Jurgis Matulaitis-Matulevičius' foreldre var fattigbøndene Andreas og Orsola, og han var den yngste av deres åtte barn.[7][8] Han ble tidlig foreldreløs; faren døde i 1874 og moren i 1881. Han vokste opp med litauisk, men lærte seg også russisk, som var undervisningsspråk på skolen.[9] Storebroren Johannes og storesøsteren Emilia tok seg av ham etter at foreldrene døde.
Hans onkel var prest i Warszawa, og tilbød seg å sørge for guttens videregående skolegang (1879-86) som forberedelse av enentuelle kirkelige stidier. Disse gikk han så i gang med i 1891. Men i 1893 stengte myndighetene hans skole i Warszawa, og Jurgis Matulaitis fortsatte da ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i St. Petersburg, Russlands hovedstad.
Prest
Den 28. november 1898 ble Matulaitis presteviet, hans biskop sendte ham sine studier ved universitetet i Fribourg i Sveits. Der tok han en doktorgrad om ortodoks teologi. Så underviste han prestestudentene i Kielce i latin og kirkerett. Fra 1907 underviste han som professor i teologi i St. Petersburg; han var også viserektor der. Han arbeidet i hemmelighet for en gjenopplivelse av marianernes kongregasjon - russerne hadde tvunget den og andre ordener til opphør -, og han lyktes med dette.[8][7] Han fikk også etablert grener i kongregasjonem i Sveits og i USA.[10][8] Fra 1911 og til sin død var han dens generalsuperior.
Erkebiskop
Han ble i 1918 utnevnt til biskop av Vilna (Vilnius), men etter at Vilnius ble overført fra Russland til Polen, ble han tilbakekalt av den romerske kurie,[11] ved at de bad ham om å frasi seg dette embede.[9]
Han fikk da istedet i oppgave å forberede et konkordat mellom Pavestolen og Litauen, og lyktes med dette. Men han døde noe senere ganske uventet under en visitas i Litauen for Pavestolen. På grunnlag av overenskomsten kunne pave Pius XI med den apostoliske konstitusjon «Lituanorum Gentes» den 4. april 1926 etablere den kirkelige litauiske metropolitanprovins, med metropolitanerkebispedømmet Kaunas, og fire suffraganbispedømmer - Kaisiadorys, Telsiai, Panevezys og Vilkaviskis. Den politiske uenighet om hvortil Vilna/Wilno/Vilnius hørte tok Roma egentlig ikke stilling til, og Vilnius - som var blitt elevert til eget metropolitanerkebispedømme i oktober 1925 - var da i Polen, men uten at den litauiske regjering hadde avfunnet seg med slik politisk grensedragning.
I hovedstaden Kaunas - som da var under et portforbud - ble han rammet av akutt blindtarmbetennelse, og ble innlagt på Hagenthorns klinikk der han ble lagt på operasjonsbordet. Han døde av sprukket blindtarm under operasjonen.[10][9]
Han var fra 1925 og til sin død titularerkebiskop av Adulis.
Hans levninger ble senere overført til fødebyen, og den 24. oktober 1934 bisatt under et alter i et lite kapell St Mikael erkeengelens kirke.[8]
Saligkåring
I 1987 ble erkebiskop Matulaitis, i anledning av 600-årsminnet for Litauens kristning, saligkåret av Pave Johannes Paul II.
^abInternetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID jerzy-boleslaw-matulewicz, oppført som Jerzy Bolesław Matulewicz[Hentet fra Wikidata]
^abGCatholic.org, GCatholic person ID 9464, oppført som Jurgis Matulaitis-Matulevicius[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, BNF-ID 137463644, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
