William Godwin the Younger (familierelasjon: halvbror på fars side) Fanny Imlay (familierelasjon: halvsøster på mors side) Claire Clairmont (familierelasjon: stesøster) Charles Gaulis Clairmont (familierelasjon: stebror)
Barn
Clara Everina Shelley[11] William Shelley[11][14] Percy Florence Shelley[11][14] Clara Shelley[11]
Mary Godwins mor døde da hun var kun elleve dager gammel; hun ble oppfostret sammen med sin eldre halvsøster Fanny Imlay av sin far. Da Mary var fire år giftet Godwin seg med sin nabo, Mary Jane Clairmont. Godwin skaffet sin datter en rik om enn uformell utdannelse, og oppmuntret henne til forstå hans egne liberale politiske teorier. I 1814 begynte Mary Godwin et romantisk forhold til en av farens politiske tilhengere, den gifte Percy Bysshe Shelley.
Sammen med Marys halvsøster, Claire Clairmont, reiste de til Frankrike og deretter gjennom hele Europa. Da de kom tilbake til England var Mary gravid med Percys barn. I løpet av de neste to årene møtte hun og Percy sosial utestengelse, jevnlig gjeld, og dødsfallet til deres for tidlig fødte datter. De giftet seg i slutten av 1816 etter at Percy Shelleys første hustru Harriet begikk selvmord.
Forfatter
I 1816 tilbrakte paret en siden berømt sommer i nærheten av Genève i Sveits sammen med vennene lord Byron, John William Polidori, og Claire Clairmont. Det var her Mary fikk ideen til sin roman Frankenstein, under innflytelse av de værforholdene som gjorde at hun fikk meget tid i isolasjon.[16] Ekteparet reiste fra England i 1818 til Italia hvor deres andre og tredje barn døde før Mary Shelley fødte hennes siste og eneste overlevende barn, Percy Florence. I 1822 druknet hennes ektemann da hans seilbåt sank under en storm i bukten av La Spezia. Et år senere reiste Mary Shelley tilbake til England og fra da av henga hun seg til å oppfostre sin sønn og sin karriere som profesjonell forfatter. Det siste tiåret av hennes liv var preget av sykdom, antagelig grunnet svulst i hjernen som til sist drepte henne da hun var 53 år gammel.
Fram til 1970-tallet var Mary Shelley hovedsakelig kjent for sine anstrengelser til å utgi Percy Shelleys verker og for sin egen roman Frankenstein, som har forblitt lest i omfattende grad og ikke minst inspirert en rekke filmer og teateroppsetninger. Nyere forskning har deretter avdekket et langt mer omfattende og nyansert utsyn av hennes bedrifter. Forskere har vist en økende interesse i hennes litterære produksjon, særlig hennes romaner som omfatter de historiske romanene Valperga (1823) og Perkin Warbeck (1830), den apokalyptiske romanen The Last Man (1826), og hennes siste to romaner, Lodore (1835) og Falkner (1837). Studier av hennes mindre kjente verker som reiseboken Rambles in Germany and Italy (1844) og biografiske artikler for Dionysius LardnersCabinet Cyclopaedia (1829–46) har støttet et voksende oppfatning at Mary Shelley forble en politisk radikal gjennom hele sitt liv. Hennes verker argumenterer ofte at samarbeid og sympati, særlig som praktisert av kvinnene i familien, var måtene å reformere det sivile samfunnet. Dette synet var en direkte utfordring til de individualistiske romantiskeethos som ble fremmet av Percy Shelley og de politiske teoriene preget av opplysningstiden til hennes far, William Godwin.
^abcdDet tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11879695X, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
^Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, WikidataQ18328141
