Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra å opleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfund. Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevisstheten. Ned med partipolitikken og klassekampen. Frem med det frie levende samfund.[1]
Samfundspartiet var et kristen-korporativistisk, holistisk politisk parti først og fremst organisert rundt forfatteren Bertram D. Brochmann. Partiet ble stiftet den 14. januar 1933 og hadde aldri noen formell struktur, hvilket ga Brochmann stort spillerom. Brochmann ble innvalgt på Stortinget fra Bergen i 1933 og gjorde seg blant annet bemerket ved å nekte å ta imot godtgjørelse for sitt verv på Stortinget. Samfundspartiet, ved Brochmanns vararepresentant Gjert E. Bonde, var også det eneste partiet som stemte mot tvangssterilisering av medlemmer av romanifolket i 1934.[2] Partiet ønsket en gjennomgripende revisjon av den rådende økonomiske teorien, og oppslutningen kan blant annet forklares med alminnelig tvil og usikkerhet under den økonomiske krisen i 30-åra.
Ved valget i 1936 mistet Brochmann stortingsplassen, men partiet ble fortsatt representert gjennom Sigurd H. Jacobsen, innvalgt fra Nordland. Da okkupasjonen kom i 1940 valgte partiet å oppløse seg selv. Selv om Brochmann tok avstand fra Vidkun Quisling, ble både han og flere av hans tilhengere seinere dømt i landssvikoppgjøret. Samfundspartiet ble ikke representert på Stortinget etter krigen, men fikk representanter i Bergen bystyre ved valgene i 1945 og 1947 og stilte til Stortinget for siste gang i 1949.
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2021. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.