Et hus er en frittstående, permanent konstruksjon, som brukes til bosted, lagring eller lokalitet for ulike typer aktiviteter. I teknisk sammenheng brukes ofte begrepet bygning.
Historie
De eldste huskonstruksjonene var antageligvis telt-aktige konstruksjoner av bein eller tre og huder. Spor av det som slike konstruksjoner har vært funnet i flere ulike deler av verden. De første egentlige husene kom når jordbruket førte til mer permanent bosetning for rundt 10 000 år siden.
I bronsealderen og jernalderen ble husene i Nord-Europa oppført som langhus[1]. Disse husene var store, lange bygninger som rommet både folk og fe. De var delt inn slik at menneskene holdt til i ene delen, og husdyrene brukte den andre delen. Disse husene hadde jordgulv, veggene var av flettet tre med leirklining eller murt av stein. Ildstedene var åpne, og kalles åre. Røyken ble ført ut av huset gjennom ljorer i taket. Disse husene var bygd som stavverk med jordgravde stolper.
Rundt 800-tallet kom lafteteknikken til Norge, og tømmerstokkenes lengde satte sine begrensninger for størrelsen på husene. Det ble vanlig å ha flere bygninger med ulike funksjoner. På landsbygda har dette bygningsmønsteret i hovedsak holdt seg fram til vår tid. I byer og tettsteder fikk man etter hvert flere større bygninger, som fylte spesielle funksjoner, eller som ble brukt som bygårder med mange boenheter. På sekstenhundretallet ble også utmurt bindingsverk tatt i bruk, hovedsakelig i Kristiania og området rundt. På attenhundretallet kom også reisverkskonstruksjoner. Laft- og stavkonstruksjoner holdt seg imidlertid i bruk helt fram til 1950-tallet, da lett bindingsverk ble innført. Dette har senere vært den dominerende byggemåten i all trebebyggelse i Norge. De siste årene[når?] har enkelte bygg vært utført med massivtreelementer.
Trekonstruksjoner har vært den dominerende byggemetoden i Norge, men det har hele tiden vært bygd med stein (særlig kirker), og etter hvert med murverk av tegl og med betong. Disse byggemetodene har vært viktige internasjonalt, og når disse materialene har blitt tatt i bruk har det ofte ført til at stil og form har blitt preget av impulser utenfra. I dag er betongkonstruksjoner ofte brukt i større bygg, mens trekonstruksjoner fremdeles dominerer i småhusbebyggelsen.
Utforming
Utforming av hus har i mange kulturer, og tradisjonelt i Norge, skjedd ut fra normer som gradvis har etablert seg og tilpasset seg skiftende forhold. Mange av detaljene i konstruksjon og utforming har da vært utført rutinemessig av byggmestere eller håndverkere ut fra etablerte praksiser, noe som har ført til at man gradvis har etablert gode løsninger, og at man har fått et helhetlig formspråk som er gjennomgående i bebyggelsen.
I moderne samfunn planlegges i større grad både overordnet utforming og detaljer av arkitekter og ingeniører. Dette har ført til stort mangfold og en rask utvikling i bygningsfaget. Ofte har det imidlertid også, i kombinasjon med svak kommunal styring, ført til bebyggelse der stor variasjon i formspråk og utforming har skapt kaotiske og lite estetiske bygningsmiljøer.
