Pinse er en kristen høytid som feires 49 dager (syvende søndag) etter at Jesus Kristus ifølge kristen mytologi stod opp fra de døde på påskedagen og Den hellige ånd viste seg for apostlene i form av ildtunger fra himmelen. Protestantiske kristne regner den som fødselsdagen til den kristne kirken, mens katolsk kristendom legger kirkens grunnleggelse til utvelgelsen av apostlene og overgivelse av nøkkelmakten til Peter (Matt.16.19), og de ortodokse kristne ser på pinsen som fullførelsen av en lang dannelsesprosess.^[1]

Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach (dvs. syv uker etter sabbat i pesach). Sjabuót er til minne om den mytiske åpenbaringen av loven (de ti bud) på Sinaifjellet.^[2]

I Apostlenes gjerninger i Det nye testamente beskrives det hvorledes Den hellige ånd steg ned til apostlene i form av ildtunger:

Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale.

Bibelen - Det nye testamente
Apostlenes gjerninger 2:2-4

De som var til stede fra andre folkeslag ble forferdet over at disse galileere kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser. Peter viste til en profeti i Joels bok, hvor det stod skrevet at Gud i de siste dager skulle utøse sin Ånd over alle mennesker, slik at de kunne tale profetiske ord.

Denne forkynnelsen på første pinsedag blir betraktet som kristendommens tilblivelse, og i den katolske kirken blir Peter betraktet som den første pave.

De liturgiske feiringene av pinsen i de vestlige kirkene er like detaljerte og varierte som i østkirken. Fargen rød, som symboliserer glede og ilden fra Den hellige ånd, er pinsens farge i de vestlige kirkene. Prester, forstandere og kor-medlemmer bærer røde liturgiske plagg og i senere tid er det noen steder også blitt vanligere at legfolket i menigheten kler seg i rødt. Røde bannere blir ofte hengt på veggene eller fra taket for å symbolisere den «storm­ende, mektige vind» skildret i Apostlenes gjerninger^[3] og Den hellige ånds frie utfoldelse. På bannerne kan det være brodert symboler for Den hellige ånd, som en due, flammer, symboler for kirken som Noahs ark og granateplet. I protestantiske kirker innenfor evangelikal og reformert tradisjon, finner man ofte ord i stedet for bilder, som for eksempel oppramsingen av de sju åndsgavene og Den hellige ånds frukter. Røde blomster på alteret, eller ved prekestolen, og røde blomster som pelargonium kan være plantet rundt kirke­bygget. Tradisjonen med å sponse plantingen av en enkelt plante til minne om en person, finnes både i katolske og protestantiske menigheter.

I tyskspråklige land, i Sentral-Europa, og i land der det finnes etterkommere av disse, brukes grønne grener til å dekorere kirkene til pinse. Bjerk er det treslaget som ofte brukes til dette formål, men i områder med et annet klima, benyttes også andre treslag.

En viktig del av pinsefeiringen er å synge salmer med tekst som forteller om pinsen. I Den katolske kirke synges Veni Sancte Spiritus som en gregoriansk sekvens under pinsedagsmessen. Denne liturgiske sangen har blitt oversatt til flere språk og synges også i dag i mange kirkesamfunn.^[4][5]

I Den østlige ortodokse kirke er pinsen en av de store ortodokse høytidene og blir regnet som den nest viktigste av de store høytidene etter påsken. Natt til første pinsedag holdes det en våkenatt, og selve pinsedag feires Den guddommelige liturgi, nattverden. Ortodokse kirker blir ofte dekorert med blomster og det legges vekt på å gjøre uttrykkene i feiringen lik den jødiske Shavuot-høytiden, som feirer mottakelsen av Moseloven.

Selve høytidsfeiringen varer i tre dager. Den første dagen er kjent som «Treenighets­søndag», den andre dagen er kjent som «Åndsmandagen» (eller «Den hellige ånds mandag»), og den tredje dagen, tirsdag, kalles «Tredje dag av Treenigheten». Etterfeiringen av pinsen varer i en uke, en periode der faste ikke tillates, selv ikke onsdag eller fredag, som i de østlige kirkene regnes som fastedager. Den tradisjonelle russisk-ortodokse fargen for pinse er grønn og geistligheten bærer blomster og grønne grener i hendene under gudstjenestene.

En tilleggsgudstjeneste kalt "Knelende bønn" , blir avviklet pinsenatten. Gudstjenesten følger aftensangformen og inneholder tre sett med langvarige poetiske bønner, skrevet av sankt Basil den store, hvorpå deltagerne gjennom­fører en fullstendig kneling, med kontakt mellom pannen og golvet. Denne form for kneling er forbudt i kirken fra påskedag til denne dagen.

Rent teologisk sett anser ikke ortodoks tradisjon pinsen for å være Kirkens fødsels­dag; Kirken var etablert på et åndelig plan allerede før skapelsen.

Alle de gjenværende dagene i kirkeåret, fram til den neste store fastetiden, bærer navn etter hvilket nummer de er etter pinsen (for eksempel, 13. tirsdag etter pinse). Den andre mandag etter pinse markerer begynnelsen på Apostlenes faste, som varer inntil Sankt Peter og Pauls helligdag den 29. juni.

Det ortodokse ikonet som omhandler høy­tiden viser de tolv apostlene sittende i en halvsirkel, noen ganger også med Theotokos – jomfru Maria – sittende i midten. Øverst på ikonet er ofte Den hellige ånd avbildet som en hvit due, med tunger av ild over apostlenes hoder. Nederst finner man en allegorisk figur som skal forestille verden, kalt Kosmos. Selv om Kosmos er kronet med verdslig ære, er han omhyllet av mørke, ettersom han ikke er gjenstand for Guds ære. Han holder et klede med 12 bokruller på, noe som representerer de tolv apostlenes lære.

I den urgamle koptiske ortodokse kirke av Alexandria, er pinsen en av de sju store «Herrens høytider». Feiringen finner sted den niende timen (kl. 15:00) på første pinsedag. Det blir bedt en spesiell bønn med tre ledd kjent som «Knelende bønn». Den hellige ånd falt ifølge Apostlenes gjerninger kapittel 2 over apostlene i den niende timen. Denne høytiden etterfølges av «Apostlenes faste» som har en fastsatt sluttdato, den femte dagen i den koptiske måneden Epip (som nå faller på den 12. juli, ekvivalent med 29. juni på grunn av den 13-dagers forskjellen forår­saket av skiftet fra juliansk til georgiansk kalender). Den femte Epip markerer Sankt Peter og Sankt Pauls martyrdom.

Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter påskedagen. I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for pinsedag 10. mai, den senest mulige er 13. juni. Stort sett bruker de østlige kirkene den julianske kalenderen for å beregne påskedagens dato; derfor vil deres pinsedag ofte komme på en annen dato:

Andre pinsedag er første mandag etter første pinsedag.

Tredje pinsedag er første tirsdag etter første pinsedag og var kirkelig helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1771. Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.^[6]

Pinsen er blitt kalt den «ukjente» høytiden da mange ikke kjenner til bakgrunnen for pinsefeiringen.^[7][8]

I Norge er både første pinsedag (søndag) og annen pinsedag (mandag) helligdager. Regjeringen Brundtland foreslo i 1993 å gjøre om annen pinsedag til vanlig arbeidsdag, men dette fant ikke støtte på Stortinget, heller ikke i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.^[9]

Pinseaften må butikker på over 100 kvadratmeter stenge senest klokken 16.00, mens det lørdager ellers ikke er noen begrensning.^[10] 1. pinsedag er det ikke tillatt å sende reklame på fjernsyn eller radio.^[11] I stedet sender de kommersielle kanalene informative innslag for ideelle og allmennyttige organisasjoner i reklamepausene. Men enkelte norske kanaler, som FEM, MAX, VOX, Viasat 4 og TV3, sender ikke fra Norge og viser således reklame.

1. pinsedag var en avis-fri dag i Norge, men likevel var det slik at enkelte aviser, deriblant VG, ga ut «hermetikkaviser» hvor redaksjonen ble avsluttet tidligere i uken. 2011 var det første året da både VG og Dagbladet sendte ut ferske aviser 1. pinsedag.

• Påske
• Påskeformelen
• Kristi himmelfartsdag
• Pinsebevegelsen
• Inneklemt arbeidsdag

• (en) Pentecost – kategori av bilder, video eller lyd på Commons