I dag er det det lengste av alle profesjonelle endagsritt med en lengde på 298 km. Det første ble kjørt i 1907 da franskmannenLucien Petit-Breton vant. Det er det første av de fem klassiker-monumentene i landeveissykling, og regnes derfor som et av de mest prestisjefylte endagsrittene på sykkelkalenderen.
Med sin lange og flate profil har Milano-Sanremo ofte blitt regnet som spurternes monument.[1][2] Dette står i motsetning til Il Lombardia, det andre monumentet som arrangeres i Italia, som med sin kuperte profil er mer tilpasset de rene klatrerne. Den lange distansen gjør likevel at rytterens styrke og utholdenhet ofte er vel så viktig som topphastighet, slik at det sjelden er feltets raskeste spurter som vinner.[3]
I tillegg har rittets to siste stigninger, Cipressa og Poggio, ofte bydd på problemer for de rendyrkede spurterne.[4] Rittet har ofte blitt vunnet av ryttere som har angrepet på vei opp eller ned fra Poggio.[5][6] Sist rittet endte i en massespurt var i 2016, da franskmannen Arnaud Démare tok seieren.[7]
Milano-Sanremo har alltid vært arrangert på en lørdag, med unntak av 2013–2015, da det ble arrangert på en søndag.
Eddy Merckx har vunnet rittet flest ganger, med syv seire. I 2014 ble Alexander Kristoff første og hittil eneste nordmann til å vinne rittet.
^«Milan-San Remo: Who will win?». u.d. Besøkt 15. mars 2024. «The longest professional one-day race, Milan–San Remo is an unusual test of endurance early in the season. It is won often not by the fastest sprinter, but one who’s spent the off season in a monastic existence of training and abstention from all temptations designed specifically to pack you away into the hurt locker in the early season.»
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
