Aachenkatedralen sett fra nord om kvelden. Den eldste delen av kirken (bygget i år 800) har en oktogonal form og ses i midten. Den gotiske del til venstre i bildet ble oppført ca. 1350.
Aachenkatedralen (på tysk også kalt Aachener Münster eller Kaiserdom) i byen Aachen, Nordrhein-Westfalen er katedral i Aachen bispedømme i Tyskland. Kirken er viet til jomfru Maria. Dagens kirke består av flere deler: Den karolingiskeoktogon er det viktigste bidrag til den karolingiske renessanse. Den er omgitt av flere senere påbygninger. Blant disse er den gotiske korhallen i øst, vestverket og enkelte sidekapeller. Det var Karl den store som startet byggingen av slottskirken i år 786. Han ble begravet i kirken i 814, hvor hans etterlevninger fortsatt finnes. Kirken ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1978.
Historie
Katedralen har fått sitt nåværende utseende gjennom mer enn ett årtusen med bygging. Den eldste del er slottskapellet med den oktogone domen, som senere ble utvidet til katedralen slik vi ser den idag. Kapellet var ved oppføringen den største offentlige bygningen nord for alpene. Arkitekturen har innslag av klassiske, bysantinske og tysk-franske elementer.
Kroningshallen (Aula Regia) er oppført på 1300-tallet og regnes som en del av det originale anlegget. Hallen er idag en del av rådhuset.
Byen Aachens viktigste periode startet ved Karl den stores overtakelse av byen i 768. Aachen ble snart residens (pfalz) for keiseren i varme perioder på våren. Kirken var deretter fra 936 til 1531 kroningskirke for 30 konger i det tysk-romerske riket.[1]
Karl den store ble kanonisert to hundre år etter sin død. For å klare den enorme tilstrømmingen av pilegrimer ble det i 1414,[2] etter 60 års byggetid, innviet en stor korhall.[1] Korhallen er formet som et stort glasskapell i forlengelse av oktogonen.
I katedralen vises sakrale mesterverk av senklassisistisk, karolingisk, ottoniansk og staufiansk stil, og blant disse finner vi noen unike som «Lothairs kors», «Bysten av Karl den store» og «Persephone sarcohagus».
Karl den stores grav ble i år 1000 åpnet av Otto III da graven ble funnet. En senere historie, fortalt av Otho av Lomello, forteller at kroppen ble funnet i oppsiktsvekkende god stand, sittende på marmortronen, kledd i sin keiserlige drakt, med kronen på hodet, evangeliet liggende åpen i fanget og septer i hånden. Et stort maleri der Otto og andre adelige betrakter den døde keiseren ble malt på veggen i det store rommet i rådhuset, og da graven ble åpnet igjen i 1165, denne gang av keiser Fredrik I Barbarossa, ble levningene plassert i en skulpturert sarkofag av parisisk marmor.[3] Levningene fikk ligge i sarkofagen fram til år 1215 da Fredrik II plasserte dem i en kiste av gull og sølv.
