Erasmus Darwin
Erasmus Darwin (1731–1802) var en engelsk lege, botaniker, poet og oppfinner, og en av de fremste tenkere og filosofer i opplysningstiden i Midlands. Han var også en naturfilosof, fysolog, og motstander av slavehandelen.[14] Hans poesi kretset rundt naturhistorie, inkludert et utsagn om evolusjon og slektsforholdet mellom alle former for liv. Han tilhørte Darwin-Wedgwood-familien, hvor den mest kjente er hans sønnsønn, Charles Darwin, og et annet barnebarn er Francis Galton. Darwin var også grunnlegger og medlem av foreningen Lunar Society i Birmingham, en diskusjonsgruppe bestående av nyskapende ingeniører og naturfilosofer. På invitasjon fra kong Georg III om å bli kongelig livlege, takket han nei. Erasmus Darwin-huset, hans hjem i Lichfield, er i dag et museum dedikert Erasmus Darwin og hans livs arbeid. En skole i nabobyen Chasetown er oppgradert til status av akademi og er i dag kjent som Erasmus Darwin Academy. Tidlig livDarwin ble født den 12. desember 1731 i Elston Hall, Nottinghamshire i nærheten av Newark-on-Trent, England, som den yngste av syv barn av advokaten Robert Darwin av Elston (12. august 1682–20. november 1754) og dennes hustru Elizabeth Hill (1702–1797). Hans foreldres valg av fornavn, Erasmus, var et uvanlig valg; den mest kjente person med dette navnet var den store humanisten Desiderius Erasmus. Hans søsken var:
Han gikk på skole ved gymnaset i Chesterfield, deretter ved St John's College i Cambridge. Han fikk sin legeutdannelse ved Edinburgh Medical School. Om han noen gang fikk den formelle graden dr.med. er ikke kjent. Darwin bosatte seg i 1756 som lege i Nottingham, men hadde liten suksess og flyttet det påfølgende året til Lichfield for å etablere en legepraksis der. Noen få uker etter benyttet han en helt ny behandlingsmåte for å berge livet til en dødssyk ung mann, og dette sikret hans suksess som lege på det nye stedet. Darwin var meget framgangsrik lege for mer enn femti år i Midlands. Kong Georg III inviterte ham til å bli kongelig lege, men han avslo. Han foretrakk å bli i Lichfield hvor han hadde en pen bolig i skyggen av katedralen. I Lichfield skrev Darwin «didaktisk poesi, utviklet sitt utviklingssystem, og oppfant mange ting, blant annet et orgel som kunne resitere Fadervår, Trosbekjennelsen og De ti bud».[15] Ekteskap og barn![]() Darwin giftet seg to ganger og fikk 14 barn, inkludert to døtre utenfor ekteskap med en ansatt, og muligens ytterligere en datter utenfor ekteskap. I 1757 giftet han seg med Mary (Polly) Howard (1740–1770). De fikk fire sønner og en datter, hvor to av dem (en sønn og en datter) døde som barn:
Den første fru Darwin døde i 1770. En guvernante, Mary Parker, ble ansatt for å ta seg av Robert. Ved slutten av 1771 var arbeidsgiver og ansatt blitt intimt involvert og sammen fikk de to døtre utenfor ekteskap:
Susanna and Mary Jr etablerte senere en kostskole for piker. I 1782 giftet Mary Sr. seg med Joseph Day (1745–1811), en handelsmann i Birmingham, og flyttet. Darwin kan ha blitt far til ytterligere et barn, denne gangen med en gift kvinne. En Lucy Swift fødte i 1771 et pikebarn som også ble navngitt Lucy og døpt som en datter av hennes mor og William Swift, men det er grunn til å tro at faren faktisk var Darwin.[16] Lucy giftet seg med John Hardcastle i Derby i 1792 og deres datter Mary giftet seg med Francis Boott, en amerikansk lege og botaniker. I 1775 møtte Darwin Elizabeth Pole, datter av Charles Colyear, 2. jarl av Portmore, og hustru av oberst Edward Pole (1718–1780); men da hun var gift kunne Darwin kun gjøre sine følelser kjent via poesi. Edward Pole døde i 1780 og året etter giftet Darwin seg med Elizabeth Pole og flyttet til hennes hjem i Radbourne Hall, 6 km vest for Derby. Huset og landsbyen er i dag kjent som Radbourne. I 1782 flyttet de til Full Street, Derby. De fikk fire sønner hvorav en døde i barndommen, og dessuten tre døtre.
DødDarwin døde brått den 18. april 1802, kun uker etter å ha flyttet til Breadsall Priory, rett nord for Derby. Han er gravlagt i All Saints Church, Breadsall. Personlighet![]() På midten av 1700-tallet kom en gruppe menn sammen i ‘Lunar Society’ (mulig norsk oversettelse: «Månens broderskap»[trenger referanse]) i Birmingham. De møttes en gang i måneden for å spise og utveksle ideer og tanker, argumentere langt inn i natten før de red hjem til lyset av månen, derav navnet. En av grunnleggerne var Erasmus Darwin, en ung lege som skulle bli en søyle i den engelske samfunnet i de neste 35 årene. Ansiktet til Erasmus Darwin var kraftig arrete etter at han ble smittet med kopper som barn. Når han gikk var det med en dyp hinking ettersom at han hadde knust kneet etter ha falt av en hestevogn, og når han snakket var det med en kraftig stamming. Da han ble spurt om det plaget ham, svarte han at «Tvertimot, det gir meg tid til å tenke!» Erasmus Darwin var framtidsrettet på mange måter: han støttet kvinnenes frigjøring ved at han lot sin to døtre utenfor ekteskap få anledning til å styre en skole for piker. Grunnen var at han var bestemt på ideen at kvinner skulle ha muligheten til å skaffe seg en utdannelse og ha de samme rettigheter som menn. Han var likeledes en motstander av slaveri. Til tross for stammingen var Erasmus Darwin kjent som en mann med sjarm, vennlig og attraktiv for kvinner. Han ble gift to ganger, hadde iallfall én elskerinne etter sin første kones død. Han fikk tolv legitime barn og to (dokumenterte) utenfor ekteskap. Kun ved sjeldne anledninger gikk han utenom sin ellers vennlige natur, som da en rival gjennom mange år forsøkte å albu seg inn ved det hospital hans sønn hadde praksis. Erasmus Darwin forslo å publisere rivalens vane med gratulere sine pasienter med deres helse rett før de døde! Poet og oppfinnerErasmus Darwin var en mann av mange talenter. Han skrev store mengder poesi. Både Wordsworth og Coleridge var blant hans beundrere og mente at han var bedre enn dem begge. Diktene hans hadde mange referanser til hans interesse for vitenskap, for eksempel botanikk og dampmaskiner. Hans mest kjent verk er «Botanikkhagen», se nedenfor. Samtidig var han også en hendig oppfinner og sto bak bortimot 60 ulike nyvinninger, men han tok aldri patent på noen av sine oppfinnelser. Han var redd for at det ville ødelegge hans gode omdømme som lege, og oppmuntret isteden sine venner til å modifisere oppfinnelsene hans og selv beholde patentet. Blant de han sto bak:
Erasmus Darwins eksperimenter i galvanisme (i biologi: å stimulere muskler med elektrisitet) inspirerte Mary Shelley til å skrive romanen «Frankenstein», som handler om et dødt monster som vekkes til live med strøm. ZoönomiaAv alt det som Erasmus Darwin oppnådde er han kanskje mest husket for sin støtte for ideen om biologisk evolusjon. Han først foreslo ideen i 1770 ved å plassere det allegoriske mottoet ‘E conchis omnia’ (Alt kommer fra skjell) på sitt emigram. Ideen ble ytterligere framhevet i det som ble hans mest betydningsfulle vitenskapelige verk, «Zoönomia» (1794–1796). Verket inneholder et system for patologi (sykdomslære) og en avhandling om «generasjon», som han, i ordene til sin berømte sønnesønn, Charles Robert Darwin, forutså de betraktninger som franskmannen Jean-Baptiste de Lamarck skulle komme med, og som igjen er ansett for å ha speilet teorien om evolusjonen. Essensen i Erasmus Darwins synspunkter er at ett og det samme type levende filament (tråd) er og har alltid vært grunnen til alt levende liv:
Samtidig litteratur daterte de kosmologiske teoriene om Big Bang og Big Crunch til det 19. og 20. århundre, men Erasmus Darwin har faktisk dokumentert dem adskillig tidligere. Følgende er en passasje fra Darwins dikt «The Botanic Garden, A Poem in Two Parts: Part 1, The Economy of Vegetation» (Den botaniske hage, et dikt i to deler: Del 1, Vegetasjonens sparsommelighet), som gjengis i original. Man trygt si at dikterne ikke skriver slik poesi lengre:
EttermæleEn demokrat og fritenker av Erasmus Darwins støpning ble tolerert, om ikke nødvendigvis beundret, i en tid hvor England nøt en viss grad av sosial stabilitet, men da krigen med Frankrike var et faktum, endret synet på Darwin. England ble generelt mer anti-intellektuell, og Darwins ideer virket både farlige og gammeldags og hans bidrag til vitenskapen ble undervurdert og offer for satire. Charles Darwin forsøkte senere å forbedre bestefars omdømme i boken «The Life of Erasmus Darwin», men han lot sin datter Henrietta redigere arbeidet og hun fjernet alt hun mente var for vågalt for det viktorianske almenheten, det var 16 prosent av boken. Erasmus Darwin er blant annet husket med «Månesteinene» i Birmingham, som er et sett av åtte utskårete steiner til minne om et antall medlemmer av Lunar Society. De ble reist i 1998, formgitt av Steve Field, i Great Barr i Birmingham i England. Referanser
Eksterne lenker
Information related to Erasmus Darwin |