Ved folketeljinga i Russland i 2010 oppgav 123 personar at dei snakka ingrisk, medan 266 personar oppgav at dei var ingrarar. Ved folketeljinga i Sovjetunionen i 1989 var dei tilsvarande tala 302 ingrisktalande, av 820 ingrarar. Ifølgje Ethnologue var det 360 talarar av ingrisk i Russland i 2002.[1] og ifølgje estisk folketeljing var det 19 talarar av ingrisk i Estland i år 2000[2].
Ingrisk var berre eit talespråk fram til 1930-talet, då det som andre minoritetsspråk i Sovjetunionen fekk skriftspråk som del av den sovjetiske språkpolitikken. Det vart omsett skjønnlitteratur og lærebøker.
Det ingriske alfabetet frå 1930-talet
A a
Ä ä
B b
V v
G g
D d
E e
Ƶ ƶ
Z z
I i
J j
K k
L l
M m
N n
O o
Ö ö
P p
R r
S s
T t
U u
F f
H h
C c
Ç ç
Ş ş
Ь ь
Skilnad mellom ingrisk, finsk og kvensk
Dei viktigaste trekka ved ingrisk er, sett i lys av finsk:
1. Store delar av konsonantane er forlenga (geminert)
Døme: mattaala, finsk matala "låg"; heppoin, suomeksi hepo/hepo(i)nen, "hest"
2. Kompenserande forlenging av stammevokal foran kasusending på ein konsonant
Døme: Bøying av kylä "landsby": adessiv kylääl (finsk kylällä), ablativ kyläält (finsk kylältä), essiv kylään (finsk kylänä), translativ kylääks (finsk kyläksi)