FNs befolkningsfond (engelsk: United Nations Sexual and Reproductive Health Agency, UNFPA) er en FN-organisasjon som arbeider med befolknings- og utviklingsspørsmål, med særlig vekt på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).
Begrepet SRHR innebærer blant annet:
Å sørge for at enhver graviditet er ønsket
Å sørge for at enhver fødsel er sikker
Å sørge for at enhver seksuell handling er frivillig og uten risiko for å få seksuelt overførte sykdommer[1]
For å oppnå disse målene, jobber UNFPA blant annet med å sørge for undervisning til både unge og voksne, herunder seksualundervisning, skape bedre tilgang til prevensjon, til jordmødre og til akutt hjelp ved komplikasjoner under graviditet og fødsel- også under krisesituasjoner. UNFPA arbeider for å styrke jenters og kvinners rett til å bestemme over egen kropp og sikre at alle unge har mulighet til å realisere sitt potensial.[2]
214 millioner kvinner ønsker å unngå graviditet, men har ikke tilgang til prevensjon.[1] UNFPA er verdens største offentlige innkjøper av prevensjon til offentlig sektor og setter dermed millioner av kvinner, ungdommer og par i stand til å selv bestemme om og når de ønsker å få barn.[3]
Organisasjon
The United Nations Fund for Population Activities ble etablert som et fond i 1967 og begynte å finansiere befolkningsprogrammer i 1969. I 1987 fikk FN-organisasjonen nytt navn, United Nations Population Fund, men den opprinnelige forkortelsen, UNFPA, ble bevart.[4]
UNFPA arbeider i mer enn 150 land, i samarbeid med styresmakter, sivilt samfunn, NGOs og andre FN-organisasjoner. Hovedkontoret til UNFPA ligger i FN-bygningen i New York City. Organisasjonen har kontaktkontorer i Addis Ababa, København, Brussel, Genève, Tokyo og Washington D.C., 6 regionalkontorer og ytterligere 129 landkontorer.[5]
Eksekutivdirektør i FNs befolkningsfond er dr. Natalia Kanem.[6] etter at den foregående direktøren, Babatunde Osotimehin,[7] brått gikk bort 4.juni 2017.
Mandat
FNs befolkningsfonds mandat bygger på handlingsplanen som ble vedtatt under konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994.[8] Her ble 179 land enige om en handlingsplan for å sikre menneskers SRHR, og konferansen blir sett på som et gjennombrudd for likestilling og kvinners rettigheter. Under konferansen endret man nemlig retorikken om befolkningsvekst: fra et fokus på å begrense befolkningsveksten, til et fokus på å sikre den enkeltes rett til seksuell og reproduktiv helse.[9]
UNFPA arbeider derfor for å fremme kvinners, menns og barns rett til å leve sunne liv med like muligheter for alle. I tillegg bistår UNFPA land med befolkningsdata som brukes til å utforme strategier for å redusere fattigdom, sikre at alle graviditeter og fødsler er trygge, samt at alle unge mennesker lever uten hiv/aids og andre seksuelt overførbare sykdommer.[10]
Organisasjonen har følgende hovedmål:
Universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse (inkludert prevensjon)
Fremming av reproduktive rettigheter
Redusert mødredødelighet og økt fremgang på ICPD-agendaen[11] og Bærekraftige utviklingsmål 3, 4, 5
Forbedre livene til unge mennesker, med særlig fokus på unge kvinner, ved å fremme menneskerettigheter og likestilling, samt økt forståelse av befolkningsdynamikk.
UNFPAs arbeid
UNFPA fremmer menneskers rett til å få det antallet barn de ønsker på det tidspunktet de ønsker, uten å risikere liv eller helse. UNFPA støtter seksualundervisning; tilgang til prevensjon, inkludert kondomer for å beskytte mot hiv/aids og andre seksuelt overførbare sykdommer; og tilgang til helsetjenester under graviditet og fødsel. UNFPA arbeider også for å fremme likestilling mellom kvinner og menn. Organisasjonen støtter utviklingsland i å utføre folketellinger, og i utarbeidelsen av analyser for nasjonale utviklingsstrategier på bakgrunn av befolkningsstatistikk.
Befolkning og utvikling
Innenfor programområdet befolkning og utvikling står målet om systematisk bruk av befolkningsstatistikk og analyse som grunnlag for utviklingsstrategier. Faglig bistand til folketellinger er en viktig oppgave.[12]
Hvert år utgir UNFPA en rapport om verdens befolkning, kalt State of the World Population.[13] Rapporten inneholder befolkningsstatistikk og måler fremgangen til ICPD-målene.
Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
UNFPA er verdens største organisasjon som arbeider med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Gjennom dette programområdet fremmer UNFPA spesielt FNs Bærekraftsmål nummer 3 (god helse), nummer 4 (god utdanning) og nummer 5 (likestilling mellom kjønnene) og målet om å nå dette innen 2030[14]. Organisasjonen arbeider for å sikre tilgang til et fullt spekter av reproduktive helsetjenester, inkludert familieplanlegging, trygge fødsler og forebygging av farlige aborter. For eksempel kjøper UNFPA inn prevensjonsmidler, arbeider for å utdanne flere jordmødre og legger vekt på opplysning om seksualitet og reproduktiv helse gjennom informasjonskampanjer, rådgivningstjenester og seksualundervisning for unge.[15] UNFPA arbeider også for bekjempelse av kvinnelig kjønnslemlestelse, barneekteskap og seksualisert vold.
Likestilling
UNFPAs likestillingsarbeid tar utgangspunkt i fire strategier: utdanning av jenter, styrking av kvinners økonomiske stilling, økt kvinnelig politisk deltakelse og muligheter for kvinner til å kombinere rollen som mor med annen samfunnsdeltakelse. Organisasjonen fremmer kjønnssensitiv datainnsamling, lovendringer og reformer som styrker kvinners rettigheter.[16]
Humanitære kriser
Beskyttelse av reproduktive rettigheter i humanitære kriser er et viktig innsatsområde for UNFPA, og organisasjonen har en strategi for arbeid i humanitære kriser og nødhjelpssituasjoner, med særlig fokus på kvinners reproduktive rettigheter og motarbeiding av seksualisert vold.[17]
UNFPA jobber blant annet for at flyktninger får adgang til prevensjonsmidler under humanitære kriser, samt hygieneartikler og andre reproduktive helsetjenester. Organisasjonen gir medisinsk og psykologisk hjelp til ofre for seksualisert vold.
UNFPA og Norge
UNFPAs mandat samsvarer ifølge det norske Utenriksdepartementet godt med norske prioriteringer innen helse, som inkluderer barnedødelighet, mødredødelighet og hiv/aids.[18]
Norges finansielle støtte til UNFPA går i hovedsak gjennom kjernebidrag. Det gis også støtte til mødrehelsefondet og direkte til UNFPAs innsats på landnivå, særlig i humanitære situasjoner. I 2017 bevilget Norge 50.8 millioner amerikanske dollar i kjernebidrag, og var med dette organisasjonens nest største donor målt ut ifra denne typen støtte.[19]
UNFPA har et nordisk kontor i FN-byen[20] i København som jobber spesielt med å fremme UNFPAs mandat og nordisk samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Referanser
^ab«About us». UNFPA - United Nations Population Fund. Besøkt 7. september 2015.
^«How we work». UNFPA - United Nations Population Fund. Besøkt 7. september 2015.
