Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers (sanskrit: ārya­daśa­sāhasrikā­prajñā­pāramitā­nāma­mahā­yāna­sūtra eller daśasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra,^[1] devanāgarī: र्यदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्न्ममह्य्नस्त्र eller दअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ eller ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་པ།, wylie: 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri ba zhes bya ba theg pa chen po'i mdo eller sher phyin khri pa,^[2] mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tümen silüg-tü kemekü yeke kölgen sudur^[3]) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er en av de største mahāyānasūtraene, og inngår i den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā.^[4] Den regnes også som en del av «den store prajñāpāramitāsūtraen».

Teksten er inndelt i 33 kapitler og opptar bind 31 og 32 i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན) i Derge Kanguyr i den tibetanske buddhistiske kanon. Oversettelsen til tibetansk ble foretatt under regjeringstiden til Trisong Detsen (742-796) av den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé i samarbeid med inderne Jinamitra, Prajñāvarman og Śilendrabodhi. Originalen var et sanskritmanuskript fra Nepal. Omkring 1600 ble teksten oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregeti Guusi Chorji.^[3] Teksten er ikke bevart på sanskrit og er fraværende i den kinesiske buddhistiske kanon.

Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon».^[5] En mer forklarende oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». I mahāyānabuddhistiske retninger regnes prajñāpāramitā som den sjette av seks pāramitās. I lotussūtraen^[6] og det rene lands sūtra^[7] er de seks pāramitās oppregnet slik:^[a]

• dāna pāramitā (generøsitet)
• śīla pāramitā (moral)
• kṣānti pāramitā (tålmodighet)
• vīrya pāramitā (energi)
• dhyāna pāramitā (meditasjon)
• prajñā pāramitā (visdom)

Prajñāpāramitā står sentralt i en ontologisk lære om «tomheten» (śūnyatā) som har funnet sin utforming innenfor skolene madhyamaka,^[11] zen^[12] og dzogchen.^[13] Prajña er å innse at alle fenomener er flyktige og forgjengelige fordi de er tomme for egen eksistens (svabhāva).^[12] Som hjelp i meditasjon bruker prajñāpāramitātekstene numeriske lister (mātŗka) fra de skolastiske abhidharma-tekstene.^[14]

Den rytmiske gjentagelsen av disse numeriske listene er det som gir prajñāpāramitātekstene deres enorme størrelse. Litt forenklet kan vi si at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers på mange områder er den samme teksten som prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers; forskjellen er antall gjentagelser av numeriske lister.^[15] Og på samme måten er prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers og prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers ytterligere utvidelser. Dette er et overforenklet utsagn, for det er også andre forskjeller på innholdet i disse fire tekstene (og til dels store forskjeller i innholdet mellom utgavene i 18 000 og 25 000 vers^[16]), men vi kan nevne at omkring 85 000 av versene i utgaven på 100 000 vers, består av slike gjentagelser.^[15]

Pālikanonen definerer paññā (prajñā) som innsikt i virkelighetens sanne natur, nemlig anitya (uforgjengeligheten), dukkha (lidelsen), anātman (mangelen på et selv) og śūnyatā.^[17] I prajñāpāramitātekstene blir det i tillegg til prajñā (visdom), lagt vekt på karuṇā (medlidenhet). Dette er to egenskaper som kreves av en bodhisattva.^[18]

Både pālikanonen og den store prajñāpāramitāsūtraen deler Buddha's fjerde edle sannhet – den 8-delte veien, opp i etiske regler (śila), kontemplasjon (samādhi) og visdom (prajña).^[19] Prajña i denne forbindelse er erkjennelsen av eksistensens fire «generelle tilstander» (samyāna-lakṣaṇa):^[b]

• Alle ting som er dannet av årsaker er forgjengelige
• Alle ting som er forgjengelige er forbundet med lidelse
• Alle ting er anātman (uten noe permanent selv)
• Nirvāna er fredfylt

Prajñāpāramitā er også navnet på en kvinnelig bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen.^[21] I Kina er hun noen ganger blitt identifisert som identisk med Guānyīn.^[c] Som en kvinnelig frelseskikkelse og et symbol på moderlighet, er hun sentral i retningen det rene land.^[22] I Tibet personifiseres prajñãpāramitā med Avalokiteśvara (Chenrezig).^[23]

Hvis vi leser Edward Conze, kan vi få inntrykk av at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers er en ren utvidelse (i form av gjentagelser av numeriske lister) av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.^[5] Dette er i så fall en misforståelse. I denne artikkelen legger vi til grunn at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers snarere er en komprimert og forkortet form av de tre større sūtraene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers; dette ble også gjort av den japanske orientalisten Ryfishé Hitaka ved universitetet i Kyūshū i 1958^[24] og da teksten for første gang ble oversatt til engelsk i 2018.^[1]

Teksten er inndelt i 33 kapitler og opptar bind 31 (ga, folioene 1b-91a) og 32 (nga, folioene 92b-397) i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན) i Derge Kanguyr i den tibetanske buddhistiske kanon. Oversettelsen til tibetansk ble foretatt under regjeringstiden til Trisong Detsen (742-796) av den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé i samarbeid med inderne Jinamitra, Prajñāvarman og Śilendrabodhi. Originalen var et sanskritmanuskript fra Nepal. Omkring 1600 ble teksten oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregeti Guusi Chorji.^[3] Den utgjør bind 45 i den mongolske Ulan Bator Kanguyr.

Teksten er ikke bevart på sanskrit eller i noen annen indoarisk språkdrakt. Den kjennes heller ikke i noen oversettelse til kinesisk. Den er derfor fraværende i prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng og finnes ikke i Taishō Shinshū Daizokyō, i Tripitaka Koreana eller i noen annen utgave av den kinesiske buddhistiske kanon.

Edward Conze betvilte derfor at teksten var autentisk, og antydet at sūtraen kan ha blitt satt sammen i Tibet.^[25] Dette er likevel usannsynlig, da den i stil og innhold stemmer overens med de tre største versjonene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers. Den er også svært forskjellige fra de genuine tibetanske tekstene som ble satt sammen i det 9. århundre, da den ble opplistet i katalogen Denkarma (ldan dkar ma).^[26] Situ Paṇchen’s katalog over Degé (Derge) Kangyur inneholder kolofonen til denne sūtraen, og forteller at den ble oversatt til tibetansk av Jinamitra, Prajñāvarman og oversetteren Nanam Yeshé Dé.^[27]

Ryfishé Hitaka hevdet at teksten er en urgelmessig og fordreid versjon av de tre lengste sūtraene;^[28] dette var likevel ikke basert på en detaljert analyse av sūtraen selv, som er en kompakt og koherent omarbeidelse av de lengste versjonene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers. Teksten har mer til felles med disse tekstene enn med prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.

Den norske indologen Sten Konow (1867–1948) var den første som tok denne sūtraen på alvor i et pionerarbeid fra 1941, hvor han rekonstruerte sanskrit-teksten i de to første kapitler.^[29] Disse kapitlene ramser opp de 367 aspekter av fenomener (dharma, ཆོས།, chos), meditative erfaringer, attributter av årsaker og virkninger, og den gevinst (prāpti, ཐོབ་པ།, thob pa) som utgjør essensen av sūtraene, og Konow sammenlignet dem med de som finnes i andre prajñāpāramitāsūtraer og mahāyānatekster overhodet.^[30] Med hensyn til den uvanlige oppramsingen av 78 mindre kjennetegn, i stedet for 80, påpekte han at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers «kan representere et tidlig forsøk», som er eldre enn nummereringen i mahāvastu, lalitavistaraḥsūtraen og mahāvyutpatti, som alle synes å nedstamme fra en felles kilde.^[30] Hvis dette er riktig, er det enda et bevis på at teksten ikke er en tibetansk konstruksjon som ble skapt etter det 9. århundre. Mahāvastu ble for eksempel samlet mellom det 2. og det 4. århundre e.Kr.

I 2018 ble prajñãpãramitãsūtraen i 10 000 vers for første gang oversatt til et vestlig språk (engelsk) i sin helhet av Padmakara Translation Group^[31] under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche and Pema Wangyal Rinpoche.^[32] Som hjelp under oversettelsen, har de identifisert parallelle passasjer på sanskrit i to utgaver av sanskritmanuskripter av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, utgitt av Nalinaksha Dutt (1893–1971) i 1934^[33] og av Takayasu Kimura fra 1986 til 2007.^[34] Sistnevnte har også et trespråklig vokabular. Ellers har Conze’s materiale vært viktig, deriblant hans ordbok for Prajñā­pāramitālitteraturen,^[35] og hans sammensatte oversettelse av de lengre sūtraene.^[36]

I Dergé Kangyur (སྡེ་དགེ བཀའ་འགྱུར) fra 1733 inngår teksten i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན) eller prajñā­pāramitā, som er en underavdeling av mahāyānasūtraene eller mdo (མདོ།). Den er tekst nr 12 og opptar folioene 1b.1–91a.7 i bind 31 (ག, Ga) og folioene 92b.1–397a.7 i bind 32 (ང, Nga).^[2][37]

I katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter ved universitetet i Tōhoku som ble publisert av Hukuju Ui^[38] og Yensho Kanakura, er den tekst nr 11. Nummereringen i disse katalogene er merket med «Tōh.» (Tōhoku).

Teksten er delt opp i 38 seksjoner: To innledende seksjoner (a1-a2), 33 kapitler (i 34 bampos) og tre avsluttende seksjoner (c1-c3). Utgaven i Dergé Kangyur har ingen illustrasjoner, og består av 789,5 sider.^[39]

Folio 1b.1-1b.2 i bind 31 inneholder en tittelbeskrivelse (a1) og en religiøs hyllest fra forfatteren (a2):^[39]

seksjon	Teksten
a1
	རྒྱ་གར་སྐད་དུ ཨཱརྱ་ད་ཤ་སཱ་ཧ་སྲི་ཀཱ་པྲཛྙཱ་པཱར་མི་ཏཱ་ནཱ་མ་མ་ཧཱ་ཡཱ་ན་སཱུ་ཏྲ། rgya gar skad du Ar+ya da sha sA ha sri kA pradz+nyA pAr mi tA nA ma ma hA yA na sU tra/
	På det indiske språk: Ārya daśasāhasrikā prajñāpāramitā nāma mahāyāna sūtra
	བོད་སྐད་དུ འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ bod skad du 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo
	På det tibetanske språk: Den edle mahāyānasūtraen kalt prajñāpāramitā i 10 000 vers
a2
	སངས་རྒྱས་དང་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་ཐམས་ཅད་ལ་ཕྱག་འཚལ་ལོ sangs rgyas dang byang chub sems dpa' thams cad la phyag 'tshal lo
	Hyllest til alle buddhaene og bodhisattvaene!

Etter hyllesten følger teksten bam​po ​dang ​po (བམ་​པོ་​དང་​པོ), «første bampo», og selve sūtraen begynner.^[39]

Kapittel	Bampo	Seksjon	Bind/Folio
Tittelen		a1	Bind 31, folio 1b.1
Forfatterens hyllest		a2	Bind 31, folio 1b.1-1b.2
1. གླེང་​གཞིའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​དང་​པོ། gleng gzhi'i le'u zhes bya ste dang po Introduksjon. Første kapittel med «pragmatiske fortellinger»	1. བམ་​པོ་​དང་​པོ། bam​po ​dang ​po Første bampo (1b.1-11b.7)	b1	Bind 31, folio 1b.1-11b.7
2. ཆོས་​ཐམས་​ཅད་​ཀྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​གཉིས་​པ། chos thams cad kyi le'u zhes bya ste gnyis pa Andre kapittel med tittelen «Alle fenomener»	2. བམ་​པོ་​གཉིས་​པ། bam​po ​gnyis ​pa Andre bampo (11b.7-23b.3)	b2	Bind 31, folio 11b.7-19a.7
3. མངོན་​པར་​ཞེན་​པ་​མེད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བ་​སྟེ་​གསུམ་​པ། mngon par zhen pa med pa'i le'u zhes ba ste gsum pa Tredje kapittel med tittelen «Ikke-fiksering»	3. བམ་​པོ་​གསུམ་​པ། bam​po ​gsum ​pa Tredje bampo (23b.3-30b.4)	b2, b3	Bind 31, folio 19a.7-29a.4
4. རྣལ་​འབྱོར་​གྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཞི་​པ། rnal 'byor gyi le'u zhes bya ste bzhi pa Fjerde kapittel med tittelen «Forening»	4. བམ་​པོ་​བཞི་​པ། bam​po ​bzhi ​pa Fjerde bampo (30b.4-45b.1)	b3, b4	Bind 31, folio 29a.5-39a.5
5. བྱང་​ཆུབ་​སེམས་​དཔའི་​ཚིག་​བླ་​དགས་​ཀྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ལྔ་​པ། byang chub sems dpa'i tshig bla dgas kyi le'u zhes bya ste lnga pa Femte kapittel med tittelen «Betegnelse på en bodhisattva»	5. བམ་​པོ་​ལྔ་​པ། bam​po ​lnga ​pa Femte bampo (45b.2-56b.5)	b4, b5	Bind 31, folio 39a.5-54a.1
6. བསླབ་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​དྲུག་​པ། bslab pa'i le'u zhes bya ste drug pa Sjette kapittel med tittelen «Trening»	6. བམ་​པོ་​དྲུག་​པ། bampo ​drug ​pa Sjette bampo (56b.5-68a.1)	b5, b6	Bind 31, folio 54a.1-65a.4
7. མི་​དམིགས་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བདུན་​པ། mi dmigs pa'i le'u zhes bya ste bdun pa Syvende kapittel med tittelen «Ikke-anholdelse»	7. བམ་​པོ་​བདུན་​པ། bam​po ​bdun ​pa Syvende bampo (68a.1-79a.7)	b6, b7	Bind 31, folio 65a.4-75b.3
8. སྐྱོན་​མེད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བརྒྱད་​པ། skyon med pa'i le'u zhes bya ste brgyad pa Åttende kapittel med tittelen «Modenhet»	8. བམ་​པོ་​བརྒྱད་​པ། bam​po ​brgyad ​pa Åttende bampo (79a.7-91a.6)	b7, b8	Bind 31, folio 75b.4-85b.3
9. ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​དགུ་​པ། pha rol tu phyin pa bstan pa'i le'u zhes bya ste dgu pa Niende kapittel med tittelen «Undervisning»	9. བམ་​པོ་​དགུ་​པ། bam​po ​dgu ​pa Niende bampo (92b.1-103b.4)	b8, b9	Bind 31, folio 85b.4- Bind 32, folio 97b.5
10. མངོན་​པར་​ཤེས་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​པ། mngon par shes pa'i le'u zhes bya ste bcu pa Tiende kapittel med tittelen «Ekstrasensoriske krefter»	10. བམ་​པོ་​བཅུ་​པ། bam​po ​bcu ​pa Tiende bampo (103b.4-114b.4)	b9, b10	Bind 32, folio 97b.5-109a.5
11. མི་​གནས་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​གཅིག་​པ། mi gnas pa'i le'u zhes bya ste bcu gcig pa Ellevte kapittel med tittelen «Ikke-varighet»	11. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཅིག་​པ། bampo ​bcu ​gcig ​pa Ellevte bampo (114b.4-125a.4)	b10, b11	Bind 32, folio 109a.5-120b.7
12. ཏིང་​ངེ་​འཛིན་​གྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​གཉིས་​པ། ting nge 'dzin gyi le'u zhes bya ste bcu gnyis pa Tolvte kapittel med tittelen «Meditativ stabilitet»	12. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཉིས་​པ། bampo ​bcu ​gnyis ​pa Tolvte bampo (125a.4-137a.5)	b11, b12	Bind 32, folio 120b.7-134a.7
13. ནམ་​མཁའ་​ལྟ་​བུ་​ཞེས་​བྱ་​བའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཅུ་​གསུམ་​པ། nam mkha' lta bu zhes bya ba'i le'u ste bcu gsum pa Trettende kapittel med tittelen «Liksom verdensrommet»	13. བམ་​པོ་​བཅུ་​གསུམ་​པ། bam​po ​bcu ​gsum ​pa Trettende bampo (137a.5-148a.5)	b12, b13	Bind 32, folio 134a.7-144b.4
14. འོང་​བ་​དང་​འགྲོ་​བ་​མེད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​བཞི་​པ། 'ong ba dang 'gro ba med pa'i le'u zhes bya ste bcu bzhi pa Fjortende kapittel med tittelen «Verken kommende eller gående»	14. བམ་​པོ་​བཅུ་​བཞི་​པ། bam​po ​bcu ​bzhi ​pa Fjortende bampo (148a.5-159a.1)	b13, b14	Bind 32, folio 144b.4-156a.2
15. བཟོད་​པའི་​ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​ལྔ་​པ། bzod pa'i pha rol tu phyin pa'i le'u zhes bya ste bcu lnga pa Femtende kapittel med tittelen «Den transcendentale perfeksjon av toleranse»	15. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​ལྔ་​པ། bam​po ​bcwo ​lnga ​pa Femtende bampo (159a.2-171a.6)	b14, b15	Bind 32, folio 156a.2-165b.4
16. རྣལ་​པར་​རྟོག་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​དྲུག་​པ། rnal par rtog pa'i le'u zhes bya ste bcu drug pa Sekstende kapittel med tittelen «Konseptuelle forestillinger»	16. བམ་​པོ་​བཅུ་​དྲུག་​པ། bam​po ​bcu ​drug ​pa Sekstende bampo (171a.6-181b.6)	b15, b16	Bind 32, folio 165b.4-174a.6
17. ཕན་​ཡོན་​གྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​བདུན་​པ། phan yon gyi le'u zhes bya ste bcu bdun pa Syttende kapittel med tittelen «Fordeler»	17. བམ་​པོ་​བཅུ་​བདུན་​པ། bam​po ​bcu ​bdun ​pa Syttende bampo (181b.6-194a.1)	b16, b17	Bind 32, folio 174a.6-187b.5
18. རྣམ་​པར་​དག་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​བརྒྱད་​པ། rnam par dag pa'i le'u zhes bya ste bcu brgyad pa Attende kapittel med tittelen «Renhet»	18. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​བརྒྱད་​པ། bam​po ​bcwo ​brgyad ​pa Attende bampo (194a.1-205b.2)	b17, b18	Bind 32, folio 187b.5-199a.3
19. བྱེད་​པ་​པོ་​དང་​བྱེད་​པ་​པོ་​མེད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​བཅུ་​དགུ་​པ། byed pa po dang byed pa po med pa'i le'u zhes bya ste bcu dgu pa Nittende kapittel med tittelen «Agenter og ikke-agenter»	19. བམ་​པོ་​བཅུ་​དགུ་​པ། bam​po ​bcu ​dgu ​pa Nittende bampo (205b.2-217b.1)	b18, b19	Bind 32, folio 199a.3-211a.4
20. ཡོན་​ཏན་​གྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​པ། yon tan gyi le'u zhes bya ste nyi shu pa Tjuende kapittel med tittelen «Opplyste attributter»	20. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​པ། bam​po ​nyi ​shu ​pa Tyvende bampo (217b.1-227b.3)	b19, b20	Bind 32, folio 211a.4-223a.2
21. སྔ་​ལྟས་​ཀྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​གཅིག་​པ། snga ltas kyi le'u zhes bya ste nyi shu gcig pa Tjueførste kapittel med tittelen «Tidlige indikasjoner»	21. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཅིག་​པ། bam​po ​nyi ​shu ​gcig ​pa Tjueførste bampo (227b.3-237b.2)	b20, b21	Bind 32, folio 223a.2-234b.5
22. བསྒོམ་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​གཉིས་​པ། bsgom pa'i le'u zhes bya ste nyi shu gnyis pa Tjueandre kapittel med tittelen «Kultivering»	22. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཉིས་​པ། bampo ​nyi ​shu ​gnyis ​pa Tjueandre bampo (237b.2-252b.3)	b 21, b22	Bind 32, folio 234b.5-247b.3
23. སྤང་​བ་​མེད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​རྩ་​གསུམ་​པ། spang ba med pa'i le'u zhes bya ste nyi shu rtsa gsum pa Tjuetredje kapittel med tittelen «Ikke-aksept og ikke-benektelse»	23. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གསུམ་​པ། bam​po ​nyi ​shu ​gsum ​pa Tjuetredje bampo (252b.3-266a.6)	b22, b23	Bind 32, folio 247b.3-262b.6
24. དང་​པོ་​འཇུག་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​རྩ་​བཞི་​པ། dang po 'jug pa'i le'u zhes bya ste nyi shu rtsa bzhi pa Tjuefjerde kapittel med tittelen «Innledende engasjement»	24. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བཞི་​པ། bam​po ​nyi ​shu ​bzhi ​pa Tjuefjerde bampo (266a.6-278b.7)	b23, b24	Bind 32, folio 262b.6-275b.7
25. ཐབས་​ལ་​མཁས་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​ལྔ་​པ། thabs la mkhas pa'i le'u zhes bya ste nyi shu lnga pa Tjuefemte kapittel med tittelen «Kyndige midler»	25. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​ལྔ་​པ། bampo ​nyi ​shu ​lnga ​pa Tjuefemte bampo (278b.7-291a.1)	b24, b25	Bind 32, folio 275b.7-287a.7
26. རྗེས་​སུ་​ཡི་​རང་​བའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​རྩ་​དྲུག་​པ། rjes su yi rang ba'i le'u zhes bya ste nyi shu rtsa drug pa Tjuesjette kapittel med tittelen «Glede»	26. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​དྲུག་​པ། bam​po ​nyi ​shu ​drug ​pa Tjuesjette bampo (291a.1-302a.4)	b25, b26	Bind 32, folio 287a.7-299b.3
27. ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པ་​དྲུག་​པོ་​དག་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​བདུན་​པ། pha rol tu phyin pa drug po dag ste nyi shu bdun pa Tjuesyvende kapittel med tittelen «Full oppnåelse»	27. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བདུན་​པ། bampo ​nyi ​shu ​bdun ​pa Tjuesyvende bampo (302a.4-314a.1)	b26, b27	Bind 32, folio 299b.3-311a.5
28. མཚན་​ཉིད་​མི་​འདྲ་​བའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​བརྒྱད་​པ། mtshan nyid mi 'dra ba'i le'u zhes bya ste nyi shu brgyad pa Tjueåttende kapittel med tittelen «Ulikt definerbare egenskaper»	28. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བརྒྱད། bampo nyi ​shu ​brgyad Tjueåttende bampo (314a.1-326a.2)	b27, b28	Bind 32, folio 311a.5-324b.2
29. ཆོས་​ཀྱི་​སྦྱིན་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​དགུ་​པ། chos kyi sbyin pa'i le'u zhes bya ste nyi shu dgu pa Tjueniende kapittel med tittelen «Den hellige doktrines gave»	29. བམ་​པོ་​ཉི​ཤུ་​དགུ། bampo nyi ​shu ​dgu Tjueniende bampo (326a.2-338b.4)	b28	Bind 32, folio 324b.2-341a.1
	30. བམ་​པོ་བམ་​པོ་​ཉི་ bampo sum ​cu Trettiende bampo (338b.5-349b.7)	b29
30. རང་​བཞིན་​གྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​པ། rang bzhin gyi le'u zhes bya ste sum cu pa Trettiende kapittel med tittelen «Iboende eksistens»	31. བམ་​པོ་​སུམ་​ཅུ་​གཅིག ​bampo sum ​cu ​gcig Trettiførste bampo (350a.1-359b.5)	b30, b31	Bind 32, folio 341a.1-351a.3
31. ཕྱིར་​མི་​སྡོག་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​གཅིག་​པ། phyir mi sdog pa'i le'u zhes bya ste sum cu gcig pa Trettiførste kapittel med tittelen «Irreversibilitet»	32. བམ་​པོ་སུམ་​ཅུ་​གཉིས། bampo sum ​cu ​gnyis Trettiandre bampo (359b.5-370b.7)	b31, b32	Bind 32, folio 351a.3-367a.5
32. མངོན་​པར་​བྱང་​ཆུབ་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​གཉིས་​པ། mngon par byang chub pa'i le'u zhes bya ste sum cu gnyis pa Trettiandre kapittel med tittelen «Oppnåelsen av manifest opplysning»	33. བམ་​པོ་སུམ་​ཅུ་​གསུམ། bampo sum ​cu ​gsum Trettitredje bampo (371a.1-384b.2)	b32, b33	Bind 32, folio 367a.5-378a.3
33. མཇུག་​སྡུད་​ཀྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​གསུམ། mjug sdud kyi le'u zhes bya ste sum cu gsum Trettitredje kapittel med tittelen «Konklusjon»	34. བམ་​པོ་སུམ་​ཅུ་​བཞི། bampo sum ​cu ​bzhi Trettifjerde bampo (384b.3-397a.5)	b34	Bind 32, folio 378a.3-397a.5
Avslutning		c1	Bind 32, folio 397a.5-397a.6
Oversetterens kolofon		c2	Bind 32, folio 397a.6
Avsluttende sitat fra sanskrit		c3	Bind 32, folio 397a.7

Folio 397a.5-a.7 i bind 32 inneholder en avsluttende seksjon (c1), en kolofon (c2) og et avsluttende sitat på sanskrit (c3):^[39]

seksjon	Teksten
c1	འཕགས་​པ་​ཤེས་​རབ་​ཀྱི་​ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པ་​ཁྲི་​པ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​ཐེག་​པ་​ཆེན་​པོའི་​མདོ་​རྫོགས་​སོ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo rdzogs so/
	Og her avsluttes den edle mahāyānasūtraen kalt prajñāpāramitā i 10 000 vers.
c2	རྒྱ་​གར་​གྱི་​མཁན་​པོ་​ཛིན་​མི་​ཏྲ་​དང་​། པྲ་​ཛྙཱ་​ཝར་​མ་​དང་​། ཞུ་​ཆེན་​གྱི་​ལོ་​ཙྪ་​བ་​བན་​དེ་​ཡེ་​ཤེས་​སྡེས་​ཞུས་​ཏེ་​གཏན་​ལ་​ཕབ་​པ། rgya gar gyi mkhan po dzin mi tra dang /_pra dz+nyA war ma dang / zhu chen gyi lo ts+tsha ba ban de ye shes sdes zhus te gtan la phab pa/
	Denne oversettelsen ble utgitt og redigert av de indiske læremestrene Jinamitra og Prajñāvarman, i samarbeid med sjefsredaktøren og oversetteren, munken Yeshé Dé.
c3	ཡེ་​དྷ་​རྨ་​ཧེ་​ཏུ་​པྲ་​བྷ་​ཝཱ་​ཧེ་​ཏུ་​ནྟེ་​ཥཱནྟ་​ཐཱག་​ཏོ་​ཧྱ་​ཝད་​ཨཏ། ཏེ་​ཥཱ་​ཉྩ་​ཡོ་​ནི་​རོ་​དྷ་​ཨེ་​ཝཾ་​བཱ་​དཱི་​མ་​ཧཱ་​ཤྲ་​མ་​ཎཿ། ye d+ha rma he tu pra b+ha wA he tu n+te ShAn+ta thAg to h+ya wad ata/ te ShA ny+tsa yo ni ro d+ha e waM bA dI ma hA shra ma NaH/
	ye dharmā hetuprabhavā hetun teṣāṃ tathāgato bhavat āha teṣāṃ ca yo nirodho evaṃ vādī mahāśramaṇaḥ [ye svāhā] «En hvilken som helst hendelse som oppstår fra en årsak, har Tathā­gata fortalt oss årsaken til, og de store hederlige asketene har også undervist om deres opphør.»

Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers er revidert i henhold til Abhisayamayālaṃkāra, «ornamentet av erkjennelser», en kommentar av Maitreyanātha (ca 270-350 e.Kr.). Abhisayamayālaṃkāra er en hellig tekst innenfor tibetansk buddhisme som oppsummerer de store prajñāpāramitāsūtraene i form av åtte erkjennelser (alaṃkāras):

• Forståelsen av alle fenomener (sarvākāra­jñāna, rnam mkhyen)
• Forståelsen av alle aspekter av veien (mārga­jñatā, lam gyi rnam pa shes pa nyid)
• Forståelsen av allvitenhet (sarva­jñatā, thams cad shes pa nyid)
• Klar erkjennelse av alle fenomener (sarvākārābhi­sambodha, rnam kun mngon rdzogs rtogs pa)
• 5. Kulminasjonen av klar erkjennelse (mūrdhābhi­samaya, rtse mor phyin pa’i mngon rtogs)
  • 1. Dens kjennetegn
  • 2. Veksten
  • 3. Stødig posisjon
  • 4. Fullstendig stabilisering av tenkningen
  • 5. Veien av å se
  • 6. Veien av utvikling
  • 7. Den uhindrede konsentrasjon
  • 8. De 16 feiltagelser
• 6. Seriell klar erkjennelse
• 7. Klar erkjennelse på et øyeblikk
• 8. Attributtene til dharmakāya

Orientalisten Edward Conze (1904–1979) utga i 1985 en oversettelse av «den store prajñāpāramitāsūtraen».^[36] I denne oversettelsen har han kategorisert tekstens kapitler i henhold til inndelingen i Abhisamayālaṃkāra.^[40] Conze har i så måte skapt en viss klarhet og forståelse i prajñāpāramitālitteraturens skremmende og uoversiktlige labyrint, men på den andre siden kan hans tilnærmingsmåte etterlate seg forvirring og uklarhet.^[41]

«Den store prajñāpāramitāsūtraen» er ikke én enkelt tekst, men en fellesbetegnelse på fem forskjellige tekster i henholdsvis 100.000, 25.000, 18.000, 10.000 og 8.000 vers – i tillegg til en sjette tekst som kun er bevart på kinesisk. Conze hentet materiale fra fire av disse tekstene og satte sammen disse «puslespillbrikkene» til én enkelt tekst. I så måte har han faktisk utgitt en tekst som ikke eksisterer. Under sitt arbeide, har han dessuten unnlatt utgaven i 10.000 vers og den sjette teksten som bare finnes på kinesisk.^[41]

I sin oversettelse presenterer han «den store prajñāpāramitāsūtraen» med 83 kapitler. Denne kapittelinndelingen har han hentet fra prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers, slik den er bevart på sanskrit i Gilgitmanuskriptene.^[40] Den kinesiske oversettelsen av prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers (tekst nr 3 i prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng) har imidlertid 31 kapitler, og den tibetanske versjonen i Kangyur har 87 kapitler og 60 seksjoner.^[42] Conze benyttet seg ikke av den kinesiske versjonen, men tok kun for seg den tibetanske versjonen. Conze har inndelt prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers etter folionumrene i bind 26–28 i Narthang Kangyur (datert fra 1730 til 1732). Han brukte ikke den tibetanske inndelingen i 87 kapitler, men presset «malen» på 83 kapitler inn i den tibetanske versjonen ved å kun oppgi folionummer.^[40]

Den tibetanske versjonen av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, har 76 kapitler og 78 seksjoner.^[42] Det finnes videre fire forskjellige kinesiske versjoner i henholdsvis 90, 27, 33 og 85 kapitler. Conze har unnlatt å benytte den tibetanske eller de kinesiske versjonene, og har i stedet brukt sanskritmanuskriptet Ms. Add 1628, som befinner seg i universitetsbiblioteket i Cambridge University. Han betraktet dette manuskriptet som det mest nøyaktige eksemplaret på sanskrit.^[40] Dette eksemplaret har 8 kapitler fordelt på 594 folioer,^[33] men Conze har ikke brukt kapittelinndeling i sin oversikt. For det første kapittelets vedkommende (de 200 første folioer, og omkring 1/3 av teksten), har han brukt sidetallene i oversettelsen til Nalinaksha Dutt fra 1934.^[33] For kapitlene 2–8 har han bare benyttet folionumrene i Ms. Add 1628.^[43]

Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers har 72 kapitler i den tibetanske buddhistiske kanon,^[44] så vel som i bevarte manuskripter på sanskrit.^[45] Som grunnlag har imidlertid Conze benyttet kapittelinndelingen i den kinesiske oversettelsen. Denne har 79 kapitler, eller rettere 77 kapitler, da de to siste er kapitlene 30 og 31 i prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.^[40]

Det 83. og siste kapittel mangler imidlertid i Gilgitmanuskriptet av prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers.^[46] Conze har derfor benyttet et tilsvarende kapittel i sanskritversjonen av prajñāpāramitāsūtraen (25 000 vers) såvel som i utgaven på 18 000 vers.^[40]

Conze unnlot å ta i betraktningen prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers i sitt arbeide med Abhisamayālaṃkāra. men det er gjort nedenfor.^[47] Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers har 32 kapitler både på tibetansk og sanskrit. Conze benytter kapittelinndelingen og sidetallene i sin egen oversettelse fra sanskritmanuskripter fra Nepal, som daterer seg fra 1000 til 1150 e.Kr.^[40]

«Den store prajñāpāramitāsūtraen» har følgende samsvar med Abhisamayālaṃkāra:^[40]

# (Gilgit)	100 000 vers (kinesisk)	25 000 vers (Ms. Add 1628)	18 000 vers (Narthang Kangyur)	10 000 vers	8 000 vers	Abhisamayālaṃkāra
1	1	1 (s. 4)	26, 1b		1 (3)	1.1
2		1 (s. 17)	26, 16b			1.1
3		1 (s. 37)	26, 34a			1.2
4		1 (s. 93)	26, 83b
5		1 (s. 95)	26, 86b
6	2	1 (s. 98)	26, 89a		1 (3)	1.2
7	3	1 (s. 116)	26, 107a		1 (5)	1.2–1.3
8	4	1 (s. 123)	26, 116a		1 (7)	1.3
9	5	1 (s. 139)	26, 136b		1 (11)	1.3
10	6	1 (s. 150)	26, 151a		1 (16)	1.3
11	7	1 (s.160)	26, 173a		1 (17)	1.4–1.6
12		1 (s. 172)	26, 188a		1 (18)	1.6–1.7
13		1 (s. 175)	26, 192a		1 (20)	1.7–1.8
14		1 (s. 185)	26, 209a		1 (20)	1.9
15	8	1 (s. 194)	26, 225a		1 (23)	1.9
16	9	1 (s. 203)	26, 244a			1.9
17	10	1 (s. 214)	26, 262b			1.9
18		1 (s. 225)	26, 280a		1 (23)	1.9
19	11	1 (s. 231)	26, 295b		1 (24)	1.10
20	12, 13	1 (s. 242)	26, 325a		1 (25)	1.10
21		1 (s. 256)	26, 353b		1 (27)	1.10
22	14	200b	26, 374a		2 (33)	2.1–2.3
23	15	208a	26, 391a		2 (39)	2.3
24	16	211b	26, 397a		2 (41)	2.3–2.4
25		219b	26, 414a		2 (48)	2.4
26	17	223b	26, 420b		3 (51)	2.4–2.5
27	18	230b	26, 434a		3 (54)	2.5
28	19	239b	26, 449b		3 (70)	2.5–2.6
29	20	241b	26, 457a		3 (76)	2.6
30	21	242a	26, 460b		3 (80)	2.6
31	22	243b	26, 471b		4 (94)	2.6–2.7
32	23	249b	26, 499b		5 (104)	2.7
33	24	258a	26, 510a		6 (135)	2.8–2.9
34	25	270a	27, 23b		7 (170)	2.10
35	26	273b	27, 34a	18	7 (176)	2.11
36	27	279b	27, 47b	18	8 (187)	3.1–3.6
37	28	286a	27, 61b	19	8 (193)	3.7–3.10
38	29	297a	27, 80b	20	9 (205)	4.1
39	30	301b	27, 90b		10 (208)	4.2–4.3
40	31	315a	27, 122b		11 (232)	4.4
41	32	319b	27, 132b		11 (243)	4.4
42		328a	27, 146a		12 (252)	4.5
43	33	333a	27, 158b		12 (272)	4.5
44	34	336b	27, 170b		13 (280)	4.5
45	35	343a	27, 179b	21	14 (286)	4.5
46	36	348a	27, 187b		15 (292)	4.5
47	37	356a	27, 199a		15 (299)	4.5
48	38	361a	27, 206a		15 (303)	4.5–4.7
49	39	377a	27, 231a		17 (323)	4.8
50	40	383b	27, 243a		17 (331)	4.8
51	41	390a	27, 255a		18 (341)	4.8
52	42	398a	27, 272b	24	19 (356)	4.9–4.10
53	43	404b	27, 287b	24	19 (365)	4.10
54	44	406a	27, 291a	25	20 (370)	4.11
55	45	412a	27, 301b		20 (380)	5.1–5.2
56	46	421a	27, 324b		23 (410)	5.2
57	47	425a	27, 335a		25 (424)	5.2
58	48	428b	27, 343a		26 (434)	5.3–5.5
59	49	430b	27, 354b		27 (444)	5.5
60	50	445a	27, 364a		27 (454)	5.5
61	51	451b	27, 378b		28 (468)	5.5
62	52	455a, 436b-445a	27, 385b			5.5–5.6
63	53	465b	27, 403a	27		5.6
64	54	479b	27, 445b	27		5.7–5.8
65	55	484b	27, 455b			5.8
66	56	487b	27, 460b			5.8
67	57	488a	27, 462b			5.8
68	58	488b	27, 462b			5.8
69	59	490a	27, 463b			5.8
70	60	501b	27, 482b			6.1– 6.13
71	61	508b	27, 496a	28		7.1 7.2
72	62	517a	27, 514b	28, 31		7.3 7.4
73	63	523b	27, 528a	28, 29		8.1 8.2 8.3 8.4 8.5.1–8.5.3
74	64	540b	28, 25a	29		8.5.3–8.5.7
75	65	548b	28, 41a	30		8.5.7–8.5.9
76	66	558a	28, 61b			8.5.10–8.5.12
77	67	565a	28, 78a	32		8.5.13–8.5.15
78	68	570b	28, 90b			8.5.16–8.5.19
79	69	574b	28, 102a			8.5.20–8.5.21
80	70	583b	28, 108b			8.5.22–8.5.23
81	71	585a	28, 115a			8.5.24–8.5.26
82	72	592a	28, 127b			8.5.26–8.5.27
83		578a	28, 130a

When bodhisattvas train in the real nature of all things, they do train in the causal and fruitional attributes, and they will swiftly attain the level of an irreversible bodhisattva. Only bodhisattvas who wish to liberate all sentient beings from cyclic existence can undertake this training, and when they have done so, they will never be disadvantaged or separated from the sacred doctrine. They become equipoised in meditative experiences, but on arising from these, they will not linger in blissful states. Instead, they will refine all the fruitional attributes, without regression.

Bodhisattvas who wish to become a protector and refuge to all those sentient beings who are unprotected and without a refuge, who wish to become an ally of those who are without allies, who wish to become an eye to the blind, who wish to become a lamp for sentient beings who are immersed in the darkness of fundamental ignorance, who wish to attain genuinely perfect buddhahood, who wish to roar the lion’s roar of the completely perfect buddhas, and so forth, should all train in this profound transcendent perfection of wisdom, and swiftly attain manifestly perfect buddhahood.

Those bodhisattvas will never regress from genuinely perfect enlightenment, but, seeing the sufferings of cyclic existence, they will resolve to benefit the whole world and alleviate its sufferings. Abandoning all thoughts, concepts, and imaginations, in one sense they do not in the slightest achieve anything difficult because they do not apprehend anything that could be actualized.

However, the astonishing singular difficulty is not that they do not regress to lower attainments, but that they don the armor that resolves to establish innumerable sentient beings in buddhahood, while those beings whom they would guide are utterly non-apprehensible. Bodhisattvas who, for the sake of sentient beings, think they should don the armor of great compassion would as well think they should seek to do battle with space. If, when this is explained they are not discouraged, then they are practicing the transcendent perfection of wisdom, and, free from doubt, they will gradually come to rest on the irreversible levels, and attain omniscience.

Bodhisattvas who practice each one of the transcendent perfections acquire each of the other transcendent perfections through physical, verbal, and mental acts of loving kindness, and through abstinence, courage, persistence, lack of enmity, and an attitude that regards gifts and recipients in a non-dualistic, non-focusing, and illusion-like manner. They may enter into and arise from their meditative experiences sequentially, or they may enter into the meditative stability known as the yawning lion, in which the formless absorptions and meditative concentrations are reversed. Abiding in this meditative stability, they attain the sameness of all things.

Den sjette erkjennelse (alaṃkāra) er fraværende i prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers.^[48] I prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers i Gilgitmanuskriptene, omtales denne erkjennelse i kapittel 70 («redegjørelse for fullføringen av opplæringen i gradvis aktivitet»). Den kalles «seriell klar erkjennelse» (ānupūrvābhisamaya, མཐར་གྱིས་པའི་མངོན་རྟོགས, mthar gyis pa’i mngon rtogs), og består av 13 punkter:

• 1. Dānapāramitā (gavmildhetens perfeksjon)
• 2. Śīlapāramitā (moralens perfeksjon)
• 3. Kṣāntipāramitā (tålmodighetens perfeksjon)
• 4. Vīryapāramitā (bestrebelsenes perfeksjon)
• 5. Dhyānapāramitā (meditasjonens perfeksjon)
• 6. Prajñāpāramitā (visdommens perfeksjon)
• 7. Minnet om Buddha
• 8. Minnet om dharma
• 9. Minnet om sangha
• 10. Minnet om moral
• 11. Minnet om fornektelsen
• 12. Minnet om guder og gudinner
• 13. Erkjennelsen av at fenomenene er tomme for egen eksistens

Den syvende erkjennelse (alaṃkāra) behandles i første del av kapittel 28.^[49] Den syvende erkjennelse er ekaksanābhisamaya (एकक्सनाभिसमय) eller «øyeblikkelig erkjennelse». Den kan også oversettes med «klar forståelse i et enkelt øyeblikk» (སྐད་ཅིག་མ་གཅིག་གིས་མངོན་པར་རྟོགས་པ, skad cig ma gcig gis mngon par rtogs pa). På sanskrit kalles den også kṣaṇikaprayoga (क्षणिकाप्रयोग) eller «prayoga i et lynnedslag». Kategorien er inndelt i 4 emner:^[d]

• 1. Øyeblikkelig erkjennelse av umodenhet, uten å ha erfart resultatene av karma
• 2. Øyeblikkelig erkjennelse av modenhet (śikṣā, བསླབ་པ།, bslab pa), hvor resultatene av karma har modnet
• 3. Øyeblikkelig erkjennelse av mangel på definerende egenskaper eller kjennetegn (nir­lakṣaṇa, མཚན་ཉིད་མེད་པ།, mtshan nyid med pa)
• 4. Øyeblikkelig erkjennelse av alle fenomeners ikke-dualitet (a­dvaya, གཉིས་སུ་མེད་པ།, gnyis su med pa)

Bodhisattvaene praktiserer de seks pāramitāer (ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ།, pha rol tu phyin pa) til nytte for alle sansende vesener (sattva, སེམས་ཅན།, sems can), og erkjenner at alle de fem skandhaer (ཕུང་པོ།, phung po) er drømmelignende, uten essensiell natur (sva­bhāva, ངོ་བོ་ཉིད།, ngo bo nyid) og uten definerbare egenskaper (nir­lakṣaṇa, མཚན་ཉིད།, mtshan nyid).^[49]

De perfeksjonerer alle meditative erfaringer og alle attributter av årsak og virkning. Når de da deltar i den sykliske eksistens saṃsāra (འཁོར་བ།, ’khor ba) for å hjelpe alle sansende vesener, blir de ikke fanget inn av defektene ved syklisk eksistens eller karmahjulet.^[49]

Med forståelsen av at alle ting er uten definerbare egenskaper, fortsetter de mot realiseringen av allvitenhet (sarva­jña­tā, རྣམ་པ་ཐམས་ཅད་མཁྱེན་པ་ཉིད།, rnam pa thams cad mkhyen pa nyid).^[49]

På grunn av mangelen på essensiell natur og mangelen på en ytterste virkelighet,^[e] lager de ikke mentale konsepter og de oppnår en aksept av (upaiti, ཁས་ལེན།, khas len) at alle fenomener (ཆོས།, chos) er uten oppståen (an­ut­pādita, མི་སྐྱེ་བ། · སྐྱེ་བ་མ་མཆིས་པ། · སྐྱེ་བ་མེད་པ།, mi skye ba · skye ba ma mchis pa · skye ba med pa).^[49]

Etter å ha bragt sansende vesener til modenhet, vil de oppnå en manifestert perfekt buddhanatur (abhi­sam­bodhi, མངོན་པར་རྫོགས་པའི་སངས་རྒྱས་པ། · མངོན་པར་རྫོགས་པའི་འཚང་རྒྱ་བ།, mngon par rdzogs pa’i sangs rgyas pa · mngon par rdzogs pa’i ’tshang rgya ba) ved hjelp av en øyeblikkelig visdom (eka­kṣaṇika­prajñā, སྐད་ཅིག་ཅིག་དང་ལྡན་པའི་ཤེས་རབ།, skad cig cig dang ldan pa’i shes rab).^[49]

Ettersom de har trening i å betrakte alt som tomhet, oppfatter (upa­labhate, དམིགས།, dmigs) de ikke noe bortsett fra tomhet. Denne oppfatningen av alle fenomener, samt årsaker og virkninger, som tomme, utgjør bodhisattvaenes modenhet (ni­yāma, སྐྱོན་མ་མཆིས་པ། · སྐྱོན་མེད།, skyon ma mchis pa · skyon med).^[49]

Bodhisattvaene praktiserer prajñā­pāramitā og oppfatter alle ting som er samlet innenfor fenomenene, men oppfatter dem som intet annet enn tomhet, på grunn av deres ikke-dualitet (a­dvaya, གཉིས་སུ་མེད་པ།, gnyis su med pa). Alle ting er udifferensierte, uten definerende egenskaper, og de verken oppstår (ut­pādita, སྐྱེ་བ།, skye ba) eller forgår.^[49]

Kapittel 31 fortsetter behandlingen av den fjerde seksjonen (ikke-dualitet) innenfor temaet øyeblikkelig klar erkjennelse. Kapittelet omtaler såkalte «irreversible bodhisattvaer» (a­vaivartika­bodhi­sattva, ཕྱིར་མི་ལྡོག་པའི་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ།, phyir mi ldog pa’i byang chub sems dpa’) eller bodhisattvaer som ikke vender tilbake. De har vendt seg bort fra alle mundane fenomener (laukika­dharma, འཇིག་རྟེན་པའི་ཆོས།, ’jig rten pa’i chos) og lavere bragder, men ikke fra attributtene til årsakene og deres frukter.^[50]

De får ikke andre til å betvile disiplinen i den hellige lære (dharma), og de opprettholder heller ikke en følelse av overlegenhet (agra­dharma, ཆོས་མཆོག, chos mchog). De vil ikke være vanskeligstilte, de vil alltid praktisere de seks pāramitāer og de vil kultivere dem for å hjelpe andre sansende vesener og anvende sine dyder uten å anholde noe (an­upa­lambha­yogena, མི་དམིགས་པའི་ཚུལ་དུ།, mi dmigs pa’i tshul du).^[f] Deres fysiske, mentale og verbale handlinger er milde, uten fiendtlighet overfor noe sansende vesen og gjennomsyret av kjærlig godhet (maitrī, བྱམས་པ།, byams pa). Når de kultiverer bodhisattvaenes modenhet (ni­yāma, སྐྱོན་མ་མཆིས་པ། · སྐྱོན་མེད།, skyon ma mchis pa · skyon med), kultiverer (bhāvayati, སྒོམ།, sgom) de ingen tanker (citta, སེམས།, sems) om gjerrighet, degenerativ moral, latskap, distraksjon eller vrangforestillinger.^[g] Hvis Māra (བདུད།, bdud) søker å forråde dem og motarbeide dem ved å trylle frem negative bilder av bodhisattvaer som lider (duḥkha, སྡུག་བསྔལ།, sdug bsngal) i helvetene (naraka, དམྱལ་བ།, dmyal ba), eller ved å fordømme bodhisattvaenes vei som en poetisk fabrikasjon (kā­vikṛtaka­kāvya, དངགས་སུ་བྱས་པ།, dngags su byas pa), vil deres sinn ikke bli fremmedgjorte (cittasyānya­thā bhavati · anya­tvam­āpadyate, སེམས་གཞན་དུ་འགྱུར། · གཞན་ཉིད་དུ་འགྱུར།, sems gzhan du ’gyur · gzhan nyid du ’gyur) og de vil ikke vende seg bort fra den genuint perfekte opplysning (samyak­saṃ­bodhi, ཡང་དག་པར་རྫོགས་པའི་བྱང་ཆུབ།, yang dag par rdzogs pa’i byang chub).^[50]

Etter å ha akseptert (pari­gṛhīta, ཡོངས་སུ་ཟིན་པ།, yongs su zin pa) at alle fenomener er uten oppståen, forstår de at alle ting virkelig har en likeverdig plass og er tomme for iboende definerbare egenskaper,^[h] men ikke desto mindre påtar de seg den rustning som har en likeverdig plass og er tom for iboende egenskaper, og de oppnår manifest perfekt buddhanatur for å frigjøre sansende vesener fra syklisk eksistens. Irreversible bodhisattvaer (a­vaivartika­bodhi­sattva, ཕྱིར་མི་ལྡོག་པའི་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ།, phyir mi ldog pa’i byang chub sems dpa’) vil endog frafalle deres egne liv i den hensikt å tilegne seg den hellige lære, men de vil ikke falle fra den lære om at alle fenomener er tomme.^[50]

Den åttende erkjennelse (alaṃkāra) behandles i andre del av kapittel 28, samt i kapitlene 29, 30 og 32.^[51] Den åttende erkjennelse er «attributtene til dharmakāya» (འབྲས་བུ་ཆོས་སྐུ, ’bras bu chos sku). Kategorien er inndelt i 4 eller 5 emner:

• 1. Svabhāvikakāya (ངོ་བོ་ཉིད་ཀྱི་སྐུ, ngo bo nyid kyi sku)
• 2. Jñānad­harma­kāya (ཡེ་ཤེས་ཆོས་སྐུ།, ye shes chos sku), eller kroppen av uberørt erkjennelse og virkelighet
• 3. Nirmāṇakāya (སྤྲུལ་སྐུ་, sprul sku)
• 4. Sambhogakāya (ལོངས་སྐུ་, longs sku)
• 5. Funksjonene til dharmakāya

Ved å undersøke de betingede fenomener (saṃ­skṛta­dharma, འདུས་བྱས་ཀྱི་ཆོས།, ’dus byas kyi chos) ved hjelp av den ontologiske læren om tomheten, lærer bodhisattvaene ordinære mennesker (som oppfatter drømmer som virkelighet) at alle fenomener i virkeligheten er tomme for begrepene «jeg» og «min» (ātmātmīya­śūnya, བདག་དང་བདག་གིས་སྟོང་པ།, bdag dang bdag gis stong pa). Siden alle fenomener oppstår gjennom gjensidig opprinnelse, og oppfattes (ud­grahitavya, གཟུང་བར་བགྱི་བ།, gzung bar bgyi ba) feilaktig gjennom modningen av tidligere handlinger (vi­pāka, རྣམ་པར་སྨིན་པ།, rnam par smin pa), hvilken annen årsak kan det være for deres oppfatning av ikke-entiteter (a­bhāva, དངོས་པོ་མེད་པ།, dngos po med pa) som entiteter (bhāva, དངོས་པོ།, dngos po)?^[52]

Skillful bodhisattvas cause sentient beings to engage successively with each of the six transcendent perfections and then to turn away from states of indulgence to enter into the expanse of final nirvāṇa, or at least to become established in the causal and fruitional attributes. Although all things are dreamlike non-entities, abiding in the six transcendent perfections, bodhisattvas attract sentient beings by their practice of the six transcendent perfections.

Bodhisattvas attract sentient beings with the mundane and supramundane gifts of the sacred doctrine. The former concerns mundane phenomena and meditative experiences. The latter establishes sentient beings through skill in means in the causal and fruitional attributes, and attainments, so that they renounce afflicted mental states, and all propensities for rebirth. Once bodhisattvas have attained omniscience, they will be called buddhas.

When bodhisattvas practice the six transcendent perfections, they attract sentient beings and establish them on the bodhisattva levels, releasing them from erroneous views. When the relative truth is taken as the standard, they systematically present the various fruits, but not so in ultimate truth because all things are without arising, without cessation, without affliction and without purification. This reality of emptiness is non-conceptual and indescribable. Owing to emptiness, they do not become fixated on anything at all, and they do not train in anything except emptiness, signlessness and aspirationlessness. In this way they undertake training—realizing the four noble truths, comprehending the twelve links of dependent origination, and refining the causal and fruitional attributes.

Bodhisattvas correctly perceive the real properties of all phenomena: For example, physical forms resemble a mass of insubstantial foam, feelings are like a fleeting bubble of water, perceptions resemble a mirage, formative predispositions resemble a hollow plantain tree, and consciousness resembles an army conjured up by an illusionist. The defining characteristic of suffering is harm, the defining characteristic of the origin of suffering is production, the defining characteristic of cessation is quiescence, and the defining characteristic of the path is emancipation.

Bodhisattvas do not apprehend anything outside the expanse of reality; and yet, owing to their skill in means, they continue to practice the transcendent perfections and encourage others to do so. If all things were not empty of inherent existence, the bodhisattvas would not demonstrate to sentient beings that all things are empty of inherent existence. The emptiness of inherent existence is the natural expression of all things. Abiding therein, they strive toward genuinely perfect enlightenment, training in order to liberate sentient beings. Having perfected those paths and brought sentient beings to maturity, they will attain manifestly perfect buddhahood.

The penultimate chapter comes back to the final section on the fruitional attributes and buddha bodies. Among the transcendent perfections and the causal and fruitional attributes, there is nothing at all in which bodhisattvas should not train because without training, they cannot attain omniscience. If sentient beings already knew that all things are empty of inherent existence, bodhisattvas would not undertake training and attain omniscience. It is because they do not know that bodhisattvas do indeed undertake training and attain manifestly perfect buddhahood. Thinking that, fixation besides, there is nothing at all which can be apprehended, they see sentient beings grasping that which does not exist, and, through skill in means, release them, encouraging them to practice the transcendent perfections and abide in the fruits of attainment.

After perfecting the six pāramitās, along with the causal and fruitional attributter, vil bodhisattvaene manifestere perfekt buddhanatur ved hjelp av en visdom som er begavet med en øyeblikkelig diamantaktig meditativ stabilitet. De renser negativiteten ut av kropp, tale og sinn. Gjennomtrengt av stor medlidenhet, kan de også inkarnere i lavere eksistensplan for sansende veseners skyld, men forblir ubesmittet av noen defekter. Uten bekymringer, forblir de i ikke-bekymringens tomhet og manifesterer perfekt buddhanatur. Dette er den andre dreiningen av lærens hjul som ble foretatt av buddhaene i verden.

Konklusjonen på sūtraen er en dialog mellom Buddha og Ānanda, som er samleren av sūtraene. De korresponderende avsnitt er funnet i tredje seksjon av det omarbeidede manuskriptet på sanskrit. De som forkaster eller forakter denne prajñāpāramitā med den begrunnelse at den strider mot vinaya, er uortodoks og ikke-kanonisk, vil erfare de store lidelsene i helvetene og andre mindreverdige eksistensplan. Derimot skal merittene til de som beholder denne prajñāpāramitā, forplikter seg til å skrive den ned, og formidler den til andre, opphøyes over alle andre. Så lenge som denne prajñāpāramitā er aktiv i verden, så lenge vil buddhaene forbli i verden, og så lenge vil sansende vesener skue buddhaene, lytte til denne prajñāpāramitā, og forplikte seg til å skrive den ned.

• Mahâyâna
• Prajñāpāramitā
• Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng
• Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
• Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
• Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
• Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
• oppsummering av de edle kvalitetene til prajñāpāramitā

• Buddhism Now (2014). Prajnaparamita Bodhisattva. Buddhism Now, 2. oktober 2014. 
• Crosser, Felix (2012). Pure Land Buddhism - From East to West. Six Paramitas, 28. september 2012, kl 12:50. 
• Internet Encyclopedia of Philosophy (1995). Śūnyatā. Madhyamaka Encyclopedia of Philosophy, Internet Buddhist Philosophy, 1995. ISSN 2161-0002. 
• O'Brien, Barbara (2017). The Six Perfections of Mahayana Buddhism. Guides for the Practice of Mahayana Buddhism. ThoughtCo, 28. juli 2017. 
• O'Brien, Barbara (2018). The Ten Perfections of Theravada Buddhism. ThoughtCo, 20. august 2018. 
• Study Buddhism (2014). The Fourth Noble Truth – True Pathway Minds. Study Buddhism, september 2014. 
• Western Chan Fellowship (1996). The Prajnaparamita Heart Sutra. Western Chan Fellowship, 1996. 
• Zen Universe (2016). Śūnyatā. The Zen Universe, 12. august 2016. 

• Bendall, Cecil (1883). Catalogue of the Buddhist Sanskrit Manuscripts in the University Library, Cambridge. With Introductory Notices and Illustrations of the Palæography and Chronology of Nepal and Bengal (PDF). University Press, Cambridge, mai 1883. Arkivert fra originalen (PDF) 14. februar 2015. 
• Buddhist Digital Resource Library (2021). bstan 'gyur/（sde dge/). Buddhist Digital Resource Library, besøkt 14. mars 2021. 
• Conze, Edward (1973). Materials for a Dictionary of The Prajñāpāramitā Literature. Tokyo: Suzuki Research Foundation, 1973. 
• Conze, Edward (1962). The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā, chapters 55 to 70, corresponding to the 5th Abhisamayas (PDF). Serie Orientale Roma, 46, Roma, 1962. 
• Conze, Edward (1994). The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) (PDF). South Asia Books; New edition, 19. oktober 1994. ISBN 978-8170304050. ISBN 8170304059. 
• Conze, Edward (1985). The Large Sutra on Perfect Wisdom: With the Divisions of the Abhisamayalankara. Center for South and Southeast Asia Studies, University of California, Berkeley, California (Book 18), 24. januar 1985. ISBN 978-0520053212. ISBN 0520053214. 
• Conze, Edward (2000). The Prajnaparamita Literature (PDF). Munshiram Manoharlal Publishers; nytrykk av utgaven fra mars 1958, 1. januar 2000. ISBN 978-8121509923. ISBN 8121509920. Arkivert fra originalen (PDF) 4. september 2018. Besøkt 4. september 2018. 
• CBE (2016). Dzogchen. China Buddhist Encyclopedia, 3. april 2016. 
• Dutt, Nalinaksha (1934). Pañcaviṃṡatisāhasrikā Prajñāpāramitā, edition of the recast Sanskrit manuscript (Part One). Calcutta Oriental Series, No. 28. London: Luzac & Co., 1934, 2. utgave, Calcutta, R. N. Bhattacharya, 2000. ISBN 81-87661-04-6. 
• Gombrich, Richard (2006). Theravada Buddhism: A Social History from Ancient Benares to Modern Colombo (The Library of Religious Beliefs and Practices). Routledge, 2. utgave, 26. juli 2006. ISBN 978-0-415-36509-3. ISBN 0-415-36509-0. 
• Hamar, Ingre (2007). Reflecting Mirrors: Perspectives on Huayan Buddhism (ASIATISCHE FORSCHUNGEN, Book 151). Harrassowitz Verlag, 15. november 2007. ISBN 978-3447055093. ISBN 344705509X. 
• Hikata, Ryfishé (1958). «Suvikrāntavikāamiparipŗcchā Prajñāpāramitā-Sūtra». An Introductory Essay on Prajñāpāramitā Literature (PDF). Fufuoka, Kyūshū University, 1958. s. ix-lxxxiii. 
• Johnson, Reginald Fleming (2008). Buddhist China. Soul Care Publishing, 18. mars 2008. ISBN 978-0-9680459-3-0. ISBN 0968045936. 
• Kimura, Takayasu (1986–2007). Pañcaviṃṡatisāhasrikā Prajñāpāramitā, edition of the recast Sanskrit manuscript (Parts One–Eight). Part One (2007), Parts Two–Three (1986), Part Four (1990), Part Five (1992), and Parts Six–Eight (2006). Tokyo: Sankibo Busshorin Publishing Co. Ltd., 1986–2007. CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
• Konow, Sten (1941). The Two First Chapters of the Dasasãhasrikã Prajnãpãramitã. Restoration of the Sanskrit Text, Analysis, and Index. Avhandlinger utgift av det norske Videnskap-Akademi i Oslo, II, Kist. Filos. Klasse, No. 1, Oslo: I Kommisjon Hos Jacob Dybwad, 1941. 
• Ligeti, Lajos (1942). Catalogue du Kanjur mongol imprimé, Vol I. Société Körösi Csoma, Budapest, 1942. 
• Order of Buddhist Contemplatives (2012). Glossary of Buddhist Terms. Order of Buddhist Contemplatives, 2012. 
• Padmakara Translation Group (2018). ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines Daśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines”, Āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra. Toh 11, Degé Kangyur, bind 31 (ག, ga), folioene 1b–91a og bind 32 (ང, nga) folioene 92.b–397.a., oversatt av Dr. Gyurme Dorje, og redigert av Charles Hastings og John Canti med bidrag av Greg Seton, under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche og Pema Wangyal Rinpoche. Publisert 16. februar 2018, gjeldende versjon 1.40.6 (2022). 
• Paltsek, Kawa (ka ba dpal brtsegs); Nyingpo, Namkhai (nam mkha’i snying po). ldan dkar ma (pho brang stod thang ldan dkar gyi chos ’gyur ro cog gi dkar chag). Toh 4364, Degé Tengyur, sna tshogs, vol. 308 (jo), f. 294b–310a; også TPD 116: 786-827. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Situ Paṇchen (si tu paṇ chen) eller Situ Chökyi Jungné (si tu chos kyi ’byung gnas). sde dge’i bka’ ’gyur dkar chags. Chengdu: Sichuan Mi rigs dpe skrun khang, 1989. 
• Stanley, D. Phillip (2005). འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ (D.12) Catalog Record. The Tibetan and Himalayan Library, 2005. 
• Stanley, D. Phillip (2005). ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ་ (D.9) Catalog Record. The Tibetan and Himalayan Library, 2005. 
• Thanissaro Bhikkhu (1998). MN 44: Culavedalla Sutta: The Shorter Set of Questions-and-Answers. Access to Insight, 1998. 
• Ui, Hukuju; Suzuki, Munetada; Kanakura, Yenshō; Tada, Tōkan (1934). The Complete Catalogue of the Tibetan Buddhist Canons (Bkaḩ-ḩgyur and Bstan-ḩgyur) (PDF). Tōhoku Imperial University and Saitō Gratitude Foundation, Sendai, Japan, august 1934. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Watanabe, Shogo (1994). A comparative study of the 'Pancavimsatisahasrika Prajnaparamita'. The Journal of the American Oriental Society, Vol.114 No.3, July-Sep 1994. s. 386-396. 
• Yü, Chün-fang (2001). Kuan-yin: The Chinese Transformation of Avalokitesvara. Columbia University Press, 8. mai 2001. ISBN 978-0231120296. ISBN 023112029X.