Ernst Hanfstaengl

Ernst Hanfstaengl
Født	Ernst Franz Sedgwick Hanfstaengl; 2. feb. 1887; München
Død	6. nov. 1975 (88 år); München
Beskjeftigelse	Skribent, forlegger, journalist, historiker, politiker, kunsthandler
Akademisk grad	Doktorgrad
Utdannet ved	Harvard University
Ektefelle	Helene Hanfstaengl
Far	Edgar Hanfstaengl
Søsken	Erna Hanfstaengl
Barn	Egon Hanfstaengl
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1931–)
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Bogenhausener Friedhof
	Signatur
	Ernst Hanfstaengl på Commons

Ernst Franz Sedgwick «Putzi» Hanfstaengl (født 2. februar 1887 i München, død 6. november 1975 samme sted) var en tysk aktivist og nasjonalsosialistisk politiker. Han er først og fremst kjent for å ha støttet Adolf Hitler økonomisk i 1920-årene og sitt vennskap med ham, og for å ha vært pressesjef i NSDAP i 1930-årene. Han hoppet av til USA etter å ha kommet i unåde hos Hitler.

Bakgrunn

Ernst Hanfstaengl hadde tysk far og amerikansk mor. Han hadde en bakgrunn fra innflytelsesrike kretser, blant annet var hans gudfar var Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha. Etter studenteksamen flyttet Hanfstaengl med sin familie til USA. Her gikk han på Harvard-universitetet, hvor han blant andre ble kjent med Walter Lippmann og den senere journalisten, poeten og kommunisten John Reed. Han hadde musikalsk talent og komponerte en rekke nye sanger for universitetets fotballag. Han tok eksamen fra Harvard i 1909.

Under første verdenskrig bodde han i USA hvor han arbeidet for faren Franz Hanfstaengl Fine Arts Publishing House, en virksomhet som ble konfiskert i 1917 som «fiendens eiendom». Han vanket i New York Harvard Club hvor han blant andre ble kjent med både Franklin og Theodore Roosevelt. Andre i hans bekjentskapskrets var aviskongen William Randolph Hearst, forfatteren Djuna Barnes og Charlie Chaplin. 11. februar 1920 giftet han seg med Helene Elise Adelheid på Long Island.

Hitlers betrodde

Hanfstaengl flyttet tilbake til Tyskland i 1922, hørte Hitler tale i en ølhall og ble en trofast tilhenger. Han ble imidlertid ikke medlem av NSDAP før i 1931. Hanfstaengl introduserte seg for Hitler etter møtet i 1922. Dette ble starten på et langt vennskap gjennom 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Hanfstaengl deltok blant annet i ølkjellerkuppet i 1923, og hans kone skal ha overtalt Hitler til ikke å ta livet av seg da politiet kom for å arrestere ham i deres hjem i Uffing utenfor München.

Hanfstaengl tilhørte den økonomiske overklassen i München, og introduserte Hitler for pengesterke sponsorer. Ved hjelp av innsamlingsaksjoner hjalp han til med å finansiere utgivelsen av Hitlers bok Mein Kampf og kjøp av avisen Völkischer Beobachter til offisiell partiavis. Han skrev flere marsjer til SA og Hitlerjugend, basert på fotballsangene fra Harvard.

Fallet

Etterhvert som NSDAP økte sin makt, oppsto det stadig flere konflikter mellom Joseph Goebbels og Hanfstaengl. Han ble fjernet fra Hitlers stab i 1933, skilt i 1936 og falt i Hitlers unåde etter at han ble skarpt kritisert av den britiske fascisten og Hitler-vennen Unity Mitford.

I 1937 skulle han ha hoppet i fallskjerm inn på nasjonalistsiden under borgerkrigen i Spania. Han fryktet imidlertid et komplott og fikk overtalt flygeren til å la ham stikke av ved å simulere mekaniske problemer. Albert Speer bekreftet historien i sine memoarer, men mente at dette var et «puss» Hitler og Goebbels skal ha stått bak, og at flygeren skal ha fått beskjed om å returnere før hoppet ble foretatt.

Etter dette flyktet Hanfstaengl til Sveits og etter å ha fått sønnen sin ut fra Tyskland flyttet han til England, hvor han satt fengslet etter utbruddet av andre verdenskrig. Han ble senere flyttet til en fangeleir i Canada.

I 1942 ble han utlevert til USA og arbeidet for presidentens S-prosjekt, som besto i å fremskaffe informasjon om rundt 400 nazistiske ledere. Han utarbeidet en 68-siders rapport om Adolf Hitler og bidro til en rapport for Office of Strategic Services forløperen til CIA. Rapporten het «Analysis of the Personality of Adolph Hitler». I 1944 ble Hanfstangl tilbakeført til Storbritannia, som repatrierte ham til Tyskland etter krigens slutt.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118545604, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002346, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmportal.de, oppført som Dr. Ernst Hanfstaengl, Filmportal-ID d120ca810bc149c3b05db3023d1199c6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Hanfstaengl skrev boken Unheard Witness (1957), en bok om sine opplevelser. In 2004 ble historien hans fortalt av Peter Conradi i boken Hitler's Piano Player: The Rise and Fall of Ernst Hanfstaengl, Confidante of Hitler, Ally of FDR.