Bern (tysk Bern, [b̥ɛrn], fransk Berne, [bɛʀn], italiensk Berna, [ˈbɛrna], retoromansk: Berna[ˈbɛrnə], bernsk tysk: Bärn[b̥æːrn]) er forbundsstaden (Bundesstadt) (de factohovedstad) i Sveits og er, med 140 288 mennesker (agglomerasjon 390 000), den fjerde mest befolkede byen i Sveits (etter Zürich, Genève og Basel). Byen ble grunnlagt i 1191. Elven Aare deler byen.
Etter de første bosetningene på Engehalbinsel nord for Bern under La Tène-tiden ble byen i 1191 erobret av hertug Berthold V av Zähringen. Ifølge legenden kalte han byen Bern, fordi han skulle ha fanget en bjørn på dette stedet. Mer sannsynlig er imidlertid at Berchthold oppkalte byen til ære for sagnhelten Dietrich von bern, som han beundret (Bern er et gammelt tysk ord for Verona). Berchthold bygde byen på landtungen i Aare, så den var naturlig beskyttet på tre sider. På den fjerde siden mot land ble det ført opp en bymur med vakttårn. Byens beskyttede plassering muliggjorde en hurtig vekst i retning mot vest.
Etter at Zährunger-slekten døde ut i 1218 ble Bern en fri riksstad. Berns endelige uavhengighet kom med slaget ved Dornbühl (1298) og Laupenkrigen (1339). I sistnevnte slag fikk Bern støtte fra kantonene Uri, Schwyz og Unterwalden, som Bern hadde dannet forbund med i 1323. I 1353 inntrådte Bern som det åttende området i det gamle edsforbundet. Etter en stor bybrann i 1405 gjenoppbygde man byen i sandstein der hvor bygningene tidligere var av tre. Det middelalderlige bybilde som oppsto da er i store trekk bevart til i dag.
I 1439 og 1565 hadde man to utbrudd av pest i byen, hvor den siste varte i nesten to år og kostet 5000 bernere livet. Mellom 1622 og 1646 bygde man Grosse Schanze, som var en forsvarsskanse mot vest. Skansen ble brutt ned mellom 1834 og 1846 for å gjøre plass til en byutvidelse. Hovedbygningen av Berns universitet er bygget på de siste restene av skansen.
I det 18. århundre var innbyggertallet svakt fallende, men på midten av 1800-tallet steg befolkningstallet merkbart, og den første sveitsiske forbundssamlings utpekning av Bern som sete for forbundsmyndighetene i 1848 forsterket ytterligere befolkningsveksten, som i stor utstrekning skjedde ved vandring fra landsby til by.[3] Med det stigende antallet borgere ble også den politiske styreformen i Bern endret, som hittil hadde bestått av et antall råd understøttet av rikmannsfamilier. Deretter ble det innført en Gemeindeversamlung, hvor det direkte demokrati ble utøvd i folkeforsamlingene, hvor det ble stemt ved håndsopprekning. Disse ble i 1887 avløst av hemmelige avstemninger, hvor det ble valgt en borgermester og et antall delegasjoner. I 1894 oppnådde partiet absolutt flertall, og i årene frem til 1920 fikk Bern dermed den første sosialdemokratiske borgermesteren. Det politiske bilde i Bern byråd har fra 1950-tallet vært preget av mange små partier. I 1968 oppnådde kvinnene politisk likerett i Bern.
Geografi
Byen Bern ligger i det sveitsiske Mittelland ved elven Aare. Berns gamle bydel ligger ved en elvehøyde, og bydelen ligger derfor som en tange med vann på tre sider. Fra den gamle bydelen brer byen seg ut i en tolv kilometers radius.
Byen er omgitt av høydedrag og store skogområder. Selve hovedstaden utgjøres utover Bern av en rekke omegnskommuner, og området har i alt omkring 350 000 innbyggere. Selve den bebyggede hovedstaden utgjøres av kommunene Bern, Bremgarten bei Bern, Köniz, Muri, Ostermundigen, Ittigen, Bolligen og Zollikofen, som tilsammen har omkring 200 000 innbyggere.
Demografi
Befolkningstallet i Bern kommune utgjorde 127 882 ved utgangen av 2006, herav er 21 % utlendinger. De største utenlandske befolkningsgruppene i Bern kommer fra Italia, Tyskland, tidligere Jugoslavia og Spania.[4]
Tysk er offisielt språk i Bern. Det tales spesielt en dialekt som kalles Berndeutsch eller bernsk tysk, som er en høyalemannisk dialekt og en variant av sveitsertysk.
Sveits har stort sett godt utbygget kollektivtransport, og kollektivtransporten i Bern er bedre utbygget og mer brukt enn i de fleste andre byer på samme størrelse. Byen har tre trikkeruter, tre trolleybussruter og 12 bussruter foruten S-bane og andre jernbaneforbindelser. I 2008 hadde byen hele 482 kollektivreiser pr. innbygger. (Göbel 2011)
Det gode kollektivtilbudet kan ha bidratt til at biltettheten i 2009 avtok for fjerde år på rad og sank under 400 pr. 1000 innbyggere, mot 409 året før.
