Walkowiak ble påmeldt Tour de France 1956 i tolvte time, da han kom inn som reserve for en rytter som måtte trekke seg like før rittet startet. Ingen hadde dermed noen forventninger til denne ukjente sykkelrytteren. På den syvende etappen kom han seg derimot med i et brudd som vant med 18 minutters forsprang på hovedfeltet, og som den best plasserte av rytterne i bruddet overtok Walkowiak den gule ledertrøyen. Dette ble knapt registrert av sammenlagtfavorittene, da ingen av disse hadde noen tro på at han ville beholde trøya. Han fikk riktignok bare sykle 3 dager med ledertrøya før han mistet den, men han lå fortsatt godt an i sammendraget. På en av de siste harde fjelletappene skjedde imidlertid det overraskende. KlatrespesialistenCharly Gaul fra Luxembourg sprengte feltet og selv om Walkowiak ikke klarte å følge ham, gikk det langt verre med de antatte sammenlagtfavorittene. Denne gangen lyktes han med å forsvare den gule trøya, og vant rittet med et drøyt minutts margin.
"à la Walko"
Konkurrenter og tilskuere kunne knapt tro at en så ukjent sykkelrytter kunne vinne selveste Tour de France. Han vant selv aldri en eneste etappeseier i Tour de France, og gjorde heller ikke noen stor suksess i årene som fulgte. Etterhvert oppstod uttrykket "à la Walko" på fransk som betegnelse på "uventet suksess".
Etter seieren følte Walkowiak at han aldri mottok anerkjennelse for sin seier, og det var lenge en belastning for ham å bli gjenkjent offentlig fordi så mange spøkte med hans "heldige" Tour-seier.[6]
Tour de France plasseringer
1951 – 57.
1953 – 47.
1956 – 1.
1958 – 75.
Referanser
^abcdfichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]