Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineraletkalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonatCaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen. Steinen har en utstrakt bruk som materiale til skulpturer og bygninger, og har i tillegg en mengde andre bruksområder. Det er også store forekomster av marmor i Norge.
Innen kunsthistorie og arkeologi brukes marmor som betegnelse også på andre steinarter som brukes i skulptur og arkitektur, inkludert sandstein og granitt. Det er mange marmortyper hver med tydelige overflateegenskaper, tekstur og farge, inkludert Creole, Carrara, Parian, Yule, Vermont, Pentelic og Etowah-marmor, blant mange andre.[1][2]
Opprinnelse
Marmor dannes når de sedimentære bergartenekalkspat eller dolomitt smelter og siden forsteines igjen, noe som betyr at marmor er en metamorf bergart. Utgangspunktet kan for eksempel være avsetninger på havbunnen av skjell og skalldyr som er forsteinet til kalkstein. Temperaturen og trykket som er nødvendig for å danne marmor ødelegger vanligvis eventuelle fossiler og sedimentær tekstur i den opprinnelige steinen.
Farger
Ren, hvit marmor dannes ved metamorfose av veldig ren kalkstein. De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller jernoksid.
Den berømte italienske marmoren fra Carrara er helt hvit og har sin opprinnelse som kalkspat. Den har vært brukt til marmorskulpturer siden oldtiden. Marmor har vært favorittmaterialet til greske og romerske billedhoggere og arkitekter, og er blitt et kulturelt symbol for tradisjon og forfinet smak. I folketradisjonen assosieres marmor med det astrologiske tegnet tvillingene. Ren hvit marmor er også symbol på renhet, udødelighet og står for suksess i utdanning.
Marmor i Norge
Marmor fra Fauske i Nordland.Lag av svart marmor i hornfels fra Hurum i Asker, Akershus.
Akselberg i Brønnøy kommune har pågående uttak av kalkspatmarmor. Brønnøy Kalk AS åpnet dagbrudd her i 1998. Kalken grovknuses og sendes med båt til Hustadmarmor i Elnesvågen. Kalken brukes som fyllstoff og bestrykningsmiddel i papirindustrien.[5] Brønnøy har og forekomster av grønnstripet serpentitt-marmor, kjent som tundramarmor, som blir brukt som prydstein.[6]
Eide på Nordmøre har hatt marmoruttak i «over 100 år». Marmoren er grå, svart og hvit, eller rosa og hvit. I dag tas marmor ut av fjellet til bygningsstein, men i liten målestokk. I flere tiår er det bare blitt tatt ut kalk fra fjellet.
Fauske har den mest kjente marmorforekomsten i Norge. Denne marmoren er kalkspatmarmor. Der tas flere fargevarianter av marmor ut av fjellet: Hvit og rød, hvit og grønn, hvit og blå, hvit og sort. Tre av variantene markedsføres med handelsnavnene Coloritt, Antique Fonce og Norwegian Rose. Fauskemarmoren brukes mest innendørs som bygningssten.[7]
Porsgrunn hadde et uttak av en gråblå marmor som hadde handelsnavnet Hove marmor. Den var rik på fossiler. Rådhuset i Århus er bekledt med porsgrunnmarmor.
Snåsa har en liten produksjon av blålig/grå marmor med lysere (hvite) striper. Den består av kalkspat / dolomitt og har handelsnavnet Blå Olav.
Terråk har en marmorforekomst med marmor som består av kalkspat / dolomitt. Fargene er i grønt, blått, brunt og hvitt. Denne marmoren har et rolig mønster med myke overganger sett fra kløvsiden. Bustsiden får et mer urolig mønster, med striper og skiftninger i struktur og farge.
