Frederick Chapman Robbins
Født		25. aug. 1916[1][2][3][4] Auburn[2][5]
Død		4. aug. 2003[1][6][3][4] (86 år) Cleveland[6]
Beskjeftigelse		Lege, biolog, universitetslærer, virolog, fysiolog
Utdannet ved		Harvard Medical School University of Missouri David H. Hickman High School
Nasjonalitet		USA
Medlem av		National Academy of Sciences (1972–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)[7] American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1954)
Arbeidssted		Case Western Reserve University
Fagfelt		Virologi
Frederick Chapman Robbins på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1954

Frederick Chapman Robbins (født 25. august 1916 i Auburn i Lee County i Alabama, død 4. august 2003 i Cleveland i Cuyahoga County i Ohio) var en amerikansk virolog, pediatriker og nobelprisvinner.

Frederick Chapman Robbins var sønn av de begge botanikkprofessorene William J. og Christine Robbins. Han vokste opp i Columbia i Missouri og gikk på David H. Hickman High School. Han bestemte seg tidlig for medisinen.^{[trenger referanse]} Etter High School begynte han studiene i dette faget ved University of Missouri. I 1938 tok han bachelorgraden og fortsatte studiene ved Harvard Medical School i Cambridge i Massachusetts.

Etter å ha tatt doktorgraden i 1940 ble han ansatt son bakteriolog ved det sentrale barnesykehuset i Boston.

Under andre verdenskrig arbeidet han i US Army fra 1942 som ledere for avdelingen for virus- og rickettsiae-sykdommer ved 15th Medical General Laboratory i Nord-Afrika, i USA og i Italia^[8] der det ble forsket på hepatitt B, tyfus og Q-feber.

Robbins bidro til å perfeksjonere teknikker for dyrking av virus, slik at man kunne utvikle vaksiner mot blant annet polio, meslinger og røde hunder.^{[trenger referanse]} Han ble i 1952 professor i pediatri ved Case Western Reserve University.

I 1954 mottok han, sammen med sine medarbeidere John Franklin Enders og Thomas Huckle Weller Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen at poliovirus kan forøke seg i vevkulturer. Dette banet vei for den poliovaksine som ble utviklet av Jonas Salk og Albert Sabin.

Han ble innvalgt i American Academy of Arts and Sciences i 1962. Fra 1966 og fremover var Robbins dekanus for School of Medicine ved Case Western. Han ledet legeutdanningen er frem till 1980 da han tiltrådte ledervervet i National Academy of Sciences Institute of Medicine.

• Zetterström, Rolf; Lagercrantz Hugo (2006). «J.F. Enders (1897–1985), T.H. Weller (1915–) and F.C. Robbins (1916–2003): a simplified method for the multiplication of poliomyelitis virus. Dreams of eradicating a terrifying disease». Acta Paediatr. 95 (9): 1026–8. PMID 16938745. doi:10.1080/08035250600900073. 
• «The Abraham Flexner Award for distinguished service to medical education. Frederick C. Robbins, M.D». Journal of Medical Education. 63 (2): 121–2. 1988. PMID 3276892. 
• Bendiner, E (1982). «Enders, Weller, and Robbins: the trio that 'fished in troubled waters'». Hosp. Pract. (Off. Ed.). 17 (1): 163, 169, 174–5 passim. PMID 6295913. 
• Marshall, E (1980). «Institute of Medicine names Robbins president». Science. 207 (4436): 1184–5. PMID 6986655. doi:10.1126/science.6986655. 
• Sulek, K (1968). «Nobel prizes for John F. Enders, Frederick Ch, Robbins and Thomas H. Weller in 1954 for discovery of the possibility of growing poliomyelitis virus on various tissue media». Wiad. Lek. 21 (24): 2301–3. PMID 4303387. 
• (en) Frederick Chapman Robbins — Biographical Memoirs of the National Academy of Sciences

• (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1954 hos Nobelprize.org
• (en) Frederick Chapman Robbins hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1954