Gino Bartali (født 18. juli1914 i Ponte a Ema utenfor Firenze, død 5. mai2000) var en italiensk syklist. Han var den mest kjente italienske syklisten før andre verdenskrig. Han vant Giro d'Italia i 1936 og 1937 (hadde den rosa ledertrøyen i 50 dager i sin karriere) og vant Tour de France i 1938. Bartalis andre seier i Tour de France, i 1948, plasserte han i historiebøkene som den syklisten med lengst tidsintervall mellom to seirer i rittet.
Rivalisering med Coppi
Bartalis karriere var preget av den tette konkurransen med den fem år yngre Fausto Coppi. Den mest berømte rivaliseringen i sykkelsporten delte italienske fans i to leirer – coppiani og bartaliani. Bartali, som var konservativ og dypt religiøs ble støttet av det landlige, jordbrukspregede Sør-Italia, mens Coppi, som var mer verdensvant og sekularisert var helten i de urbane, industrialiserte nordlige delene av landet.
Motstandsbevegelsen
Ifølge en studie som ble publisert i 2003, fungerte Bartali som kurer for den italienske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Under sin treningsrunde syklet han fra nonnekloster til nonnekloster og hadde med seg papirer og fotografier som ble brukt til å lage falske identitetspapirer som reddet livet på 800 jøder. En gang ble han kalt inn til en villa i Firenze som ble brukt som tortursenter og ble advart av Mussolinissvartskjorter mot å besøke visse klostre. Bartali gjemte da unna sin familie før han fortsatte sin rolle som hemmelig brevbud.[8]