Karsten Hoydal (1912–1990) var en færøysk skjønnlitterær forfatter, politiker og landbruks- og fiskerirådgiver.
Han vokste opp like ved et tuberkulosesanatorium i Hoyvík ved Tórshavn, der faren var inspektør. Han studerte agronomi og fiskeribiologi i Danmark og tok det som tilsvarer doktorgraden. Han kom tilbake til Færøyene i 1946 og ble sjef for en konserveringsfabrikk i Klaksvík. Fra 1950 til 1970 var han forstander ved fiskeindustriens forskningslaboratorium i Tórshavn. Han hadde permisjon for å arbeide som teknisk rådgiver for FNs organisasjon for ernæring og landbruk i Ecuador fra 1954 til 1957 og mens han var politiker.[2][3][4]
Hoydal var forfatter, oversetter og litteraturkritiker. Han fikk publisert sitt første dikt i 1932 i litteraturtidsskriftet Varðin, der han senere ble redaktør. Han belyste emner som naturen, levekår, barns natur, krig og opprustning, men motivene var ofte hverdagslige.[2][3] Noen av hans noveller og dikt og en barnebok er også oversatt til norsk.
Han var gift med danske Marie Louise Falk-Rønne. De fikk fire barn, Gunnar, Kjartan, Annika og Egil, hvorav flere har deltatt i Færøyenes offentlige og kulturelle liv. Sønnesønnen Høgni Hoydal er politiker.[5]
