Klostergata 8A (Moss)
Klostergata 8A er et hus i Klostergata i Moss. Bygningen var en slakterbolig, og tidligere en del av adressen Klostergata 8. Huset er vernet etter Plan- og bygningsloven[1] og ble trolig bygget rundt 1930-tallet. Dette bekreftes av den funksjonalistiske arkitekturen. På branntaksten fra 1942, viser det seg at i 1934 var det brann på eiendommen Klostergata nr. 8. På den nedbrente bygningens tomt ble det oppført et 4. etasjes betongbygg - dagens Klostergata 8A.[2]. Nabobygget (som delte adresse) har stått der siden 1850. Huset hadde samme adresse som Klostergata 8, før bygningene ble utskilt i 1960[3]. Historie om KlostergataKlostergata var en del av riksvei 1 fra Oslo mot Svinesund fram til 1957[4]. På grunn av riksveien var gaten et viktig handelsområde for reisende og kjøpmenn, men før de fikk komme inn i gaten måtte de innom et konsumpsjonshus for å betale konsumpsjonsskatt. Konsumpsjonshuset ble beslaglagt i 1928 [5]. Etter 1882 skiftet gaten navn fra "Radet" til "Klostergaden". Noen år senere ble navnet på gaten fornorsket til "Klostergaten", og i 1907 fikk gaten modernisert navnet til "Klostergata"[6] [7]. På samme tid hadde industrialiseringen begynt å ta form i Norge[8]. Befolkningsveksten førte til en ressurskrise, som gjorde at folk flyttet fra gård til byen for å skaffe seg jobb. Dette kalles for urbanisering. Klasseskillene ble enda tydeligere, og en kunne lett se forskjellen mellom en fabrikkeier og industriarbeider. I tillegg dukket det opp flere håndverkere på grunn av handelspolitikken som Stortinget vedtok i 1850. Dette gjorde at hvem som helst kunne bli håndverker.[9] Behovet for håndverkere var stort, nettopp fordi arbeidsplassene trengte folk som kunne reparere maskiner i tillegg til at skadene etter brannen var store. Klostergaten ble kalt for en håndverksgate, fordi det bodde så mange håndverkere der. Noen av håndverkene i byen var blant annet slaktermester G.A Pedersen og Martinius Andresen. I tillegg var Cellulosen, Peterson et populært arbeidssted for cellulosearbeiderne i gaten[10]. Fram til bybrannen i 1881[11] var det et stort antall gårder i Klostergaten. Det var en bybrann i 1858 også, men den var ikke like destruktiv. En av konsekvensene av bybrannen var innføringen av murtvang[12], hvor folk ble tvunget til å bygge hus i mur dersom det skulle oppstå en brann igjen. De nye murhusene ble kalt "herskapshus" og var både effektive og eksklusive. Det var fortsatt akseptabelt å bygge trehus utenfor murtvangsområdet, men disse husene var ikke like effektive og eksklusive[13]. ByggestilKlostergata 8A er en funksjonalistisk bygning. Dette er en tydelig funkis-stil, den fremtredende terrakotta-fargen[14] er typisk for tiden, med et forenklet formspråk. Vinduene er horisontale med vindusbånd, og i tillegg har bygningen større funksjonelle vinduer på grunnetasjen. Funksjonen til disse vinduene kan ha vært vindusutstilte varer for salg. På denne tiden var funksjon hovedfokuset, og funkis-stilen er ment til å gjøre livet lettere for damer som husmor, ting skulle være lette og funksjonelle. Utenfor murtvangsområdet var det lov å bygge enkle trehus, noe som Klostergata 8A bærer preg av.[15] BeboereSiden Klostergata 8 og 8A delte adresse i mange år, er det ikke mulig å skille hvem som bodde i hvilken bygning. Det var mange som bodde på denne tomten. Begge husene på tomten hadde flere leiligheter[16], og derfor mange beboere samtidig. Den første eieren av huset var Martinius Andresen (f. 1840, Moss). Han var én av byens to slaktere, og senere også slaktermester. Ifølge Folketellingene i 1885 og 1910[17] eide Andresen huset i hvert fall mellom årene 1885 og 1910. Han solgte eiendommen videre til G.A. Pedersen i 1911 for kr. 14 000,-. Den nye eieren var også slakter, og drev en slakterforretning i Kongens gate 33A[18]. Da han døde i 1953, tok hans kone Johanne Pedersen over huset. Et skjøte fra 23. desember 1959 viser at enken solgte det videre til Gudrun Vadla som bodde i Skoggata 14 for 80 000,-[19]. Andre beboere i Klostergata 8:
Referanser
Information related to Klostergata 8A (Moss) |