American Academy of Arts and Sciences (1971) British Academy (1976) Det ungarske vitenskapsakademiet Royal Society of Literature Accademia delle Scienze di Torino (1998–)[9]
Utmerkelser
16 oppføringer
Balzanprisen (2003) (arbeidsområde: Europas historie, statsborgerskap: Storbritannia) Bochum Historian Prize (2008) Ernst-Blochprisen (2000) Wolfson History Prize (1997) Lionel Gelber Prize (1995) Isaac and Tamara Deutscher Memorial Prize (1995) Honorary doctor of the University of Girona (2008) Æresdoktor ved Universitetet i Wien[10] Æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha Fellow of the British Academy Fellow of the Royal Society of Literature Æresborger av Wien (2008) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1999) Companion of Honour[11] Medlicott Medal (1999)[12]
Periode
Vestlig tidlig moderne historie
Debut
Labour's Turning Point (1948)
Viktige verk
The Age of Revolution: Europe 1789–1848, Bandits, The Age of Capital: 1848–1875, The Age of Extremes: A History of the World, 1914–1991, Primitive Rebels: Studies in Archaic Forms of Social Movement in the 19th and 20th centuries
Eric John Ernest Hobsbawm (1917–2012) var en britiskmarxistiskhistoriker innenfor feltene den industrielle kapitalismens framvekst, sosialisme og nasjonalisme. Blant hans mest kjente verker er trilogien om 1800-tallet, om revolusjonens tidsalder, kapitalens tidsalder og stormaktenes tidsalder. Han innførte begrep som «oppfunne tradisjoner», «primitive opprørere», den «generelle krisen» på 1600-tallet, den «tosidige revolusjon», «det lange nittende århundre» og «det korte tyvende århundre».[13]
I 1998 ble han tildelt Order of the Companions of Honour.[16] I 2003 mottok han den sveitsisk-italienskeBalzanprisen for europeisk historie siden 1900, «for sin glimrende analyse av den urolige historien i 1900-tallets Europa, og for sin dyktighet i å kombinere dyptgående historisk forskning med et stort litterært talent.»
Liv og virke
Tidlig liv og utdannelse
Hobsbawm ble født i Alexandria som sønn av Leopold Percy Hobsbaum (født Obstbaum), en kjøpmann fra Londons East End av polsk-jødisk avstamning,[17] og Nelly Hobsbaum (født Grün), som var fra en østerriksk-jødisk middelklassefamilie. Han tilbrakte sin tidligste barndom i Wien og Berlin etter at familien utvandret fra Egypt. En administrativ feil ved fødselen endret hans etternavn fra Hobsbaum til Hobsbawm.[18] Selv om familien bodde i tyskspråklige land, snakket hans foreldre engelsk til ham og hans yngre søster Nancy.
IHobsbawm var tolv år da hans far døde, og tolvåringen begynte å bidra til familiens underhold som au pair og veileder i engelsk språk.[trenger referanse] Da moren døde i 1931, ble han selv og søsteren Nancy adoptert av sin mors søster og sin onkel på farssiden, Sidney, som hadde giftet seg og hadde en sønn ved navn Peter.[trenger referanse]
Hobsbawm studerte ved gymnasetPrinz Heinrich Gymnasium i Berlin (i dag kalt for Friedrich List-skolen) da Hitler kom til makten i 1933. Samme året flyttet familien til London, hvor Hobsbawm begynte på St Marylebones videregående skole (nå nedlagt).[18]
Hobsbawm begynte å studere ved King's College ved University of Cambridge i 1936,[19] hvor han ble valgt inn i «Cambridge-apostlene», en studentforening, og han mottok sin doktorgrad (ph.d.) i historie for sin avhandling om Fabian Society, en britisk intellektuell sosial reformbevegelse som fremmer sosialistiske idéer innenfor rammene av parlamentarisme og demokrati, framfor revolusjon. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i den britiske hæren, først i ingeniørtroppen (Royal Engineers) og deretter i instruksjonstroppen (Royal Army Educational Corps).
Ekteskap og barn
Hobsbawms første ekteskap var med Muriel Seaman i 1943, men de ble skilt i 1951.[17] Hans andre ekteskap var med Marlene Schwarz som han fikk to barn med, Julia Hobsbawm og Andy Hobsbawm. Hobsbawm hadde også en sønn utenfor ekteskap, Joshua Bennathan.[17][20]
Akademisk liv
I 1947 ble Hobsbawm foreleser i historie ved Birkbeck. Han ble dosent i 1959 og professor i 1970 og fram til 1982. Han var professor emeritus i historie fra 1982. Mellom 1949 og 1955 var han fellow ved King's College ved University of Cambridge.[18]
Hobsbawm snakket om den svakere utgaven av amerikansk mccarthyisme som tok sitt grep på Storbritannia, og påvirket marxistiske akademikere: «du fikk ikke en forfremmelse på ti år, men ingen kastet deg ut.»[21] Hobsbawm ble også nektet et lektorat ved Cambridge av politiske fiender, og gitt at han også ble blokkert for en tid fra et professorat ved Birkbeck av samme årsaker, snakket han om sin gode skjebne som ga ham en posisjon ved Birkbeck i 1948 førden kalde krigen virkelig tok av.[21]
Hobsbawm skrev omfattende om en rekke emner som en av Storbritannias mest framtredende historikere. Som en marxistisk historiker fokuserte han på analyser av «den dualistiske revolusjon», et begrep fremmet av ham selv om den franske politiske revolusjon og den britiske industrielle revolusjon. Han så effektene av drivkrefter bak en framherskende tendens og retning mot dagens markedsliberalisme. Et annet tilbakevendende tema i hans arbeid var «sosial kriminalitet», et annet begrep fremmet av ham selv i avhandlingen Primitive Rebels (1959). Her plasserte han spontane og uforutsigbare former for primitive opprør i en sosial og historisk sammenheng.[18][23][24] Han sto også bak begrepet «det lange 1800-tallet», som begynte med den franske revolusjon i 1789 og endte med begynnelsen av den store krigen i 1914.
I tillegg til sine akademiske forfatterskap om historiske emner, skrev Hobsbawm jevnlig en spalte under pseudonymet Francis Newton (som var lånt fra Billie Holidays kommunistisk trompetist Frankie Newton) for New Statesman som anmelder av jazzmusikk, og fra tid til annen om generell populærmusikk som eksempelvis hans artikkel «Beatles and before».[25]
Han utga tallrike artikler og essay i ulike tidsskrifter over emner som barbari i den moderne tid, vanskelighetene til arbeiderbevegelsen, og konfliktene mellom anarkisme og kommunisme. Blant hans siste utgivelser var Globalisation, Democracy and Terrorism (2007), On Empire (2008), og en samling av essayer How to Change the World: Marx and Marxism 1840–2011 (2011).
Bibliografi (utvalg)
Listen er utvalg av hans engelskspråklige utgivelser.
Primitive Rebels. Studies in archaic forms of social movement in the 19th and 20th centuries., 1959
