Klostergata var en del av riksvei 1 fra Oslo mot Svinesund fram til 1957[3]. På grunn av riksveien var gaten et viktig handelsområde for reisende og kjøpmenn, men før de fikk komme inn i gaten måtte de innom et konsumpsjonshus for å betale konsumpsjonsskatt. Konsumpsjonshuset ble beslaglagt i 1928 [4].
Etter 1882 skiftet gaten navn fra "Radet" til "Klostergaden". Noen år senere ble navnet på gaten fornorsket til "Klostergaten", og i 1907 fikk gaten modernisert navnet til "Klostergata"[5][6]. På samme tid hadde industrialiseringen begynt å ta form i Norge[7]. Befolkningsveksten førte til en ressurskrise, som gjorde at folk flyttet fra gård til byen for å skaffe seg jobb. Dette kalles for urbanisering. Klasseskillene ble enda tydeligere, og en kunne lett se forskjellen mellom en fabrikkeier og industriarbeider. I tillegg dukket det opp flere håndverkere på grunn av handelspolitikken som Stortinget vedtok i 1850. Dette gjorde at hvem som helst kunne bli en håndverker.[8] Behovet for håndverkere var stort, nettopp fordi arbeidsplassene trengte folk som kunne reparere maskiner i tillegg til at skadene etter brannen var store. Klostergaten ble kalt for en håndverksgate, fordi det bodde så mange håndverkere der. Noen av håndverkene i byen var blant annet slaktermester som G.A Pedersen og Martinius Andresen var. I tillegg var Cellulosen, Peterson et populært arbeidssted for cellulosearbeiderne i gaten[9].
Fram til bybrannen i 1881[10] var det et stort antall gårder i Klostergaten. Det foregikk en bybrann i 1858 også, men det var ikke like destruktiv. En av konsekvensene fra bybrannen var innføringen av murtvang[11], hvor folk ble tvunget til å bygge hus i mur dersom det skulle oppstå en brann igjen. De nye murhusene ble kalt "herskapshus" og var både effektive og eksklusive. Det var fortsatt akseptabelt å bygge trehus utenfor murtvangsområdet, men disse husene var ikke like effektive og eksklusive[12].
Byggestil
Klostergata 8 er en bygning i klassisistisk stil[13], som ble bygd omtrent i 1850. Byggestilen er empire, og på den stilestetiske siden har den veldig lite dekor og betegnes som ren. Som den empiriske stilen viser, er dette huset bygd og eid av vanlig beboere.
Bygningsformen er lav, den inneholder firefagsvindu hvor det er mulig å åpne opp alle fire vinduer[14], og med et saltak som har profileringer ut og inn i lista langs taklista. Dette er et kjennetegn på klassisistisk arkitektur.[15] På siden av taket er veggen bygget opp høyere, grunnen til dette er antakelig murtvang som ble innført i de sentrale delene av byen Moss, for å hindre flere store bybranner etter de i 1858 og i 1881.[16]
Huset er en klassisk murbygning, som har en murpuss på utsiden og bunnen. Denne er lagd av stein. Under første etasje er det en kjeller, og på steinbunnen fantes det opprinnelig små vinduer[17]. Vinduene er kurvhankbue-formet, en klassisk form fra den empiriske stilen. Man kan se at de har vart siden bygningen ble bygget, fordi det ikke er noe endringer på pussen.
Beboere
Det var mange som bodde i Klostergata 8. Begge husene på tomten hadde flere leiligheter[18], og derfor mange beboere samtidig. Den første eieren av huset var Martinius Andresen (f. 1840, Moss)[19]. Han var én av byens to slaktere, og senere også slaktermester. Ifølge Folketellingene i 1885 og 1910[20] eide Andresen huset i hvert fall mellom årene 1885 og 1910. Han solgte eiendommen videre til G.A. Pedersen i 1911 for kr. 14 000,-. Den nye eieren var også slakter, og drev en slakterforretning i Kongens gate 33a[21].
Da han døde i 1953, tok hans kone Johanne Pedersen over huset. Et skjøte fra 23. desember 1959 viser at enken solgte det videre til Gudrun Vadla som bodde i Skoggata 14 for 80 000,-[22].
^Vogt, Jørgen Herman (1946) Fra småbylivet i mos. s. 167–69.
^Vogt, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. 96–97.
^Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Norge blir et industriland - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 24. september 2019.
^Libæk, Stenersen, Sveen & Aastad, Ivar, Øivind, Asle & Svein A. (2008). «2». Historie Vg 3. Oslo: Cappelen. s. 53.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
