Reggio er lokalisert i Den italienske halvøyas «støveltå», beliggende på Messinastredets østkyst og skilt fra øya Sicilia av Messinastredet. Byen ligger i skråningen av Aspromonte, et langt, forrevet fjellmassiv som strekker seg oppover fra midten av regionen. Som det tredje økonomiske senteret på det italienske fastlandet i sør, har selve byen en befolkning på mer enn 185 000 spredt over 235 km² mens det hurtigvoksende urbane området utgjør 260 000 innbyggere. Rundt 560 000 lever i metropolitiske området (storbyområdet), anerkjent i 2009 av den italienske republikk som en metropol.[3]
Som et betydelig urbant sentrum i regionen har byen sterke historiske, kulturelle og økonomiske bånd til den sicilianske byen Messina som med ferje ligger bare 20 minutter unna på andre siden av Messinastredet. Til sammen utgjør de to nærliggende byene en formidabel befolkningskonsentrasjon.[4] Reggio er den eldste byen i regionen, og til tross for den grunnleggelse i oldtiden, Rhégion (gresk: Ῥήγιον) var en viktig og blomstrende polis (bystat) i Magna Graecia, har byen i dag et moderne urbant system Det ble opprettet grunnet det ødeleggende jordskjelvet den 28. desember1908 som ødela det meste av byen. Regionen er preget av både jordskjelv og tsunami.
Byen er et betydelig økonomisk senter for regionale tjenester og transport langs de sørlige kystene av Middelhavet. Reggio di Calabria har internasjonal flyplass og båtforbindelse med Messina og Malta. Byen er sentrum for et svært fruktbart landbruksområde med mildt klima, med produksjon av olivenolje, vin, sitrusfrukter og grønnsaker. Typisk er produksjon av eterisk olje fra bergamottappelsin.
Reggio, sammen med Napoli og Taranto, har et av de mest betydningsfulle arkeologiske museum, det prestisjebetonte Nasjonale arkeologiske museum for Magna Græcia, dedikert antikkens greske bosetning i sørlige Italia. Det huser blant annet de berømte Riacekrigerne, et sjeldent eksempel på gresk bronseskulptur og som også har blitt et av symbolene på byen. Byen har relativt nylig opprettede universiteter: Università degli Studi Mediterranea di Reggio Calabria («Middelhavsuniversitet i Reggio Calabria», opprettet 1968) og Università per Stranieri («Universitetet for fremmede», 1921)[5] Det er også et kunstakademi (åpnet i 1967) og et musikkonservatorium (opprettet i 1927).
Byens sentrum, som består hovedsakelig av bibliotekbygninger, har en lineær utvikling langs kysten med parallell gater, og promenaden er bestrødd med sjeldne magnoliaer og eksotiske palmer, vitnemål på dets greske opprinnelse, «bergamottbyen», som er eksklusivt kultivert i regionen; og «Fata morgana-byen», et optisk fenomen synlig i Italia kun fra sjøsiden av Reggio. Byen var en av de italienske kandidatene til å bli Europeisk kulturhovedstad for 2019.[6]
Etymologi
I løpet av sin 3 500 år lange historie har Reggio ofte fått nytt navn. Hvert navn samsvarer med byens viktige historiske faser:
Recion (leses Rekion), navnet opptrer på de fleste oldtidsmynter funnet i Reggio.[7]
Erythrà (gresk: Ερυθρά, «Den røde»), den førgreske, italiske befolkningen
Rhégion (Ῥήγιον, «Kongens odde»), den greske byen fra arkaisk tid (begynte ved stedet Pallantiòn, dagens Punta Calamizzi) og tiden under Magna Grecia, fra 700- til 200-tallet f.Kr.
Febèa (Foebea, høytidelig dedikert til Apollon), en kort periode under Dioneges II på 300-tallet f.Kr.
Regium, byens første latinske navn, på 200- og 100-tallet f.Kr., deretter Rhegium.
Rhègium Julium (Reggio Giulia), som en adelig romersk by i keisertiden.
Rivàh, det arabiske navnet under den korte okkupasjonen av emiratet Sicilia, mellom 900- og 1000-tallet
Rìsa, under normannere, mellom 1000- og 1100-tallet.
Reggio eller Regio, det vanlige italienske navnet fra middelalderen av.
Règgio di Calàbria, navnet benyttet før Italias samling (for å skille det fra Reggio di Lombardia eller di Modena – lokalisert i nordlige Italia – som ble omdøpt til Reggio nell'Emilia).
Toponymet for byen er kanskje avledet fra det kalabriansk ord Rec (i betydningen «konge») eller kanskje fra det greske régnȳmi i referanse til stredet mellom Calabria og Sicilia som et «brudd» på landet.
