Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. Oransje - Parlamentarisk republikk. Grønn - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. Gul - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. Blå - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. Rød - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. Magenta - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. Lilla - Absolutt monarki. Brun - Republikk med ettpartisystem. Olivengrønn - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto».
Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer. Det er ulike former for diktatur. Eksempler på diktatur kan være enevelde (enmannsdiktatur), totalitært diktatur hvor det er nesten total frihetsopphevelse, og autoritært diktatur hvor innbyggerne kan komme med meningsytringer, men har liten eller ingen handlingsfrihet.
Begrepene «tyranni» og «despoti» anvendes også for å beskrive styreformer som er identisk med «personlig diktatur». Ord som «enevoldsherre», «tyrann» og «despot» er derfor synonymer til begrepet «personlig diktatur».
Det var i 2024 flere mennesker som lever i diktaturer enn i demokratier.[1]
Ordet «diktator» kommer fra et embete i den romerske republikk, på latin kalt dictator (av dictare; å si noe igjen og igjen, eller diktere). Dette var et embete som ikke normalt var i bruk; en dictator ble kun utnevnt for en begrenset tid på seks måneder når det var behov for spesielle tiltak. De to mest kjente eksempel på diktatorer som holdt på makten også etter seksmånedersåremålet er Sulla og Julius Cæsar. Sistnevntes diktatorperiode markerer også med sitt dictator-embete også overgangen til keiserdømmet.
Diktatur er det motsatte av demokrati, og beskriver en tilstand der de tre statsmaktene er underlagt et personlig diktatur eller et oligarki. Som de tre statsmakter regnes:
den lovgivende makt (parlamentet / nasjonalforsamlingen, i Norge: Stortinget)
