PROFILPELAJAR.COM

Peter-Paulus-festningen
Land	Russland
Sted	St. Petersburg
	Historiske fakta
Arkitekt	Domenico Trezzini (statsborgerskap: Italia, Sveits)
Etablert	16. mai 1703 (Julian)
	Kart
	; Peter-Paulus-festningen; 59°57′00″N 30°19′00″Ø
	Nettsted
Nettsted	Offisielt nettsted
	Peter-Paulus-festningen på Commons

Peter-Paulus-festningen (russisk:Петропа́вловская кре́пость) regnes for St. Petersburgs fødested. Den ble grunnlagt i mai 1703 på ordre av Peter den store og bygget etter Domenico Trezzinis tegninger i perioden 1706-1740.^[2].

Det er den sentrale og viktigste delen av Det statlige museum for St. Petersburgs historie. Museet har etter hvert blitt nærmest eneeier av alle bygninger i festningen, med unntak bygningen til St. Petersburgs myntverk.

Murene er cirka 10 meter høye og er 20 meter brede. Anlegget inkluderer Peter- og Pauluskatedralen.

Historie

Festningen ble etablert av Peter den store 16. mai (etter juliansk kalender, heretter angitt med "(J)"; 27. mai etter den gregoriansk kalender) 1703 på den lille Hare-øya på nordbredden av Neva. Festningen ble bygget under den nordiske krig for å beskytte den kommende hovedstaden fra et fryktet svensk motangrep, men festningen tjente aldri sitt formål. Festningen ble fullført med seks bastioner i jord og tømmer på under et år, og det ble gjenoppbygd i stein i perioden 1706-1740.

Fra omkring 1720, tjente festningen som base for byens garnison, og også som en fengsel av høy rang eller politiske fanger. Trubetskoy-bastion, ombygd i 1870, ble den viktigste fengsels-blokken. Den første personen til å flykte fra festningsfengselet (nå et viktig reisemål for turister) var den anarkistiske Prins Peter Kropotkin i 1876. Andre mennesker som har vært fengslet i festningen er Shneur Zalman av Liadi, Aleksej Petrovitsj, Artemij Volynskij, Tadeusz Kościuszko, Aleksandr Radisjtsjev, desembristene, Grigorij Danilevskij, Fjodor Dostojevskij, Mikhail Bakunin, Nikolaj Tsjernysjevskij, Lev Trotskij og Josip Broz Tito.

Den russiske revolusjonen og framover

Under februarrevolusjonen i 1917, ble den angrepet av soldater fra Pavlovskii-regiment den 27. februar (J) og fangene ble frigjort. Under den provisoriske regjeringen som overtok, ble hundrevis av tsaristiske tjenestemenn ble holdt til fange i festningen.

Tsaren ble truet med å bli satt i fengslet på festningen under hans retur fra Mogilev til Tsarskoje Selo 8. mars (J). Trusselen ble ikke fulgt opp og han ble satt i husarrest. 4. juli (J) forsøkte bolsjevikene et kupp på festningen, men en garnisonen på 8000 menn. De overga seg til regjeringsstyrkene uten kamp 6. juli (J).

25. oktober (J) kom festningen raskt i bolsjevikenes hender. Etter ultimatum fra Petrograd Sovjet mot den provisoriske regjeringen i Vinterpalasset, etter tomme salvo fra krysseren Aurora kl 21:00, skjøt kanoner fra festningen 30 skudd mot Vinterpalasset. Bare to av skuddene traff og påførte kun mindre skader. Forsvarerne nektet framdeles å overgi seg. Kl 02:10 om morgenen den 26. oktober (J) ble Vinterpalasset tatt av styrker til Vladimir Antonov-Ovsejenko. Ministrene ble så tatt til fange og ført til festningen som fanger.

I 1924 ble det meste av området omgjort til museum. I 1931 ble Gassdynamikk-laboratoriet lagt til området. Festningen led store skader under bombingen av byen i løpet andre verdenskrig av den tyske hæren som var beleiret byen. Skadene ble restaurert etter krigen.^[2]