Han ble uteksaminert fra det gresk-katolske teologiske seminar i Wilna (Vilnius). Under studiene var han vitne til statsmaktens fall i Det polsk-litauiske samveldet. Riket forsvant fra kartet da de siste delene ble fordelt mellom Russland, Østerrike og Preussen.
Årene 1795-1797 var Piwnicki professor i teologi ved det gresk-katolske presteseminar i Włodzimierz. I 1797 gikk han over til den latinske rituale og ble utnevnt til æreskanon for katedralkapittelet i Kiev. Han ble da også sekretær og leder for bispekurien i Żytomierz. I mars 1815 tildelte Universitetet i Vilnius ham tittelen doktor i teologi og av begge rettigheter.
Faktisk begynte han å lede Łuck bispedømme i 1827, da Cieciszowski ble utnevnt til erkebiskop av Mogilev. Michał Piwnicki forble ved hans side i Sankt Petersburg, som var residensby erkebispedømmet Mogilev.
Etter erkebiskop Cieciszowskis død (28. april 1831) bosatte Piwnicki seg permanent i Łuck og ledet personlig bispedømmet som var ham betrodd. Under hans regjeringstid opplevde Łuck bispedømme «en hel rekke smertefulle dager». For det første fikk novemberopprøret og dets sammenbrudd smertefulle konsekvenser for kirken i form av oppløsningen av mange kirker (inkludert 28 klostre og seminaret i Łuck). Godset og eiendommene til tidligere klostre ble konfiskert til fordel for den russiske statskasse. Under de tsaristiske dekreter ble også unerte gresk-katolske og latinsk-katolske menighetsskoler gradvis avviklet, og det var forbudt å bygge nye og renovere gamle kirker. Etter ordre fra tsarregjeringen måtte han flytte residensen, konsistoriet og seminaret til Żytomierz i 1844.
Etter biskop Piwnickis død ledet fader Stanisław Łowecki bispedømmet.
Bibliografi
Witold Józef Kowalów: «Biskup Michał Piwnicki (1831-1845)», [i:] Wołanie z Wołynia nr 5 (18) z września-października 1997 r., s. 36-37.
Krzysztof Rafał Prokop: Sylwetki biskupów łuckich, Biały Dunajec – Ostróg 2001, s. 174-178.
Інна Шостак: Луцько-Житомирська Римо-Католицька дієцезія наприкінці XVIII – у першій половині XIX століття, Білий Дунаєць (Biały Dunajec) – Острог (Ostróg) 2005.
