Josip Broz Tito

Josip Broz Tito
Јосип Броз Тито
FødtJosip Broz
7. mai 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kumrovec (Østerrike-Ungarn, Kongeriket Kroatia og Slavonia)
Død4. mai 1980[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Ljubljana (Den sosialistiske republikk Slovenia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia)[6]
BeskjeftigelsePolitiker, maskinarbeider, statsmann, motstandskjemper, esperantist, revolusjonær, låsesmed Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen internasjonale Lenin-skolen
EktefellePelageya Belousova (1919–1936) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Lucija Bauer (1936–1937) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Herta Haas (1940–1943) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Jovanka Broz (1952–1980) (forlover, bridesman, deltaker: Aleksandar Ranković, Ivan Gošnjak, avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Bapska)[7][8][9][10]
Partner(e)Davorjanka Paunović
MorMarija Broz
BarnŽarko Broz
Mišo Broz
PartiKroatias og Slovenias sosialdemokratiske parti (1910–1916)
Jugoslavias kommunistforbund (1920–1980) (avslutningsårsak: personens død)
Nasjonalitetkongeriket Ungarn (1892–1918) (tema for: Østerrike-Ungarn)
Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (1918–1929)
Kongeriket Jugoslavia (1929–1943)
Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia (1943–1945)
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1980)
GravlagtTitos mausoleum
Medlem avSerbias vitenskaps- og kunstakademi (1948–1980) (æresmedlem)
Makedonias akademi for vitenskap og kunst
Slovenias akademi for vitenskap og kunst
Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia
Utmerkelser
53 oppføringer
Den nasjonale frigjøringsorden (1943)
Frihetsordenen (1945)
Seiersordenen (1945)
Storkors av Æreslegionen (1956)
Medaljen for seier og frihet 1945 (1946)
Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1950)
Partisankorset (1946)
Jawaharlal Nehrus pris (1971)[11]
Karl Marx-ordenen (1974)
Karl Marx-ordenen (1977)
Leninordenen (1972)
Oktoberrevolusjonsordenen (1977)[12]
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1972)[13]
Nasjonalhelt av Jugoslavia (1944)
Stern der Völkerfreundschaft (1965)
1. klasse av Suvorovordenen (1944)[14]
Storkorset av Andeskondorordenen
Storkors av Stjerneordenen
Médaille militaire
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden
Nilens orden
Nasjonalheltens orden
1. klasse av Grunwald-korsets orden
Æresdoktor ved Universitet i Zagreb
Order the Red Banner
Krigskorset (1946)
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974)
Storbånd av Krysantemumsordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Jugoslavias store stjernes orden
Storkors av Ordenen Virtuti Militari
Jugoslavias store stjernes orden
Stjerneordenen
Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1964)
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Order of the National Flag, 1st class (1977)
Military Order of the White Lion (1946)
Kjede av Den hvite løves orden (1946)
Czechoslovak Medal of Merit 1st Class (1946)
Řád Slovenského národního povstání (1946)
San Marinos orden (1967)
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1965)
Serafimerordenen (1959)
Ridder av Elefantordenen (1974)
Den nassauske husorden av den gylne løve (1970)
Storbånd av Leopoldsordenen (1970)
Storkors av Den nederlandske løves orden (1970)
Storkors av Frelserens orden (måned i året: June 1954)
Storkjede av Santiago av sverdets orden (1975)
Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1977)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963)[15]
Æresmerket for fortjeneste av Warszawa (1964)
Jugoslavias president
14. januar 1953–4. mai 1980
ForgjengerIvan Ribar
EtterfølgerLazar Koliševski
Jugoslavias statsminister
29. november 1943–29. juni 1963
ForgjengerIvan Šubašić
EtterfølgerPetar Stambolić
President for Jugoslavias kommunistforbund
Mars 1939 - 4. mai 1980
ForgjengerMilan Gorkić
EtterfølgerStevan Doronjski
Generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner
1. september 1961 - 5. oktober 1964
EtterfølgerGamal Abdel Nasser
Signatur
Josip Broz Titos signatur
Josip Broz Tito på Commons

Josip Broz Tito (serbisk: Јосип Броз Тито, IPA: [jɔ̌sip brɔ̂ːz tîtɔ] lytt hjelp•info) (født Josip Broz; 1892–1980) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker. Under andre verdenskrig ledet han de jugoslaviske partisanene som kjempet mot aksemaktenes okkupasjon av Jugoslavia. Etter krigen ble han statsleder i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia på livstid frem til han døde i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948 førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for alliansefrihet.

Tidlige år

Titos barndomshjem i Kumrovec, Kroatia

Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i landsbyen Kumrovec i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i området kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat, og moren Marija slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlot han Kumrovec og begynte i lære som låsesmed i Sisak. Her begynte han å interessere seg for sosialistiske teorier, og deltok for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 ble han medlem i fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han i forskjellige byer i det østerriksk-ungarske rike.

Høsten 1913 avtjente han verneplikten, og i mai 1914 vant han sølvmedaljen i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble han sendt til Ruma, men han ble anholdt for å ha spredd antikrigspropaganda, og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 ble han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina ble han hardt såret av granatsplinter, og i april ble hele bataljonen tatt til fange. Høsten 1916, efter noen måneder på sykehus, ble han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 ble han anholdt for å ha forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flyktet han fra leiren, og han deltok i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet flyktet han til Finland, men ble anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra ble han sendt til fangeleiren i Kungur, men flyktet under togtransporten, og i november meldte han seg til tjeneste i Den røde armé i Omsk. I 1918 søkte han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet. I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynte å bruke kallenavnet «Tito».

Andre verdenskrig

Tito i mai 1944

Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.

Den 4. juli 1941 kom Tito med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.

Fra 1941 til 1945 var han kommandant for den jugoslaviske folkearmeen.

Den 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen som tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».

Etterkrigstiden

Fra 1945 til 1953 var Tito president for regjeringen og utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.

I 1948 oppsto en rekke uenigheter mellom det jugoslaviske kommunistpartiet og Stalin som endte i at landet brøt med Sovjetunionen.

Fra 13. januar 1953 til 1980 var Tito Jugoslavias eneveldige president.

I 1961 deltok han ved etableringen av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.

Titos død

Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, og til slutt kulminerte de i jugoslaviakrigene ett tiår senere.

Litteratur

Se også

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josip-Broz-Tito, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118622935, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79236, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Josip Tito, Find a Grave-ID 8062, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, oppført som Tito, Munzinger IBA 00000000054, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Donald Niebyl, «Examining the 34 Villas of Yugoslav President Josip Broz Tito», verkets språk engelsk, utgitt 2. august 2020, besøkt 9. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Goran Cerić, «Gdje je Tito tajno vjenčao Jovanku?», verkets språk kroatisk, utgitt 30. desember 2021, besøkt 9. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Vreme 957 - Porodica Broz_ Potomci i nasledniciJosipa Broza Tita», utgitt 7. mai 2009, besøkt 26. juli 2019, «Različite su verzije njihove ljubavne priče, ali izvesno je da su se venčali u aprilu 1952. godine. Od 18. septembra 1952, kada se prvi put pojavila u ulozi Titove supruge na prijemu priređenom u čast šefa britanske diplomatije Entonija Idna, Jovanka je decenijama bila neizbežni deo svih maršalovih nastupa. S javne scene nestala je 1977, s tim što pravi uzroci nikada nisu precizno utvrđeni.»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Darko Zlojutro, «TITOVA NAJVEĆA TAJNA: Evo kako izgleda VENČANI LIST Tita i Jovanke Broz i da li se Broz na venčanju izjasnio kao Hrvat ili Jugosloven! (FOTO)», verkets språk serbisk, utgitt 28. februar 2019, besøkt 9. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Pravda, «Вручение товарищу И. Броз Тито ордена Октябрьской Революции», hefte 229 (21564), side(r) 1, utgitt 17. august 1977[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker