Weissenhofsiedlung (tysk: Weißenhofsiedlung) er et område i Stuttgart som ble påbegynt i 1927 med arbeiderboliger, under ledelse av arkitekt Ludwig Mies van der Rohe. Disse boligområdene ble oppført under en internasjonal boligmesse og blir ansett som et viktig ledd i utviklingen av modernistisk arkitektur. Initiativtaker til utstillingen var Deutscher Werkbund.
Området besto av totalt 60 boliger fordelt på 21 bygninger av varierende størrelse, og som ble tegnet av flere av datidens mest innflytelsesrike arkitekter. Hovedansvaret hadde Ludwig Mies van der Rohe.
UNESCO vedtok i 2016 å oppføre to av husene tegnet av Le Corbusier (hvorav ett i samarbeid med Pierre Jeanneret) på listen over verdens kulturarv, i samleoppføringen Le Corbusiers arkitektoniske verker.[1] I tillegg til husene i Weissenhofsiedlung ble det oppført på listen også andre hus tegnet av Le Corbusier, i Argentina, Belgia, Frankrike, India, Japan og Sveits, som del av hans arkitektoniske verker.
Historie
Weissenhofsiedlung ble oppført som en del av Deutscher Werkbunds utstilling Die Wohnung, som ble arrangert i Stuttgart 1927.[2] Bygningene i området er relativt unisont utformet med tidstypiske karaktertrekk som hvitpussede fasader, takterrasser og bærende strukturer i betong. Hele byggeprosessen var banebrytende, og viste mye av det som skulle komme, som for eksempel prefabrikerte byggeelementer og innflytelse fra brukerne på utforming av boligene.
Mange av husene ble vesentlig skadet under den andre verdenskrigen og i dag finnes 11 av de 21 opprinnelige bygningene.
I 2006 ble ett av Le Corbusiers hus i Weissenhofsiedlung opprettet som museum.
