PROFILPELAJAR.COM

SS «Europa»
	Generell info
Skipstype	Dampskip
Bygget	19. mar. 1930 ved Blohm und Voss (byggenr. 479)
Flaggstat	Tyskland
IMO‑nr.	5607332
	Tekniske data
Lengde	282,77 meter
Bredde	30,65 meter
Dypgående	6,5 meter
Toppfart	27 knop
	SS «Europa» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

SS «Europa», senere SS «Liberté», IMO 5607332, var et tysk atlanterhavsskip bygget for Norddeutscher Lloyd (NDL) for å seile i den transatlantiske passasjerruten. Hun og hennes søsterskip, SS «Bremen» var de to mest avanserte passasjerskip i sin tid, utstyrt med damp-turbin motorer og de deltok i den internasjonale konkurransen om Atlanterhavets blå bånd.^[1]

Historie

Konstruksjon

SS «Europa» ble bygget i 1929 og sammen med søsterskipet SS «Bremen» som var det nest største skipet til Norddeutscher Lloyds flåte med sine 50 000 brutto tonn. De ble begge drevet med avanseurte høyhastighets-dampturbiner og ble bygget med Bulbbaug og hadde en lav strømlinjeformet profil. SS «Europa» og søsterskipt SS «Bremen» ble bygget for en marsjfart på 27.5 knop, (om lag 59 km/t) slik at en tur over Atlanterhavet tok 5 dager. Dette gjorde at rederiet kunne opptrettholde Atlanterhavsruten med to ukentlige turer, en prestasjon som tidligere krevde tre skip.

«Europa» ble sjøsatt ved Blohm & Voss-verftet i Hamburg onsdag 15. august 1928. «Europa» var ment å bli ferdigstilt våren 1929, men om morgenen den 26. mars 1929 brøt det ut brann mens hun fremdeles lå på beddingen. Brannen raserte hele dagen, og det var først om kvelden at brannen kom under kontroll. Skipets turbiner ble sterkt skadet, og også resten av skipet hadde fått betydelige skader. Etter lange diskusjoner mellom verftet og rederiet ble det besluttet å reparere skipet. Etter elleve måneder var skipet ferdig den 22. februar 1930.^[2] Brannårsaken ble aldri klarlagt.

Atlanterhavets blå bånd

SS «Europa» foretok sin jomfrutur til New York 19. mars 1930. På reisen til New York tok hun Atlanterhavets blå bånd fra SS «Bremen» med en gjennomsnittsnttfart på 27,91 knop (om lag 59 km/t) og en overfartstid på 4 dager, 17 timer og 6 minutter. Under reisen ble mange av passasjerene plaget av sot som kom ut av skipets lave skorsteiner. Problemet ble løst ved å øke skorsteinenes høyde med 1,6 meter, selv om det da reduserte hennes lave profil. Etter at skorstene ble forandret kom det ingen flere klager.^[3] Hun beholdt Det Blå bånd til SS «Bremen» gjenerobret det i juni 1933.^[1]

Fly ombord

I likhet med «Bremen» hadde «Europa» et lite sjøfly som ble skutt ut fra en katapult på det øvre dekket mellom skorstene. Flyet tok av fra skipet og landet i sjøflyhavnen i Blexen. Piloter og teknikere fikk erfaring som senere ble brukt da tyske krigsskip ble utstyrt med fly, og var også til nytte for Luftwaffe.

Katapulten ble fjernet fra «Bremen» og «Europa» etter noen få år fordi det var for dyrt og komplisert.

Andre verdenskrig

«Europa» var inaktiv under det meste av Andre verdenskrig. Det var planer om å bruke henne som transportskip under Operasjon Sjøløve til den planlagte invasjonen av Storbritannia, for senere å bli ombygget til hangarskip.^[4] Ingen av disse planene ble realisert.

I 1945 ble hun beslaglagt av de Allierte og tatt i bruk som troppetransportskip under navnet USS «Europa» [(AP-177).).^[1] USA krevde skipet som krigserstatning 8. mai 1945 og ga fartøyet til den amerikanske marinen. 25. august 1945 ble kom hun under kaptein B. F. Perrys kommando. «Europa» forlot Bremerhaven 11. september 1945 for å gå til Southampton i England. Der tok hun ombord 4 500 amerikanske soldater som skulle transporteres hjem til USA. De ankom New York 24. september. Etter ombygging for å øke kapasiteten som troppetransportskip foretok hun to reiser til Southampton for å bringe amerikanske tjenestemenn og soldater tilbake til USA. Den 15. mars 1946 seilte hun fra New York til Kirkwall på Orknøyene, og videre til Bremerhaven hvor hun fortøyde 24. mars ^[5] SS «Europa»s opprinnelige elektrisitetsnett som var av høy kvalitet ble byttet ut med dårlige erstatninger på grunn av materialknapphet under krigen førte til at hun ble plaget av mindre branner. Også flere alvorlige sprekker i skroget ble oppdaget.^[1] Hun ble dekommisjonert 2. mai 1946 og overdratt til USAs utenriksdepartement 8. juni 1946 og ble senere overført til Frankrike som delvis krigserstatning.^[5]

SS «Liberté»

Det franske linjerederiet Compagnie Générale Transatlantique (CGT), kjent som French Line, fikk «Europa» til erstatning for SS «Normandie» og sendte henne til Le Havre for ominnredning slik at hun skulle få rederiets stil. Den mest åpenbare endringen var at skorstenene ble hevet og skiftet farge fra NDLs gule til CGTs røde med svarte topper. Den 8. desember 1946 slet hun seg fra fortøyningene og kolliderte med vraket av SS «Paris». Dette resulterte i betydelige skader på skroget.^[6]

Hun ble hevet i april 1947 og slept til verftet Chantiers de l'Atlantique i Saint-Nazaire for reparasjoner. Hun fikk ytterligere skader da det brøt ut brann ombord i oktober 1949. Dette resulterte i skade på en del av områdene passasjerene skulle oppholde seg i.^[1] Etter fem år og to nestenulykker la hun ut på jomfruturen til New York under sitt nye navn, SS «Liberté» den 2. august 1950.^[7] Hun ble i den franske linjens tjeneste fram til 1962, etter at de hadde satt den 66 000-bruttoregistertonns store SS «France» i fart i 1962.

Da «Liberté» ble lagt opp i 1962 hadde hun vært i CGTs tjeneste i 11 år som det fremste transatlantiske skipet. I 1963 ble hun kondemnert.

SS «Liberté» spilte en fremtredende rolle i Jane Russell-filmen The French Line. «Liberté» opptrådte også i åpningen av filmen Gift med en millionær i 1953, samt i de siste scenene i den klassiske filmen Sabrina med Audrey Hepburn og Humphrey Bogart fra 1954.^[8]