Senterungdommen, tidligere Bygdefolkets Ungdomsfylking og Senterungdommens Landsforbund, er ungdomsorganisasjonen til Senterpartiet.[2] Siden 19. november 2022 er Andrine Seppola leder i Senterungdommen. i arbeidsåret 2023/2024 er Nils Forren politisk nestleder, Erik Lillebakken organisatorisk nestleder og Halvard Brundtland internasjonal leder.[3]
Politikk
Senterpartiet og Senterungdommen er ikke tilhenger av noen av de store ideologiene (eksempelvis sosialisme og liberalisme). Senterungdommen er et sentrumsparti, plassert mellom ytterpunktene på høyre–venstre-aksen.[trenger referanse] Desentralisering av makt er et viktig prinsipp i Senterungdommens politikk. Senterungdommen vil bygge samfunnet nedenfra, og mener at avgjørelser bør bli tatt på et lavest mulig nivå, av de menneskene avgjørelsene gjelder.
Senterungdommen mener at alle skal ha like muligheter uansett hvor man bor i landet. Større likestilling av forskjellige grupper i samfunnet er også en viktig sak. Et annet grunnprinsipp i Senterungdommens politikk handler om en bærekraftig forvaltning av norske ressurser. For å bidra til å løse dagens miljøutfordringer vil Senterungdommen blant annet ta i bruk flere fornybare energikilder, bedre tilbudet innen kollektivtransport, samt bidra til å synliggjøre konkrete tiltak hver enkelt kan bidra med i sitt nærmiljø. Senterpartiet og Senterungdommen vil redusere Norges klimautslipp med 30 prosent innen 2020.
Senterungdommen og Senterpartiet er motstandere av norsk EU-medlemskap. Partiet mener at Norge har friheten til å styre sin egen politikk utenfor EU, samtidig som det gir landet muligheten til å ta internasjonalt lederskap i arbeidet for bedre miljø og en mer rettferdig verden.
Senterungdommen mener at Norge, på lik linje med andre land, må ta et medansvar for flyktninger og forfulgte. Det må skje på en kontrollert måte, slik at man kan ta vare på de som kommer til landet på en best mulig måte. Senterpartiet og Senterungdommen vil at Norges utviklingsbistand skal minst være 1,5 prosent av BNI.
«Hjem for en 50-lapp» og «Lappen som valgfag» er to enkeltsaker Senterungdommen har arbeidet mye for.[trenger referanse] «Hjem for en 50-lapp» er innført i alle fylker i Norge i dag.[trenger referanse] «Lappen som valgfag» har blitt innført som et prøveprosjekt på seks videregående skoler, og det er under planlegging flere andre steder.
Historie
Tidlig på året i 1948 ble det avholdt en konferanse på Konnerudkollen, og det var dette som ble starten på ungdomsarbeidet i Bondepartiet. I året forut hadde generalsekretær i Bondepartiet, Einar Hovdhaugen, reist rundt og lagt grunnlaget for om lag 200 slike ungdomsgrupper.
Partiet var på dette tidspunktet det eneste, med unntak av Kristelig Folkeparti som ikke hadde egen ungdomsorganisasjon. I forbindelse med Bondepartiets landsmøte i mars i 1949 ble det bestemt at en skulle forsøke å etablere en slik organisasjon. Den 14. mars ble det holdt et konstituerende møte i Ingeniørenes Hus i Oslo. Dette var forberedt av et landsarbeidsutvalg med formannen fra Oppland-gruppen, Sverre Vaule fra Biri. På møtet ble det laget forslag til vedtekter for en egen organisasjon.
Til stede på møtet var også representanter for de svenske og finske organisasjonene, riksdagsmennene Ahti Karjalainen fra Finland og Gunnar Erichsson fra Sverige.
På møtet ble det uttrykt en del skepsis til om tiden var inne for en egen organisasjon. Enkelte mente man fortsatt var for svak. Men det vektigste argumentet var at man var redd for å danne en konkurrerende organisasjon til andre ungdomsorganisasjoner på landsbygda, slik som Norges Bygdeungdomslag og Noregs Ungdomslag. På den andre siden trakk man frem at det var viktig at Bondepartiet fikk en egen slagkraftig ungdomsbevegelse.
Et annet spørsmål var navnet på organisasjonen. Det kom forslag om Bygdefolkets Ungdomsfylking, Bygdefolkets politiske Ungdomsfylking, Bondeoartiets Ungdomsgrupper, Bygdefolkets Ungdomsforbund og Bondepartiungdommen. Det ble til slutt det første nevnte forslaget som gikk av med seieren i avstemningen.
Til formannsvervet var det to kandidater; Sverre Vaule og Per Borten. Vaule ble valgt med 17 stemmer mot 16 stemmer som ble avgitt for Borten. De andre styremedlemmene ble Hans Tvedten fra Vestfold, Karl Haugen fra Trøndelag, Magny Müller fra Hedmark og Kåre Løfsgård som studieleder. Løfsgård ble med dette den første landssekretæren for Bygdefolkets Ungdomsfylking, en jobb han hadde i fem år.
Et par år etter stiftelsesmøtet var det om lag 170 lokallag i BUF, med særlig mange lag på Østlandet og i Trøndelag. Organisasjonsarbeidet gikk noe senere på Vestlandet og Sørlandet.
^Garvik, Olav (18. februar 2022). «Senterungdommen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. juni 2022. «Senterungdommen er Senterpartiets ungdomsorganisasjon. Den ble stiftet 14. mars 1949 under navnet Bygdefolkets Ungdomsfylking og endret navn til Senterungdommens Landsforbund i 1962.»
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2021. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.
