Sømme har undervist i entomologi ved Universitetet i Oslo, fra grunnkurs og oppover. En del av undervisningen har vært på feltstasjonen på Finse og i Ny-Ålesund. Sømme ble pensjonert i 1998.
Lauritz Sømme tok sitt hovedfag (cand. real.) ved Universitetet i Oslo i 1958[3] på resistens mot insektmidler (DDT) hos stor husflueMusca domestica.[4] I norske fjøs fant Sømme ut at det ikke var særlig mange husfluer. Derimot var det mange andre arter fluer, som loftsfluer og den blodsugende parasittenvanlig stikkflueStomoxys calcitrans, en stikkflue i slekt med tsetsefluen. Både denne og husfluene var resistente mot DDT.
Etter hovedoppgaven begynte Sømme å arbeide som stipendiat ved Statens plantevern på Ås. Her var han i 12 år, hvor han arbeidet særlig med insekter i hus og lagrede matvarer og insektenes resistens mot insektmiddel.
I 1962 var Sømme et år i Canada, og studerte kuldetoleranse hos insekter, ved Canada Agriculture Research Station i Lethbridge, Alberta. Sømmes doktorgrad handlet om kuldetoleranse hos insekter.[5]
I 1970 skiftet Sømme arbeidssted fra Statens Plantevern, til Universitetet i Oslo, hvor han ble dosent i entomologi. Senere, i 1985, ble han professor i faget. Han fortsatte nå sine studier på kuldetoleranse hos biller, spretthaler og midder. Særlig nyttig for han ble den nylig opprettede forskningsstasjonen på Finse. Det ble studert kuldetoleranse hos midder og spretthaler på avblåste og snøfrie rabber i høyfjellet. FjellbladbilleChrysomela collaris hadde et underkjølingspunkt ved minus 40° C før kroppsvæsken frøs og dyret døde. På Finse ble det også oppdaget at løpebillenPelophila borealis kunne la seg totalt innfryse i is over en lengre periode. Billens underkjølingspunkt er bare minus 5° C, men dette er trolig nok da den overvintrer under snø, som isolerer. Stedene den overvintrer er av og til fuktige og våte, og billen kan risikere å fryse helt inn i is. Det ble observert at den kunne overleve i et miljø uten ny tilgang på oksygen (anoxia).
Lauritz Sømme har fra 1977 vært med på flere norske forskningsekspedisjoner til Antarktis. Hans oppgave var å undersøke faunaen av leddyr (midder og spretthaler) på Bouvetøya og Dronning Maud Land. Dyrene her hadde de samme overlevelsesmekanismer som Sømme tidligere hadde funnet i det norske høyfjellet, på Finse.
På Bouvetøya finnes 8-10 arter midder og spretthaler. Øya ligger 2 000 km fra nærmeste kontinent. Den ligger øst for Sør-Shetlandsøyene og vinden i området er ofte fra vest. Det er derfor naturlig å tenke seg at både dyrene og floraen på øya har kommet med fugler som har krysset havet.
I Antarktis er det bare funnet et par arter tovinger, utenom spretthaler og midder. Det er noen små fjærmygg som lever på egnede steder langs kysten. Det største landlevende dyr er en spretthale (Collembola) som er omtrent 2 mm lang. På Antarktis finnes ikke isbjørn eller fjellrev, og sel og fugler regnes ikke til de landlevende dyrene.
I Andesfjellene fant Sømme en gresshoppe som tålte den store temperatursvingningen mellom dag og natt. Om natten var det minus 5 °C og gresshoppen frøs til is. Om morgenen tinte den opp og levde nomalt. Dagtemperaturen kunne bli over 20 varmegrader.
Lauritz Sømme har hatt kortere turer til flere steder i verden for å studere leddyrs kuldetoleranse. Blant annet i Atlasfjellene, Mount Kenya, i Afrika. Han har også fra 1988 vårt engasjert på Svalbard. Her var han med på å finne ut at enkelte dyr kan la seg «tørke ut» om høsten. Når kulden kommer har de så lite vann i kroppen at de overlever til våren uten frostskade. Om våren økes kroppens væskeinnhold igjen. Dette gjelder noen jordlevende små rundormer (Enchytraidae), og spretthalen Onychiurus arcticus.
Forfatteren
Lauritz Sømme har oversatt flere bøker i faglitteratur til norsk. Han har skrevet flere bøker og en rekke kortere artikler om sitt fagområde på norsk. Han har som fagperson skrevet vitenskapelige publikasjoner i en rekke fagtidsskrift. Sømme har fungert som redaktør og bidratt for fagtidsskriftet Norwegian Journal of Entomology over flere år.
Hans fullstendige liste over vitenskapelige publikasjoner teller 143 artikler, fra 1958 og frem til mai 2007[6] Listen over mer mer populærvitenskapelige artikler teller 94 artikler[7], Sømme har også bidratt med flere mindre artikler eller rapporter.
Bøker
1969 – Sømme. L. Pesticider, mat og natur. 130 s. Landbruksforlaget, Oslo.
1983 – Sømme, L. Sommer i Antarktis. Blant sel, pingviner og hvalfangstminner. 128 s. Universitetsforlaget, Oslo.
1987 – Sømme, L. Insektenes suksess. En vellykket dyregruppe og dens tilpasning til miljøet. 134 s. Universitetsforlaget, Oslo.
1988 – Sømme, L. & Kalas, S. Das Pinguin-Kinder-Buch. 50 s. Neugebauer Press, Salzburg.
1988 – Sømme, L. & Kalas, S. The Penguin Family Book. (Translated from German). 50 s. Neugebauer Press, London.
1988 – Sømme, L. & Kalas, S. Pingvinbogen. (Oversatt fra tysk). 50 s. Centrum, København.
1988 – Sømme, L. & Kalas, S. Pingvinungar. (Oversatt fra tysk). 50 s. Rabén & Sjögren, Stockholm
1988 – Sømme, L. Virvelløse dyr på land og i ferskvann. 188 pp. NKS-Forlaget, Oslo.
1990 – Sømme, L. & Kalas, S. Pingvinfamilien. (Oversatt fra tysk). 50 s. Cappelen, Oslo.
1991 – Sømme, L. & Kalas, S. V dezeli pingvinov. (Oversatt fra tysk). 50 s. Drzavna zalozba Slovenije, Ljubljana.
2001 – McGavin, G.C.Insekter. (Original: Insects, spiders and other terrestical arthropods.) Norsk utgave ved Lauritz Sømme. 255 s. N.W. Damm, Oslo ISBN 82-512-0601-4
2002 – Byatt, A., Fothergill, A. & Holmes, M. Den blå planeten. Norsk utgave ved Lauritz Sømme. 350 s. N.W. Damm, Oslo.
2003 – Lokki, J. (red.) Dyr i verdens natur. Bind 5. Virvelløse dyr. Bearbeidet for norske forhold av Lauritz Sømme. 309 s. Bertmark Norge.
2004 – Olsen, L.-H. & Sunesen, J. Små dyr i hus og hage. Bearbeidet for norske forhold av Lauritz Sømme. 279 s. N.W. Damm, Oslo
Sømme ble medlem i Norsk Entomologisk forening i 1955. Han har flere perioder bak seg i styret. I 2006 innstilte styret i Norsk entomologisk forening enstemmig at Sømme skulle utnevnes til æresmedlem av foreningen, noe som skjedde på foreningens årsmøte 13. februar2007. Æresmedlemskapet fikk han ikke for sitt yrkesaktive liv som entomolog, men for sin innsats for foreningen med fagtidsskriftet Norwegian Journal of Entomology hvor han har vært redaktør fra 1966 til 1978, og fra 1999. Og ikke minst fordi han skrev norsk entomologis historie og utgav den i en 326 sider bok, da Norsk entomologisk foreningen rundet 100 år i 2004.
^Sømme, Lauritz (1958). Det kvantitative forholdet mellom husfluer, stikkfluer og andre arter av familien Muscidae i fjøs og grisehus på Østlandet, og resistens mot klorerte insektsmidler hos husfluen og stikkfluen (Hovedfagsoppgave i biologi). Universitetet i Oslo. – 55s. ill.
^Sømme, Lauritz (1967). Studies on cold-hardiness in insects (Avhandling (Dr.Phil)). Universitetet i Oslo. – 66s. ill. Samling av særtrykk
