PROFILPELAJAR.COM

Klostergata 11 er en boligeiendom i Klostergata i Moss kommune. Den består av tre bygg: et uthus, et forretningsbygg og et bolighus. Bolighuset ble bygget før 1830-tallet. Klostergata 11 ble i 2005 vernet etter plan- og bygningsloven på bakgrunn av alder, autentisitet og perspektivet, huset er med på å representere en historisk vei, Kongeveien.

Byggestil

Bolighuset og uthuset ble bygget før 1837 i klassisistisk stil, mens forretningsbygget ble i 1910 bygget i sveitserstil og inntegnet på kart i 1893.^[1]

Eiendommens endringer

Forretningsbygget

I 1910 ble det opprettet en kolonial i forretningsbygget, under navnet A. Blondin. Forretningsbygget ble i samme år bebodd og drevet av Natalie Blondin og hennes ektemann Aksel Blondin, med hjelp deres to tjenestepiker, Pauline Poulsen og Martha Johansen. De tre kvinnene i huset jobbet som butikkdamer, mens Aksel Blondin var baker og dermed ansvarlig for bakverk og andre varer. I startåret søkte ekteparet om bevilling til småsalg av øl og etter to søknadsrunder med Moss bystyre, ble søknaden innvilget i november 1910.^[1]

På midten av 1900-tallet tok familien Tveter over, noe som medførte en endring i kolonialens navn. Kolonialen het på denne tiden ikke lenger A. Blondin, etter Aksel Blondin, men Tveters kolonial etter den daværende eieren, Trygve Tveter. Foreningen ble på 1900-tallet sendt ned i generasjoner fra Trygve Tveter til hans sønn, Per Tveter, også kjent som Per Pling (som i tillegg drev en biljardsalong i Moss sentrum kalt Smekka). På slutten av 1980-tallet tok en kjent som "Smiley" over forretninghuset.^[2]

Bygget endret formål fra forretningsbygg til bolighus tidlig på 2000-tallet, og eies i dag av Gretha Annie Amundsen Blondin sammen med sin ektemann Oscar Amundsen Blondin.^[3]

Bolighuset

Bolighuset og garasjen i klostergata 11 var opprinnelig bygg knyttet til Øvre Grønvold gård på tidlig 1800-tall, men gården ble i senere tid revet, som medførte at bare bolighuset og garasjen sto igjen på tomten.^[4] Bolighuset står fortsatt på tomten 200 år etter bebyggelsen, mens forretningsbygget kom i senere tid, 1910.^[5]

Andre endringer

Asfalten utenfor eiendommen ble forhøyet mellom slutten av 1900- og starten 2000-tallet, som medførte at forretningsbygget mistet deler av kjellervinduene og høyden på bygget.

Beboere registrert

Boligeiendommen har gjennom tiden vært bebodd av flere familier. I 1910 var antall beboere registrert på eiendommen, 21.

Beboere registrert før 1910

I 1837 fikk Klostergata 11 sin første eier, Lorenz Broch^[6].

Beboere registrert i 1910^[7]

Natalie Blondin (født 1879, 5. februar) og hennes mann, Aksel Blondin (født 1879, 30. september), bodde i Klostergata 11, leilighet nummer 1, tidlig på 1900-tallet. I 1910 opprettet de en kolonialbutikk kalt A. Blondin. Aksel Blondin var baker og dermed ble hans bakeverk solgt i butikken. En ung butikkjomfru, ved navnet Martha Johansen (født 1892, 22. januar) jobbet i butikken sammen med ekteparet og deres andre tjenestepike, Pauline Poulsen (født 1893, 11. mars).^[8] Familien betalte kr 650,- i husleie.^[9]
Anders Bernhard Andreassen (født 1876,15. april), og hans hustru, Josefine Amalie Andreassen (født 1882, 17. november), bodde i Klostergata 11, leilighet nummer 2, tidlig på 1900-tallet med deres fire barn, to gutter og to jenter; Anton Andreas Andersen (født 1903, 19. juni), Rolf Sigur Andersen (1910, 15. februar), Ingeborg Amalie Andersen (født 1905, 10. juni), og Marit Peterine Andersen (født 1907, 17. november).^[10] Ektemannen, Anders, jobbet som byggearbeider, innenfor bygg- og anleggsnæringen, og betalte kr 12,-/måneden i husleie. ^[11]
Carl Hjalmar Lauritsen (født 1876, 15. desember), hans hustru, Henriette Christine Lauritsen (født 1877, 18. oktober), og deres fire barn, tre døtre og en sønn; Hedvig Emilie Lauritsen (født 1898, 25. oktober), Martha Marie Lauritsen (født 1901, 07. april), Gunda Christine Lauritsen (født 1902, 13. juli), og Harald Hjalmar Lauritsen (født 1906, 28. mai) bodde i Klostergata 11, leilighet nummer 3, på tidlig 1900-tallet. Ektemannen, Carl, jobbet som møllearbeider, og betalte kr 11,-/måneden i husleie.^[12]
Husfar og gårdseier, Jørgen B. M. Andersen (født 1848, 08. mars), og husmor, Kristiane Andersen (født 1852, 01. september). Boende med ekteparet var deres datter, Dagny Andersen Reier (født 1887, 31. juli), deres sønn, Kristian Andersen Reier (født 1884, 07. desember), samt Jørgens svigermor, Karen Reier (født 1827, 02. november). Dagny jobbet som ekspeditrise i en broderiforening i Moss, Kristian jobbet som kontormann, Jørgen jobbet som byggmester, og Kristiane jobbet som husmor hjemme i leiligheten. Husleien på leilighet 4 var på kr 250,-/året.^[13]

Beboere registrert i 1914^[14]

Husfar og gårdseier, Jørgen B.M. Andersen (født 8. mars 1848), husmor, Kristiane Andersen (født 1. september 1852), ekteparets sønn Henri Reier Andresen (15. september 1892), og samt Jørgens svigermor, Karen Reier (født 2. november 1827, ). Husholdningen besto av yrker som byggmester og til sjøs.^[15] Familien var bosatt i leilighet nummer 1, og betalte ingen leie.
Karl August Kristiansen (født 1854, 11. juni), Marie Margrethe Kristiansen (født 1852, 10. september), Kathinka Kristine Kristiansen (født 1879, 06. august), Josef Shuhz Kristiansen (født 1890, 17. februar), Anna Kristiansen (født 1893, 03. februar), og Birger Saastad (født 1901, 23. mai). Familien besto av pindestolarbeider, hustru, syerske og pleiesøn, og bosatt i leilighet nummer 2.
Leilighet 3 besto av familien Blondin: Caroline Nathalie Blondin (født 1879, 05. februar) og Axel Kristiansen Blondin (født 1875, 30. september).
Ander Oluf Schutstvek (født 1852, 28. april) og Amalie Karoline Schutstvek (født 1849, 21. oktober) bodde i Klostergata i 1914.

Etter 1914 ble ingen videre fortellinger offentliggjort på digitalarkivet.

Økonomiske forhold

På 1800- og 1900-tallet var det ikke uvanlig å få økonomisk støtte fra fattigvesenet. Klostergata 11 har bestått av flere forskjellige arbeidende menn, blant annet: byggmester, til sjøs, pindestolarbeider, syerske, pleiesøn, bakemester og repslager. Familiene registret på adressen, hørte hovedsakelig til i arbeiderklassen, hvor det var mennene som sto for familiens inntekt. Det er ingen informasjon som tilsier at noen av de registrerte familiene trengte eller fikk støtte fra fattigvesenet, en kan dermed konkludere med at familiene hadde det økonomisk godt.

Yrker som pindestolarbeider og syerske lå i Kristiansen-familien, på lik linje som familien Andersen, besto av yrker som byggmester og til sjøs. I unionstiden med Sverige var slike yrker vanlige for arbeiderklassen i Norge, da Norge var i god utvikling av industrialiseringen.^[16]

Da familien Blondin flyttet inn i forretningsbygget, opprettet damen i huset, Natalie Blondin, en kolonial sammen med ektemannen hennes, Aksel Blondin. Natalie som eide kolonialen og ekteparets tjenestepiker som arbeidet på kolonialen satte en standard for arbeidende kvinner på 1900-tallet. Familien Blondin var en familie på tidlig 1900-tallet som gjorde det økonomisk bedre enn andre familier på denne tiden. Familien hadde to tjenestepiker samt en kolonial drevet av familiekraft, noe som kan tyde på at familie hadde det økonomisk bedre enn folk flest på tidlig 1900-tall.