FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) (engelsk: Food and Agriculture Organization, fransk: Organisation des Nations unies pour l'alimentation et l'agriculture) er De forente nasjoner (FN) sin organisasjon for matsikkerhet og ernæring. Organisasjonen skal også samle og dele kunnskap om hvordan jordbruk, skogbruk og fiske kan forbedres og moderniseres, med særlig fokus på utviklingsland (u-land). Organisasjonens motto er fiat panis, latin for «la det bli brød».
Historie
Ideen bak en organisasjon som arbeider for økt kunnskap om matvaresikkerhet og ernæring er eldre enn FN selv. Allerede i 1905 ble det holdt en internasjonal konferanse i Roma. Der ble det Internasjonale Institutt for Landbruk stiftet – forløperen til det som senere skulle bli FAO.
Det første møtet for FAO var i Quebec i 1945. Gjentatte sultkatastrofer, spesielt på 1970-tallet og nå de senere årene viser viktigheten og betydningen av en organisasjon som har kunnskap om matvaresikkerhet og matproduksjon.
Arbeid
Siden grunnleggelsen i 1945 har FAO i særlig grad fokusert på utvikling av landområdene som er hjemsted for 70 prosent av verdens fattige og sultne mennesker. FAOs aktiviteter følger fire strategier:
Å gjøre informasjon tilgjengelig
Å fordele ekspertise angående målsetninger
Å være et møtested for nasjoner
Å bringe viten ut i felten
FAOs underorganisasjon for bærekraftig utvikling (SD) driver rådgiving til regjeringer om integrert regulering, planlegging og styring av naturressurser. Den koordinerer organisasjonens implementering av Rio-toppmøtets Agenda 21, de globale miljøkonvensjoner om biologisk mangfold, klimaforandringer og ørkendannelse fra 1992.
SD koordinerer også det tverrfaglige programmet innenfor økologisk dyrkning, fremmer landbrukets hensyn til økosystemer og også bæredyktige energistrategier og -teknologier, og hjelper utviklingslandene med å anvende fjernovervåkning, agrometeorologi og geografiske informasjonssystemer, slik at de kan styre naturressursene og overvåke tilstanden til dyrket mark.
