Pendry har bodd i Oslo siden 1995 og har arbeidet innenfor ulike medier. På scenen har markert seg med konfronterende arbeider, med et personlig og politisk innhold. Hun visualiserer historiene hun forteller ved bruk av sarkasme og svart humor – noe hun blant annet demonstrerte i forestillingen Sex in the Warzone. Alene på scenen med en mikrofon fortalte hun i dette stykket om sin reise til Balkan i 2002, sju år etter krigens slutt: fra London til Sarajevo, Dubrovnik, Montenegro og endelig til Kosovo. Hun medvirket også i Teater IbsensTilfellet Torgersen.
Pendry regnes som en kontroversiell kunstner, og hun har møtt sterke reaksjoner på mange av sine forestillinger. I oppsetningen Tales From A Wicked Child brukte hun bilder av døde barn i forestillingen, og på The Wall of Fame and Shame hang det bilder av de som ble dømt i Baneheia-saken, sammen med George W. Bush og Anne Frank. På grunn av trusler har hun til tider måttet ha beskyttelse for å kunne gjennomføre forestillingene.[5]
Med årene har hun fått stadig bedre mottagelse for sin kunstneriske produksjoner. I 2023 skrev anmelder i scenekunst.no Julie Rongved Amundsen etter premieren på teatermonologen My Dinner with Putin:
«Kate Pendry er en fabelaktig historieforteller, og denne historien er det verdt å fortelle.»[6]
I 2024 skrev NRKs anmelder Karen Frøsland Nystøyl i sin anmeldelse av Pendrys nye teaterforestilling 1969 – True. Crime. Theatre.:
«Kvar gong eg høyrer Kate Pendry eller les noko ho har skrive, vert eg imponert. Av den språklege melodien, av presisjonen, av handverket, musikaliteten og av spelet. Britisk-norske Pendry er ein skodespelar med skinande og kvass penn.»[7]
Dramatiker
My Dinner with Putin: Skuespillet hadde premiere og urfremføring på Vega Scene i mars 2023.
Poldi Mohammed: Skuespillet ble bestilt av Vega Scene og urfremført i januar 2021 – uten publikum, på grunn av forbudet mot forsamlinger under koronapandemien. Verket er del av serien Vi Er Hausmannsgate, der ulike forfattere tematiserer det lokale området og dets historie.[8]
Points of Pain: Skuespillet ble urfremført under Freedom Of Expression Festival i Beirut og Cairo i 2014. Stykket ble skrevet som en respons til terrorangrepene som Anders Behring Breivik gjennomførte den 22. juli 2011.[9]
Soft Eyes/Myke øyne: Skuespillet ble uroppført i 2015 under Con Testo-festivalen, der én dramatiker, én regissør og fire skuespiller skulle lage et verk innen 48 timer.[10] Verket, som per skoleåret 2021/2022 fremdeles står på repertoarlisten til Den kulturelle skolesekken (DKS), tematiserer flyktningskrisen, og utspiller seg i lasterommet til en lastebil.[11]
2024: Uroppføring av stykket 1969 – True. Crime. Theatre. på Black Box teater i Oslo.[7]
Performance-kunstner
Pendry har siden 1995 arbeidet i sjangeren «spoken word» og laget flere performance-forestillinger der hun omtaler sensitive temaer som for eksempel religion, pornografi og kapitalisme.[12] Hun har laget ulike konsepter til performance-forestillinger, deriblant Demonology, Johnny Johnson, Dead Diana og Sex in the Warzone.
2003: Sex in the Warzone – verket handler om reisen til krigslandene Sarajevo og Kosovo, og reflekterer over «krigsturisme»[13]
2004: Johnny Johnson – en tre timer lang performance som handler om Johnny Johnson, en heteroseksuell mann som misliker feminister og er overbevist å vite alt om kjønnskampene[14]
2007: Dead Diana – forestillingen fokuserer på samfunnsendringer som skjedde da prinsesse Diana døde med tanke på det utløste kjendishysteriet[15]
2008: Pornography – et fiktivt rettsdrama der partene er pornografiens motstandere og forsvarere, og publikum er tildelt rollen som jury[5]
2022: Little Wolf – The ballad of Lovely Rita and her Crippled Boy child utforsker temaene kjærlighet, foreldreskap, sex og død i Ibsens Lille Eyolf i konsertteaterformatet sammen med komponist og gitarist Audun Aschim Steffensen.[17]
2023: My Dinner with Putin – skildrer Hollywood-drømmen om å spille inn en film med Robert De Niro med den verdenskjente regissøren Nikita Mikhalkov – en nær venn av Vladimir Putin.[6]
Installasjoner
På bestilling fra Riksutstillinger laget Pendry en interaktiv installasjon til utstillingen DETOX 1999, i form av en gammeldags fotoboks der publikum – én om gangen – kunne få ulike «snakkende hoder» til å fortelle ulike historier. Både visuelt og innholdsmessig hadde installasjonen lånt klare trekk fra den viktorianske freak show-sjangeren.[18]
Radio og podcast
NRK P2 bestilte og kringkastet i 2015 Pendrys Oppdrag renhold (Operation Cleanup), en svart komedie i seks deler om en renholder som søker hevn over sine sjelløse og rike klienter.[19] Hun har også vært programleder i radioprogrammet Sister Ruby Tuesday på radiOrakel.[20]
Noen år senere laget hun en podcast-serie om koronapandemien, der hun reflekterte over covid-19 restriksjonene i Norge, Storbritannia og Østerrike.[21]
^ab«Banalt om pornografi». www.aftenposten.no. 18. oktober 2008. Besøkt 31. juli 2021. «I "Pornography" sidestiller Pendry forkjempere og motstandere av pornoindustrien, og det hele finner sted innenfor den britiske rettssalens verden. Begge parter får tale sin sak på nøkternt vis med bevismateriale, hvor publikum blir den fungerende jury.»
^abRongved Amundsen, Julie (20. mars 2023). «Filmen og fienden». Scenekunst.no. «Kate Pendry er en fabelaktig historieforteller, og denne historien er det verdt å fortelle. | Hva skjer når personlige ambisjoner og opplevelsen av at drømmer blir til virkelighet nærmer seg det moralsk forkastelige? I My Dinner With Putin forteller Kate Pendry en sann historie om da hun ble castet til å spille i en film som skulle lages av en Oscar-vinnende russisk filmregissør. På veien møter filmprosessen mange hindre, først stopper alt opp på grunn av pandemien, og når Russland invaderer Ukraina, virker det lenge som om drømmen skal bli knust. Eller er det egentlig en drøm å spille i en film laget av vennen til Europas ondeste levende mann?»
^«Dramatikere: Kate Pendry». Dramatikkens hus (på norsk). Besøkt 31. juli 2021. «Kate Pendry (1965) er britisk og bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved Mountview Theatre School i London. Hennes forestillinger er vist nasjonalt og internasjonalt. Hun mottok Den nasjonale Ibsenprisen i 2010 for Erasmus Tyrannus Rex. Pendry er medlem av Alan Lucien Øyens kompani winter guests. I 2018 skrev hun kortteksten Judaica for Vega Scene.»
