Daśabhūmikasūtraen er bevart i manuskripter på sanskrit fra Nepal, så vel som i den tibetanske buddhistiske kanon og i fem forskjellige oversettelser til kinesisk. I den tibetanske versjonen og i to av de kinesiske oversettelsene er sūtraen et kapittel i avataṃsakasūtraen. I Nepal og Sentral-Asia sirkulerte den også som en separat tekst. Fra Sentral-Asia kom den til Kina, og tre av de kinesiske oversettelsene er en separat tekst.
Sūtraen utgjør det ene av to kapitler i avataṃsakasūtraen som er bevart på sanskrit (det andre er gaņdhavyūasūtraen).
Den tibetanske versjonen er integrert som kapittel 31 i avataṃsakasūtraen, og bærer tittelen kapittel om de ti fundamenter (ས་བཅུའི་ལེའུ།, sa bcu'i le'u).[4][5] En alternativ tittel er 'phags pa byang chub sems dpa'i sa bcu (འཕགས་པ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་ས་བཅུ) som er en oversettelse av sanskrit āryabodhisattvadaśabhūmika (आर्यबोधिसत्त्वदस्हभूमिक).[4][5]
Sanskritordet daśa (दश) betyr ti,[6] og bhūmi (भूमि) betyr fundament, [jordisk] grunn og jord.[7] En ordrett oversettelse av daśabhūmika (दशभूमिकासू) er ti fundamenter, og tibetansk sa bcu'i (ས་བཅུའི) er derfor en ordrett oversettelse.[4][5]
Den engelske tittelen på teksten er Scripture of the Ten Stages, Scripture of the Ten Grounds, Scripture of the Ten Bhūmis og Dasabhumika Sutra.[1]
I begge kinesiske oversettelsene er kapittelets tittel gjengitt som shídì jīng (十地經). Jīng (經) er en oversettelse av sanskritordet sūtra, og shídì (十地) betyr ti fundamenter.[2]
Det finnes også tre kinesiske oversettelser av daśabhūmikasūtraen som en separat tekst. Den eldste av dem bærer tittelen sūtraen om de ti stadier (十住經, shízhù jīng),[8][1][9][10] hvor shízhù (十住) er en oversettelse av ti stadier.[3] Den yngste heter den buddhistiske teksten sūtraen om de ti fundamenter (佛説十地經, fóshuō shídì jīng),[11][12][13] mens den tredje bærer tittelen overlevering av de altomfattende ti stadiers sūtra (漸備一切智悳經, jiānbèi yíqiè zhìdé jīng).[14][15][16]
De koreanske, japanske og vietnamesiske titlene er i sin tur oversettelser fra kinesisk.[1]
I denne artikkelen har vi valgt benevnelsen daśabhūmikasūtraen (på engelsk: Dasabhumika Sutra).[1]
Avataṃsakasūtraen er en monumental tekst. Den tibetanske oversettelsen fra årene 878-901 e.Kr., er den mest komplette og består av 46 kapitler.[4][5] To kapitler er bevart på sanskrit som egne tekster: Daśabhūmikasūtraen[1] og gaņdhavyūasūtraen. Disse to kapitlene utgjør omkring 1/3 av hele teksten, og det sistnevnte utgjør mer enn 1/4 av teksten.
Det finnes også to kinesiske utgaver: En oversettelse av Buddhabhadra i 34 kapitler fra årene 418–421 e.Kr.,[17][18][19][20] og en oversettelse av Śīkşānanda i 39 kapitler fra året 699 e.Kr.[21][22][23][24] En oversettelse til kinesisk foretatt av Prajñā i årene 796–798 e.Kr., regnes ofte som et appendiks, fordi den inneholder «kapittel 40».[25][26][27][28][29]
Avataṃsakasūtraen er inndelt i ni forsamlinger.[30] Dersom vi fordeler kapitlene i de fire oversettelsene på disse forsamlingene, får vi følgende inndeling:
Forsamling
Tibetansk
Buddhabhadra
Śīkşānanda
Prajña
Første
1–11
1–2
1–6
Andre
12–17
3–8
7–12
Tredje
18–23
9–14
13–18
Fjerde
24–27
15–18
19–22
Femte
28–30
19–21
23–25
Sjette
31
22
26
Syvende
32–43
23–32
27–37
Åttende
44
33
38
Niende
45–46
34
39
1–2 («39–40»)
Daśabhūmikasūtraen er altså ensbetydende med sjette forsamling. Scenarioet utspiller seg i den himmelen som kalles paranirmitavaśavartin (परनिर्मितवशवर्तिन्) – den sjette og høyeste regionen i devaloka. På kinesisk kalles denne himmelen tāhuà zìzài tiān (他化自在天), og på tibetansk heter den gzhan 'phrul dbang byed, gzhan 'phrul dbang byed kyi lha.[31] Forkynnelsen finner sted i gudenes hall som er fylt med maṇijuveler.[3]
Mens gudene samles, kommer bodhisattvaen Vajragarbha (金剛藏菩薩, jīngāngzàng púsà) til syne.[a] Han ikler seg Buddhas supernormale evner og går inn i en dyp tilstand av meditasjon, fra hvilket han forklarer undervisningen om de ti stadier til bodhisattvaen Frigjorte Måne (解脫月菩薩, jiětuō yuè púsà).[3]
Sūtraen behandler ti stadier av utvikling hos en bodhisattva, men også emner som buddhanaturen og aspirasjonen for opplysning.[2]
Sūtraen beskriver ti stadier av utvikling (bhūmis) som en bodhisattva går gjennom før opplysningen.[38] Dette er også stadiene 41–50 i de 52 stadiene til en bodhisattva.[39]
De ti stadiene kan deles inn i tre kategorier: 1) «veien av å se» (見道, jiàndào),[40] 2–7) «veien av meditasjon og kultivering» (修道, xiūdào) og 8–10) «veien av ingen mer læring» (aśaikṣamārga).[38] Disse tre kategoriene utgjør i sin tur de tre siste veiene av de fem veier til opplysning (pañcamārga).[41]
De ti stadiene (十地, shídì) er en rød tråd og en gjennomgangstone i daśabhūmikasūtraen, og sūtraen er derfor inndelt i ti kapitler.[42][38] Tallet 10 er i det hele tatt fremtredende i hele avataṃsakasūtraen, noe som går frem av syv kapitler i Śīkşānanda's oversettelse:[21]
Kapittel
Tittel
15
De ti boligene (十住品, shízhù pĭn)
20
De ti praksisene (十行品, shíxíng pĭn)
25
De ti dedikasjonene (十迴向品, shíhuí xiàng pĭn)
26
Daśabhūmikasūtraen
27
De ti mentale konsentrasjonene (十定品, shídìng pĭn)
28
De ti gjennomtregningene (十通品, shítōng pĭn)
29
De ti utholdenhetene (十忍品, shírĕn pĭn)
Hvert av de ti kapitlene tilsvarer også ti pāramitās eller «perfeksjoner». Også Theravādaskolen inkluderer ti pāramitās, men rekkefølgen og innholdet er litt annerledes enn i mahayānaskolene. Lotusūtraen nevner seks perfeksjoner (de seks første i listen nedenfor), mens daśabhūmikasūtraen opererer med ytterligere fire. Rekkefølgen varierer mellom de to tekstene, noe som går frem av tabellen nedenfor.
Dette er det stadium (歡喜地, huānxǐ dì) hvor man gleder seg over å erkjenne et delvis aspekt av sannheten.[42] Bodhisattvaen jubler over å ha skuet virkeligheten som virkelighet for første gang. Den indiske buddhistiske filosofenNāgārjuna (150–250) beskrev dette som den første direkte persepsjon av tomheten eller śūnyatā.[43] Dette stadium kalles også «veien av å se» (見道, jiàndào), på sanskrit darśana-mārga,[40] og er samtidig den tredje av de fem veier til oppvåkning (pañcamārga).[44][41]
Bodhisattvaen arbeider med å perfeksjonere generøsiteten (dānapāramitā) og utvikler evnen til å gi bort alt uten anger og uten tanke på lovprisning eller belønning. Alle fenomener betraktes som tomme for egen eksistens og er gjenstand for forfall, lidelse og død, og derfor mister bodhisattvaene all tilknytning til dem.
Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419), grunnleggeren av den tibetanske retningen gelugpa, skrev at bodhisattvaer på dette stadium forstår at personer ikke eksisterer gjennom deres egen natur. Derfor overvinner de den falske idéen om at de fem aggregater danner en i sannhet eksisterende person. De eliminerer også tilbøyelighetene for en korrupt etikk så fullstendig, at disse tilbøyelighetene ikke vender tilbake.[45]
Bodhisattvaer på dette stadiet er primært motiverte av tro. De trener seg i etikk for å rense sinnet for negativitet, og på denne måten forberede seg selv på kultiveringen av den mundane meditative absorbering i neste stadium.
2. Vimalā bhūmiḥ, det rustfrie
I det «rustfrie stadium», også kalt «frihet fra urenheter» (離垢地, lígòudì[46], sanskrit: vimalā, vimalābhūmiḥ eller vimalābodhisattva-bhūmiḥ) dveler man i prinsippet om middelveien. Man opplever støvet i verden av sansende vesener, men er likevel uten tilknytning. På tibetansk kalles det dri ma med pa (དྲི་མ་མེད་པ).[46]
Dette stadiet kalles også det stadium som ikke er urent (無垢地, wúgòudì).[47] Denne benevnelsen er imidlertid tvetydig, for innenfor den kinesiske skolen Tiāntái brukes den også om det 51. stadium av de 52 stadiene til en bodhisattva.[47]
Bodhisattvaer på det andre trinnet, perfeksjonerer etikken og overvinner alle tendenser mot engasjement i negative handlinger. Deres kontroll blir så fullstendig at selv i drømmer har de ingen umoralske tanker. Om en slik bodhistattva sier Tsongkhapa –
Ved alle anledninger i våkenhet og i drømme, er hans bevegelser eller aktiviteter i kropp, tale og sinn rene for selv sublime lovbrudd... Han fullfører de tre veier av dydige handlinger med sin kropp – avstå fra drap, tyveri og seksuelt dårlig oppførsel, de mellomste fire – avstå fra løgn, splittende tale, hard tale og meningsløst pjatt, i sin tale, og de siste tre – avstå fra griskhet, ondsinnede hensikter og feilaktige synspunkter, i sitt sinn. Ikke bare avstår han fra det som er ulovlig, men han fullbyrder også alle de positive bragdene relatert til den korrekte etikk.
Det andre kalles det rustfrie, fordi alle de ti [dydige] handlinger i kropp, tale og sinn er rustfrie. Og de dveler naturlig i disse [dyder av etikk]. Gjennom modningen av [disse kvaliteter], blir perfeksjonen av etikk suveren. De blir universelle monarker som hjelper vesener, mestere av de strålende fire kontinenter og de syv dyrebare objekter.
Bodhisattvaens sinn blir rent og han får sinnsro, noe som er et krav for å utøve de fire dhyānas (meditative absorberinger) og de fire arūpajhānas (formløse absoberinger).
3. Prabhākarī bhūmiḥ, lys-skaperen
Dette er det stadium (發光地, fāguāng dì), hvor man utstråler visdommens lys.[49] På sanskrit blir det kalt prabhākarī, prabhākari-bhūmi, prabhā-karī bhūmiḥ eller prabhā-karī. På tibetansk heter det 'od byed pa`i sa.[49]
Tsongkhapa har sagt at den tredje bhūmi kalles «lys-skaperen» fordi «visdommens flamme brenner alt drivstoff fra kunnskapsobjektene, og den oppstår sammen med et lys som i sin natur er i stand til å oppheve alle avskygninger av dualitet under den meditative likevekten».[50] På dette nivået kultiverer bodhisattvaer perfeksjonen av tålmodighet. Likevekten blir så dyp at –
selv om noen ...skulle hakke i sønder kroppen til denne bodhisattva, ikke bare kjøttet, men også beinene, ikke i store seksjoner, men bit for bit, ikke kontinuerlig, men med pauser i mellom, og ikke avslutte på kort tid, men skjære over en lang periode, blir ikke bodhisattvaen sint på gjerningsmannen.
Torturisten er motivert av plagende tanker og sår frø for sin fremtidige lidelse. Derfor føler ikke bodhisattvaen sinne, men en dyp sorg og medlidenhet overfor denne grusomme personen, som ikke forstår hvordan karma opererer. Utøvere på dette tredje nivå overvinner tendenser til sinne, og reagerer aldri negativt med hat (eller irritasjon) overfor ondsinnede handlinger eller ord. Deres likevekt forblir konstant, og alle sansende vesener betraktes med kjærlighet og medlidenhet.
Sinne og harme mot en person, fjerner ikke de skader som man allerede har erfart. Det er kontraproduktivt ved at det ødelegger sinnsroen og fører til ugunstige fremtidige situasjoner. Ingenting oppnås gjennom sinne, og hevn gjør ingenting for å endre fortiden.
På dette nivået utøves meditasjon på de fire rūpajhānas (meditasjoner på form), de fire arūpajhānas (meditasjoner på det formløse), de fire brahmavihārās («umålelige»: mettā eller kjærlig vennlighet, karuṇā eller medlidenhet, mudita eller empatisk glede og upekkhā eller sinnsro) og abhijñā (høyere kunnskaper).
4. Arciṣmatī bhūmiḥ, det strålende intellekt
Dette er det stadium (焰慧地, yànhuì dì) hvor den strålende visdommens flamme brenner bort alle jordiske begjær. På sanskrit kalles det arciṣmatī (अर्चिष्मती) eller arciṣmatī bhūmiḥ. På tibetansk kalles det 'od 'phro ba`i sa.[52]
På dette trinn fullbyrder man dyden av perfeksjonen av bestrebelse, slik at man ødelegger hindringene på kultiveringens vei, noe som gir visdom.
Ifølge Wonch'uk blir dette nivået kalt «strålende intellekt», fordi bodhisattvaene «konstant avgir utstrålingen av opphøyd visdom». Han siterer også māhayānasūtrālaṃkārakārikā av Maitreyanātha, som forklarer at bodhisattvaer på dette nivået brenner opp de plagsomme hindringer og hindringene for allvitenhet gjennom strålene fra deres visdom.[53] De går inn i progressivt dypere meditasjoner og oppnår en mektig mental smidighet. Dette øker deres evne til å praktisere meditasjon over en lengre tidsperiode. De ødelegger de dypt rotfestede forhindringer og kultiverer de 37 faktorer for oppvåkning (bodhipakkhiyādhammā).
Gjennom disse 37 øvelser, utvikles en stor dyktighet i meditative absorberinger og kultivering av visdom. Samtidig svekkes kunstige og medfødte forestillinger om sann eksistens.
5. Sudurjayā bhūmiḥ, det som er vanskelig å mestre
Dette er det stadium (難勝地, nánshèng dì) hvor man overvinner illusjoner av uvitenhetens mørke langs middelveien. På sanskrit kalles det sudurjayā eller sudurjayā-bhūmi.[54]
Det femte stadium kalles «vanskelig å mestre» fordi det involverer krevende øvelser med store anstrengelser. Det kalles også «vanskelig å overvinne» og medfører en dypsindig visdom og innsikt som er vanskelig å overgå eller undergrave. Nāgārjuna sier:
Det femte er ekstremt vanskelig å overvinne
ettersom alle onde vesener finner det ekstremt vanskelig å overvinne ham;
Han blir dyktig i å kjenne de subtile
meninger av de edle sannheter og så videre.[55]
Bodhisattvaer på dette stadium perfeksjonerer samādhi. De utvikler sterke krefter av meditativ stabilisering og overvinner tendenser til distraksjon. De blir mentalt sentrerte og dveler i sinnsro. De gjennomtrenger den fulle meningen i de fire edle sannheter og de to sannheter (konvensjonell sannhet og endelig sannhet) og oppfatter alle fenomener som tomme, forbigående og utsatte for lidelse.
6. Abhimukhī bhūmiḥ, manifestere virkeligheten
I dette stadium (現前地, xiànqián dì) møter utøveren den manifesterte virkeligheten (abhimukhī). Fenomenenes avhengige oppståen blir åpenbart, og man forstår direkte «det ordløse» (animitta, tibetansk: mtshan ma med pa). Det ordløse refererer til det faktum at fenomener synes å besitte deres tilsynelatende kvaliteter som en del av deres egen natur, men når man undersøker dette oppdager man at kvalitetene bare er mentale konstruksjoner og ikke er en del av naturen til objektene.
Den høyeste visdom begynner å manifesteres, og man begynner å kontemplere over at dharma, nirvana og saṃsāra ikke er en dualitet. Bodhisattvaen manifesterer meditativvisdom og unngår å klamre seg til både syklisk gjenfødelse og nirvana.[b] Når de har overvunnet enhver klamring, kan bodhisattvaene på dette nivået oppnå nirvana, men på grunn av oppvåkningen bestemmer de seg for å bli i denne verden for å hjelpe andre sansende vesener. De kultiverer prajñāpāramitā gjennom hvilken de oppfatter alle fenomener som manglende iboende eksistens. Deres vesen er som drømmer, illusjoner, refleksjoner eller magisk skapte objekter. Alle begreper om «jeg» og «andre» blir transcendert, sammen med forestillinger om «iboende eksistens» og «iboende ikke-eksistens». Bodhisattvaene kontemplerer på slikheten (tathātā), med sinn som er uforstyrret av falske idéer.
Oppslagsverket yogācārabhūmiśāstra[c] setter dette stadium i sammenheng med den overlegne visdom som er samtidig med gjensidig oppståen.[63] I denne teksten kalles det boligen av overlegen innsikt som er assosiert med opphøret av avhengig oppstående transmigrasjon (緣起流轉止息相應增上慧住, yuánqǐ liúzhuǎn zhǐxī xiāngyìng zēngshàng huìzhù) på sanskrit pratītya-samutpāda-pravṛtti-nivṛtti-pratisaṃyukto 'dhiprajña-vihāraḥ og på tibetansk rten cing 'brel par 'byung ba la 'jug pa dang ldog pa dang ldan pa'i lhag pa'i shes rab la gnas pa.[64]
7. Dūraṃgamā bhūmiḥ, gått hinsides
I det syvende stadium (遠行地, yuǎnxíng dì) hever man seg over de to lavere vogner (śrāvakayāna og pratyekabuddhayāna). Man forlater fenomenenes verden og hviler i mystisk kontemplasjon. På sanskrit kalles det dūraṃgamā, dūraṃgamāyāṃ bhūmau eller dūraṃgamā bhūmiḥ, på tibetansk ring du song ba.[65]
Bodhisattvaer på det syvende nivå utvikler evnen til å kontemplere umerkelig og uavbrutt og gå inn i avanserte meditasjoner for en lengre tidsperiode, og således passere hinsides både de mundane og de supermundane veiene til śrāvakaer og pratyekabuddhaer. Av denne grunn kalles dette nivået for «gått hinsides».[d]
Nāgārjuna sier:
Det syvende blir kalt «gått hinsides» fordi
mengden av hans kvaliteter har økt,
Øyeblikk etter øyeblikk kan han gå inn i
equilibriumet av opphør,[67]
På dette nivået perfeksjonerer bodhisattvaene deres evner til å utøve meditasjon og praksis (sanskrit: upaya-kausalya, tibetansk: thabs la mkhas pa), som er evnen til å anvende deres undervisning på individuelle trekk og behov blant tilhørerne. De utvikler også evnen til å kjenne andres tanker, og er hvert øyeblikk i stand til å praktisere alle perfeksjonene (pāramitās). Alle tanker og handlinger er uten lidelser, og de handler konstant spontant og effektivt for andres nytte.
8. Acalā bhūmiḥ, det ubevegelige
I det åttende stadium (不動地, bùdòng dì) dveler man trygt i middelveien og dharma og kan ikke opprøres av noen ting. Dette er et stadium hvor alle gode øvelser kan utføres uten streben. Det blir derfor også kalt den uanstrengte bhūmiḥ (無功用地, wúgōngyòng dì). På sanskrit heter det acalā eller acalābhūmiḥ. Ifølge saṃdhinirmocanasūtraen blir selv de mest sublime former for latente lidelser eliminerte på dette stadium.[68]
Nāgārjuna sier:
Det åttende er det ubevegelige, det ungdommelige stadium,
gjennom fraværet av konsepter er han ubevegelig;
Og sfærene av hans kropp, tale og sinnets
aktiviteter er utenfor fatteevne.[67]
Fordi de er kjent med «det ordløse» (animitta), blir ikke deres sinn beveget av idéer om ord eller begreper. Dette stadiet er irreversibelt, fordi det ikke lenger er noen mulighet til å vakle langs veien eller oppleve tilbakeslag. Bodhisattvaer på dette stadiet er bestemt for full Buddhanatur, og har ikke lenger noen trang til å søke nirvana bare for seg selv. De kultiverer «perfeksjonen av aspirasjon» (praṇidhānapāramitā), som betyr at de foretar ulike eder om å akkumulere årsakene til fremtidige dyder.[69] De arbeider altruistisk og gjennomsyrer verden med følelser av kjærlig vennlighet (mettā) overfor alle sansende vesener, og har transcendert enhver tendens mot misforståelse (anattā).
Deres forståelse av tomheten (śūnyatā) blir så fullstendig at den velter overende medfødte vrangforestillinger, slik at virkeligheten kommer til syne i et helt nytt lys. De går inn i meditasjon på tomheten med liten anstrengelse. Bodhisattvaer på dette nivået kan sammenlignes med folk som har våknet fra en drøm, og hvor alle deres sanser påvirkes av denne nye bevisstheten. De oppnår den meditative tilstand som kalles «tålmodighet overfor ikke oppståtte fenomener» hvor de ikke lenger tenker i begreper om iboende årsaker eller iboende årsaksløshet. De utvikler også evnen til å manifestere ulike former av å instruere andre. Medlidenhet og kyndige midler (upāya) blir automatiske og spontane. Det er ikke lenger noe behov for å planlegge eller kontemplere over hvordan man handler altruistisk, fordi bodhisattvaer på dette åttende nivået automatisk reagerer korrekt i enhver situasjon.
9. Sādhumatī bhūmiḥ, den gode intelligens
På det niende stadium (善慧地, shànhuì dì) forkynner man dharma fritt og uten restriksjon på alle steder og i alle språk uten feil. Dette stadium kalles «den gode intelligens», på sanskrit sādhumatī eller sādhumatī bhūmiḥ, på tibetansk legs pa'i blo gros sa eller legs pa'i blo gros.[70] På dette punktet akselreres bevegelsen mot oppvåkning. Før dette stadium har fremgangen vært liksom en båt som taues gjennom en havn. På det niende nivået blir man derimot som et skip som når havet og hever seilene. Man oppnår full forståelse av de tre vognene śrāvakayāna, pratyekabuddhayāna og bodhisattvayāna (mahāyāna) og perfeksjonerer evnen til å undervise i læren. Saṃdhinirmocanasūtraen sier:
På grunn av oppnåelsen av feilfrihet og svært omfattende intelligens i mestringen av undervisningen av læren på alle aspekter, kalles det niende nivået for den «gode intelligens»."[71]
Denne frie forkynnelsen skyldes igjen oppnåelsen av «de fire former for uhindret forståelse» (四無礙解, sì wúài jiě), på sanskrit catasṛbhiḥ pratisaṃvidbhiḥ, catasraḥ pratisaṃvidaḥ eller pratisaṃvid, på tibetansk so so yang dag par rig pa bzhi po.[72] Dette er forståelsen av fundamentale konsepter, mening, grammatikk og fremførelse. Asaṅga (315–390) forklarer at deres intelligens overgår alle mennesker og guder, og at de oppfatter alle navn, ord, meninger og språk og kan forstå ethvert spørsmål fra ethvert vesen. De har også evnen til å svare en person med en enkelt lyd, som blir forstått av hvert vesen i henhold til deres evner. De perfeksjonerer vīrya, hvilket betyr at på grunn av styrken i deres mesterskap i de fire analytiske kunnskaper og deres meditasjon, praktiseres paramitas kontinuerlig.[73]
10. Dharmameghā bhūmiḥ, skyen av doktrinen
Det tiende og siste stadium (法雲地, fǎyún dì) også stadiet av dharmaskyen (dharmameghā) eller stadiet av den store dharmaskyen (mahādharmamegha), på tibetansk chos kyi sprin, er det stadium hvor man sprer den buddhistiske visdommen (dharma) ut i verden, på samme måte som en sky upartisk sender ned regn på alle ting.[74]
Nāgārjuna sier at
Den tiende er skyen av dharma fordi
regnet av den utmerkede lære faller,
Bodhisattvaen er blant forsamlingen
til lyset av Buddhaene.[75]
På dette stadiet utvikler bodhisattvaene grenseløs makt ved hjelp av mantraer. De kultiverer prajñāpāramitā, som, ifølge Asaṅga, gjør dem istand til å øke sin opphøyde visdom. Dette styrker i sin tur de andre pāramitāene. Som et resultat etablerer de en glede over læren.[76]
De oppnår perfekte kropper, og deres sinn er renset for de mest sublime spor av lidelser. De manifesteres i utallige former av altrustistiske hensyn og transcenderer de ordinære lover av tid og rom. De er i stand til å plassere komplette verdenssystemer inne i en enkelt pore, uten å forminske verdenene eller øke størrelsen på poren. Og når de gjør dette, føler ikke de vesener som bebor disse verdener noe ubehag, og bare avanserte bodhisattva'er legger merke til det.
Bodhisattva'er på dette nivået mottar en form for myndiggjøring, innvielse eller dåp fra utallige Buddhaer. Disse blir kalt «de store stråler av lys», fordi utstrålingen fra disse Buddhaer skinner i alle retninger. Denne innvielsen hjelper dem med å fjerne de resterende hindringer for allvitenhet og gir dem økt selvtillit og styrke. I det avsluttende øyeblikk på dette stadium går de inn i en meditativ tilstand som kalles «vajralignende meditativ stabilisering», hvor de siste hindringer for buddhanaturen overvinnes. De reiser seg fra denne meditasjon som Buddhaer.
Daśabhūmikasūtraen bærer også preg av tankegangen til yogācāra, en retning som hevdet at det fantes en uforanderlig del i menneskelige bevissthet. Denne retningen opererte med 41 stadier til en bodhisattva (den regnet ikke med de ti første og den nest siste) og beskrev de ti stadiene i denne artikkelen som stadiene 31–40.[39]
En seksjon i oppslagsverket yogācārabhūmiśāstra beskriver bodhisattvaveien (bodhisattvabhūmi) i form av seks stadier eller bhūmis:[77]
To sanskrit-manuskripter som er skrevet i newari, befinner seg i The National Archives of Nepal, Kathmandu, Nepal, og bærer tittelen ārya śrī daśabhūmikā sūtram (devanāgarī: आर्यश्रीदशभूमिकासूत्रम), «den store herren [Buddha's] sūtra om de ti stadier».[78][79]
Teksten inngår som kapittel 31 (kapittel om de ti fundamenter, ས་བཅུའི་ལེའུ།, sa bcu'i le'u) i den tibetanske oversettelsen av avataṃsakasūtraen i Kangyur.[4][5]
Oversettelsen ble foretatt mellom 878 og 901 e.Kr. i klosterkomplekset Samye, i nærheten av Lhasa. Originalen var et manuskript fra Nepal i 39 000 vers og 46 kapitler, med tittelen Buddhāvataṃsaka nama mahāvaipulya sūtra (devanāgarī: बुद्धवतम्सक नम महावैपुल्य षूत्र). Den tibetanske tittelen er Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo (སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས-བྱ-བ་ཤིནཊུ-རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ).[5]Buddhāvataṃsaka (बुद्धवतम्सक) betyr «Buddhas blomsterkrans». Mahāvaipulya (अहावैपुल्य) betyr «den store utvidelse eller tilføyelse», og ble brukt av mahāyānaskolene om deres mest hellige tekster.
Padmakara Translation Group har påtatt seg oppgaven å oversette den tibetanske versjonen til engelsk. Pr 23. september 2019 pågår oversettelsene av 10 av avataṃsakasūtraens 46 kapitler (deriblant daśabhūmikasūtraen), mens 36 ennå ikke er påbegynt.[4][e]
Tre kommentarer til Daśabhūmika sūtra ble skrevet av to av māhayāna-buddhismens mest profilerte skikkelser. Den første, Daśabhūmika Vibhāsa Shastra, ble forfattet av Nāgārjuna (ca. 50 e.Kr.), grunnleggeren av Madhyamika eller «middelveien», også kalt Shūnyavāda, «tomhetens skole» eller «tomhetens advokater». Den er bevart i en oversettelse til kinesisk, foretatt av Kumārajīva (344–413), i 35 kapitler og 17 bokruller.[80]
To andre indiske kommentarer er tilskrevet Vasubandu (316–396), født i Gandhāra i Purushapura (dagens Peshawar), som sammen med sin halvbror Asanga grunnla Yogāchara-skolen («utøvere av Yoga», også kalt Vijñānavāda eller «bare bevissthet»):
Daśabhūmivyākhyanavyākhyana (tibetansk: Sa bcuvi rnam par bshad pavir nam par bshad pa), som er bevart i en oversettelse til oversatt tibetansk.[81]
Daśabhūmikabhāsya i 10 kapitler, som ble oversatt til kinesisk av Bodhiruchi (d. 527) i 12 bokruller under tittelen Shídì Jing Lùn (十地經論)[82]
I begynnelsen av 1900-tallet ble det oppdaget to små kinesiske kommentarer til Vasubandhus kommentar i «de tusen Buddhaers huler» i Dun Huang. Den første av disse, Shídì Yìjì Juăn-dì Yì (十地義記卷第一), ble skrevet av en ukjent forfatter i en ukjent tidsperiode.[83] Den andre, med tittelen Shí-dì Lùn Yì-shū Juăn-dì Yì – Dì-èr (十地論議疏卷第一キ第二), i 2 bokruller, ble skrevet av Fă Shàng (法上) fra det nordlige Zhōu-dynastiet (北周, 557–581).[84]
^Bodhisattva Vajragarbha eller «diamantlager bodhisattvaen», tibetansk rdo rje snying, kinesisk jīngāngzàng púsà (金剛藏菩薩) og fùrìluo nièluo pó (縛日囉孽囉婆)[32] er en av «de 16 ærede» (十六尊, shíliùzūn) i Bhadrakalpa (賢劫, xiánjié) eller «den gode tidsalder»[33] ifølge den esoteriske og tibetanske retningen dzogchen.[34] I daśabhūmikasūtraen og sūtraen om perfekt opplysning er Vajragarbha en bodhisattva som forkynner dharma.[35][36][37]
^Denne forklaring blir gitt av Wonch'uk som bruker daśabhūmikasūtraen som kilde.[56]
^Oppslagsverket yogācārabhūmiśāstra, eller «kompendium om Yogautøvelsens stadier», ble ifølge tibetansk tradisjon forfattet av Asaṅga (315–390), mens kinesisk tradisjon tilskriver det Maitreyanātha (270–350).[57] Moderne forskere tror at kompendiumet mest sannsynlig ble komponert av flere generasjoner av forskjellige forfattere.[58] En oversettelse til tibetansk er å finne i Tengyur (Toh. 4035), seksjonen sems tsam (སེམས་ཙམ།) eller Cittamātra i den tibetanske buddhistiske kanon.[59] Fra 3. juli 646 til 11. juni 648 foretok Xuánzàng en oversettelse til kinesisk i 100 bokruller under tittelen yú jiā shīdì lùn (瑜伽師地論).[60][61][62]
^Denne forklaringen blir gitt av Wonch'uk, på bakgrunn av en kommentar til daśabhūmikasūtraen,[66] men han oppgir ikke den eksakte tittelen.
^Av Kangyurs 1 092 tekster, er 52 ferdig oversatte, 278 pågår, mens 862 ikke er påbegynt pr 23. september 2019.
Brunnholzl, Karl (oversetter); Asanga (2019). A Compendium of the Mahayana: Asanga's Mahayanasamgraha and Its Indian and Tibetan Commentaries (Tsadra). Snow Lion, 5. februar 2019. ISBN978-1559394659. ISBN 155939465X.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Foguang Buddhist Dictionary (1989). Foguang Buddhist Dictionary (佛光大辭典, fóguāng dà cí diǎn). 8 bind, Taiwan Gaoxiong Shi : Fo guang chu ban she : Fa xing zhe Fo guang da zang jing bian xiu wei yuan hui (佛光出版社 : 發行者佛光大藏經編修委員會), 1988-1989. OCLC 46453987.
Hopkins, Jeffrey (oversetter); Nagarjuna (1974). The Precious Garland and the Song of the Four Mindfulnesses. Volum 2 av Wisdom of Tibet series, George Allen & Unwin, London, 1974. ISBN978-0042940892. ISBN 0042940893.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Hopkins, Jeffrey (oversetter); Tsongkhapa (1985). Compassion in Tibetan Buddhism. Snow Lion Publications, 3. utgave, 1. juni 1980. ISBN978-0937938041. ISBN 0937938041.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Kragh, Ulrich Timme (red) (2013). The Foundation for Yoga Practitioners: The Buddhist Yogācārabhūmi Treatise and Its Adaptation in India, East Asia, and Tibet. Harvard Oriental Series (bok 75), Harvard University Department of South Asian Studies, 26. august 2013. ISBN978-0674725430. ISBN 0674725433.
Lamotte, Étienne (1973). La somme du Grand Véhicule d'Asanga. Publications de L'Institut Orientaliste de Louvain (bok 8), Louvain: Institut Orientaliste, 1. januar 1973. ISBN978-9042928237. ISBN 9042928239.
Sutra Translation Committee of the United States and Canada (1998). The Seeker's Glossary of Buddhism(PDF). The Corporate Body of the Buddha Educational Foundation/Buddha Dharma Education Association Inc., Taipei, 2. utgave, 1998, side 759-760. Archived from the original on 30. april 2013. Besøkt 1. september 2019.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
Wonch'uk (1985). Commentary on the Sutra Explaining the Thought (Arya-gambhīra-saṃdhinirmocana-sūtra-ṭīkā; 'Phags pa dgongs pa zab mo nges par 'grel pa'i mdo'i rgya cher 'grel pa. Delhi Karmapae Choedhey, Gyalwae Sungrab Partun Khang, Delhi, mdo 'grel, vol. thi [119].
Nettsteder
Buswell Jr., Robert E.; Lopez Jr., David S. (2017). «Daśabhūmikasūtra». Princeton University Press Print, online 2017. ISBN9780691157863. eISBN 9780190681159.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 79 (VIII :1) (T.278) (H.271). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). KS 15 (T. 278). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 80 (VIII:425) (T. 279) (H. 272). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). KS 17 (T. 279). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 89 (VIII:1047) (T.285) (H. 278). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 98 (VIII:1131) (T. 286) (H. 279). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 1388 (XXXVII:543) (T. 287) (H. 280). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). KS 16 (T. 293). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). KS 52 (T. 293). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 1262 (XXXVI:1) (T. 293) (H. 286). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 400 (XIII:75) (T. 842) (H. 812). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). K 570 (XV:465) (T. 1579) (H. 1309). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)