fra 2014:
«Selv er jeg hva du kanskje kan kalle en ‘tørrlagt liberaler’. Jeg har mistet min ungdoms overbevisning om at frihet trumfer alle andre hensyn og at ‘markedets usynlige hånd’ vil korrigere all ubalanse. Jeg mener vi har en arv det er vår plikt å bevare og å bære videre. Når jeg gransker mine egne tilbøyeligheter, ser jeg en tredeling: Jeg tenderer mot å være ‘rød’ i sosiale spørsmål, liberal i økonomiske henseender og konservativ når det gjelder kultur og politikk.»
I februar 2018 ble han av FrPs stortingsgruppe innstilt som kandidat til Nobelkomiteen.[17]
I 2017 tok han dissens i det regjeringsoppnevnte Utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring (Brochmann 2-utvalget). Han hevdet at fortsatt høy innvandring vil føre til at etniske nordmenn kommer i mindretall og at dette vil få en dramatisk effekt på norsk kultur.[18][19]
Toje skrev 19. februar 2022 i Dagens Næringsliv «Jeg sier ikke at Ukrainas sak er svak. Jeg sier bare at deres sak ikke er vår sak» noen dager før Russlands invasjon av Ukraina. Han trakk i kronikken blant annet i tvil USAs etterretning om Russlands planer for invasjon av Ukraina.[20] Senere (29. september 2022) skrev han i E24 «Ukraina har en god sak. Russland har ikke rett på noen del av landet. Moskva kan ikke tillates å komme ut av dette med noe som minner om seier.»[21]
^Toje, Asle (19. februar 2022). «Kronikk: Kan vi få se filmen denne gangen?». www.dn.no. Besøkt 17. mars 2022. «Nok en gang turer USA frem med referanser til etterretning som de ikke vil dele med noen, som skal vise at et russisk angrep er nær forestående. President Biden var så blodtørstig i sine prognoser at Ukrainas president måtte be ham dempe seg.»
Toje, Asle (2008). «Conceptualising Europe’s Strategic Actorness, the EU as a Small Power». Journal of European Integration (på engelsk) (2): 199–215.
Toje, Asle (2008). «The Consensus‐Expectations Gap – explaining Europe’s ineffective Foreign Policy». Security Dialogue (på engelsk) (1): 121–141.
Toje, Asle (2005). «The 2003 European Union Security Strategy – a Critical Appraisal». European Foreign Affairs Review (på engelsk) (1): 117–134.
Toje, Asle (2003). «The First Casualty in the War Against Terror, the Decline of NATO and Europe’s Reluctant Coming of Age». European Security (på engelsk) (2): 78–92.
Toje, Asle (2002). «Ethics in Foreign Policy: Bridging the Gap between Theory and Practice». Cambridge Review of International Affairs (på engelsk) (1): 6–9.