Et bokbål er en seremoni eller aksjon der bøker blir brent, ofte som en politisk eller religiøs handling eller ytring. Bokbål kan også være uttrykk for meningssensur i diktaturer eller gjennomføres som et anslag mot «moralsk forfall», «vestlig ytringsfrihet» eller andre ikke-ønskelige tendenser og meninger. Brenning av bøker gir i vår tid særlig assosiasjoner til nasjonalsosialistiske bokbål i Hitler-Tyskland.
Offentlig brenning av bøker kalles også autodafé, oppkalt etter den spanske og portugisiske inkvisisjonens seremonielle «troshandlinger» , offentlige domsavsigelser og henrettelser av kjettere, som ble foretatt fram til 1700-tallet.
I moderne tid har også andre massemedier, som CD-er, videofilmer og blader, blitt brent offentlig.
I starten av desember 1939 brente Magdalene Lauridsen, bestyrerinnen på Ankerhus husholdnings-seminarium i Sorø i Danmark, alle Martin Andersen Nexøs bøker hun kom over på Peder Dams bibliotek. Dette skyldtes at Nexø forsvarte Sovjetunionens angrep på Finland i vinterkrigen, der den sovjetiske statsradioen hadde sitert Nexøs forsvar for angrepet.[1]
28. november 1986: Militærmyndigheter i Valparaiso i Chile brente 14.846 bøker av Gabriel Garcia Marquez som var beslaglagt av tollvesenet ved ankomst.[2] Bokens tittel var The clandestine adventure of Miguel Littin in Chile, og handler om en filmmaker i eksil som - etter å ha oppdaget navnet sitt på en liste over personer som har innreiseforbud i Chile - bestemmer seg for å infiltrere sitt eget land og overliste sikkerhetstjenesten for å få opptatt en dokumentarfilm om forholdene.[3]
Våren 2019 var Harry Potter-bøker blant litteraturen en gruppe polske prester kastet på bålet fordi den handlet om magi.[4]
I 2010 fikk den amerikanske pastoren og islam-kritikeren Terry Jones stor medieoppmerksomhet da han truet med å brenne 200 eksemplarer av Koranen i en markering av terrorangrepet 11. september 2001. Planene vakte internasjonale protester og opptøyer med flere dødsfall. 20. mars2011 og 28. april2012 gjennomførte han Koran-brenninger, og flere titalls personer ble drept i de voldelige protestene som oppstod i visse muslimske grupper etterpå.
22. februar 2012 brente amerikanske soldater ved Bagram Air Base i Afghanistan flere islamske skrifter, deriblant eksemplarer av Koranen, som del av en opprydding. Hendelsen førte til internasjonale protester og over 40 dødsfall.
75 bokbål har brent i Norge, blant annet i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Tromsø, Skjervøy og Drammen. Det dreide seg om motvilje mot nynorsk, samnorsk eller bokmål. Det første dokumenterte bokbål mot språk i Norge fant sted i 1912, da avgangselever på Hamar brente en dukke i naturlig størrelse med påskriften «Maalprofet», gymnaselevenes protest mot innføringen av obligatorisk avgangseksamen i landsmål. I mai 1922 samlet russ seg i byparken i Bergen for å brenne landsmålsbøker utenfor Permanenten. Det siste dokumenterte bokbålet i Bergen er fra 2005. Da kastet den unge Høyre-politikeren Harald Victor Hove en nynorsk-ordliste i et brennende oljefat[5] som protest mot nynorsk som sidemål på skolen. Brenningen ble filmet for bruk i en reklamefilm på internett, men ble ikke publisert på grunn av mye negativ medieomtale.
^Kai Spurkland (7. juli 2022). «Brenning av koran og regnbueflagg: Tar politiet politiske hensyn i disse sakene?». Aftenposten. Besøkt 1. august 2023. «Det å tenne på Koranen, regnbueflagget eller andre flagg og symboler er som klar hovedregel ikke straffbare hatefulle ytringer – det er lovlige politiske ytringer. Tidligere hadde straffeloven egne bestemmelser om krenkelse av religioner og krenkelse av flagg, men disse er opphevet.»
