Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864–1950) var en norsk politiker og jernbaneingeniør. Han spilte en viktig rolle i moderniseringen av jernbanen først på 1900-tallet. Han var arbeidsminister i Konow-regjeringen fra 1910 til 1912, som representant for Frisinnede Venstre.
Darre-Jenssen var medlem av Kristiania bystyre og formannskap fra 1905 til 1907.[2] Han representerte Den liberale velgerforening, som var assosiert med Samlingspartiet og i 1909 sluttet seg til Frisinnede Venstre.[3] Ved dannelsen av Wollert Konows regjering i 1910 ble Darre-Jenssen arbeidsminister, eller minister for offentlig arbeider. Hele regjeringen gikk av i 1912. Darre-Jenssen var også formann/president Norges Røde Kors fra 1913 til 1917.[2]
Etter tiden som statsråd vendte han tilbake til NSB, nå som direktør for jernbaneteknikk. Han var pådriver for raskere jernbane med elektrisk drift og for moderne sikkerhetssystemer. Fra 1919 til han gikk av med pensjon i 1935 var han administrerende direktør i A/S Akersbanene. Under hans ledelse ble både Østensjøbanen og Sognsvannsbanen utbygget.[2]
Darre-Jenssens plass, ikke langt fra Sognsvannsbanens holdeplass på Tåsen i Oslo, ble oppkalt etter ham i 1951.
Han var sønn av brukseier og stortingsmann Lauritz Jenssen og hustru Jørgine Wilhelmine Darre. Han var oppkalt etter sin morfar, biskop Hans Jørgen Darre. Lillebroren Worm Darre-Jenssen ble også ingeniør og arbeidsminister.[2]
Referanser
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 982[Hentet fra Wikidata]
^abcdeAspenberg, Nils Carl. «Hans Jørgen Darre-Jenssen». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 17. januar 2023.
