Piratpartiet, er et norsk politisk mikroparti som ifølge partiets politiske program fører en politikk basert på at «kunnskap og kultur skal deles og gjenbrukes, at individets rettigheter skal forsvares, og at Internett muliggjør en mer direkte og demokratisk politisk modell».[2]
Partiet ble stiftet i 2012, men har hatt lav oppslutning ved valg.[3][4][5] Ved stortingsvalget i 2021 fikk partiet 2 308 stemmer, noe som tilsvarte under 0,1 % av samtlige avgitte stemmer.[5]
Den 11. mars 2023 vedtok landsmøtet å bytte navn på partiet til Innovasjon- og teknologipartiet.[6]
I oktober 2024 endret partiet navnet tilbake til Piratpartiet, noe som kan observeres gjennom endringene på deres mediesider.[7]
Program og ideologi
Partiets grunnprinsipper per 2017 var «full åpenhet i statsforvaltningen, personvern på internett samt mer og bedre bruk av IT og teknologi for å få til et best mulig demokrati».[8] I valgprogrammet for 2017 hadde partiet også politikk på en rekke andre saksområder.[9]
Per 2023 har partiet definert følgende verdier som grunnlag for partiets politikk.[10]
Vi er frie
Vi respekterer privatliv
Vi er kritiske
Vi er rettferdige
Vi respekterer liv
Vi ivrer etter kunnskap
Vi er solidariske
Vi er internasjonale
Historikk
I 2009 skrev enkelte medier om at det svenske Piratpartiet ville starte et søsterparti i Norge, og Piratpartiet Norge ble resultatet.[11] 16. juni 2012 inviterte partiet til startmøte i Trondheim[12] for å bli enige om en strategi for å skaffe de 5 000 underskriftene som loven krevde for at et politisk parti skulle bli registrert i partiregisteret.[12] Partiet hadde fått 5 257 underskrifter den 16. desember 2012, og disse underskriftene ble sendt inn til registrering.[13]
Piratpartiet ble offisielt registrert i partiregisteret i Brønnøysund 24. januar 2013,[14] og partiet ble landsdekkende den 2. april 2013, da det ble etablert fylkeslag og innlevert valglister i alle fylker.[15] Ved stortingsvalget i 2013, var kampen mot Datalagringsdirektivet en av hovedsakene til partiet.[16]
Partiet endret navn til Innovasjon- og teknologipartiet i mars 2023. I oktober 2024 endret partiet navn tilbake til Piratpartiet.[17]
Piratpartiet stilte også liste i 13 fylker, tre kommuner (utenom Oslo) og en Oslo-bydel til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015.[19] De stilte under stortingsvalget 2017 med lister i elleve fylker.[20] Ved stortingsvalget 2013 ble partiet Norges tolvte største parti i stemmetall med 9 868 stemmer, men uten stortingsrepresentanter. De fikk flest stemmer i Sør-Trøndelag, med 0,5 % av stemmene.[21]
Stortingsvalget 2017
Ved stortingsvalget 2017 fikk partiet 3 348 stemmer totalt, og ble dermed Norges 15. største parti.[22]
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019 fikk partiet 908 stemmer totalt i Oslo og Bergen, som var de eneste kommunene de stilte liste i, og 3 538 stemmer totalt i fylkestingsvalget, der de stilte liste i de fire fylkene Agder, Trøndelag, Vestland og Viken.[23] I Arendal stod politisk nestleder Svein Mork Dahl på 18. plass på den tverrpolitiske Hovelista, men endte opp på 9. plass etter at personstemmer og slengere var telt opp.[24] Hovelista fikk 5,9 % av stemmene ved valget, og to innvalgte representanter[25]. Dahl ble nestleder i Klageutvalget og Sakkyndig ankenemnd eiendomsskatt i Arendal kommune etter valget, men senere leder for Sakkyndig ankenemnd i Arendal kommune.[26]
Svein Mork Dahl ble valgt til partiets leder i 2019 og er fortsatt leder (per mars 2023). Olav Handeland er organisatorisk nestleder og Kari Toreskaas er politisk nestleder.[27]
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2021. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.
