Ferdinand Schjelderup
Ferdinand Schjelderup (født 8. mars 1886, død 30. juli 1955) var norsk jurist og fjellklatrer.[1] Han ble høyesterettsadvokat og senere høyesterettsdommer. Schjelderup utga boken Fra Norges Kamp for Retten (Grøndahl & Sønn, 1945). Han var aktivt med i Kretsen, og senere i Hjemmefrontens Ledelse under andre verdenskrig. Han rømte med familien til Sverige etter at C.J. Hambro hadde røpet i en feilaktig nekrolog at Schjelderup var ledende i Hjemmefronten. Schjelderup var aktiv fjellklatrer og en av Norsk Tindeklubs stiftere (1908), skribent i medlemsbladet Norsk Fjellsport samt Den Norske Turistforenings årbøker. Han gjorde førstebestigning på Svolværgeita (1910), Store Strandåtind (1912) og en rekke andre fjell. Han var sønn av juristen Thorleif Frederik Schjelderup (1859–1931) og Inga Johanne Berven (1861-1947). Han var storebror til Gunnar Schjelderup (1895–1972) som var direktør på Spigerverket. Ferdinand giftet seg i 1914 med Marie Leigh Vogt (1895–1963), datter av daværende minister i London Paul Benjamin Vogt. De var foreldre til forfatteren Daisy Schjelderup (1916–1991), Liv Schelderup og til skihopperen Thorleif Schjelderup. Han ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1936.[2]
Referanser
Information related to Ferdinand Schjelderup |