Den engelske kyrkja reknar seg for å vere både reformert i den grad ho er påverka av lutherske prinsipp og ikkje godkjenner paveleg autoritet; og katolsk for så vidt ho reknar seg som ei ubroten vidareføring av den tidlege apostoliske og seinare mellomalderske kyrkja.
Den engelske kyrkja har ei lovgivande forsamling kalla Generalsynoden. Prinsipiell lovgjeving må likevel gå igjennom det britiske parlamentet. Kyrkja har også si eiga dømmande makt, dei ekklesiastiske domstolane, som utgjer ein del av det britiske rettssystemet.
I tillegg til England strekkjer arbeidsfeltet seg til øya Man og Kanaløyane.
Bispedømme
Den engelske kyrkja har to bispedømme der overhyrden har tittelen erkebiskop, York og Canterbury. Desse vert omtalt offisielt som bispedømme og ikkje som erkebispedømme.
I tabellen nedanfor er det opplyst både når bispedømma vart oppretta og når dei vart reformerte (slutta å vere katolske bispedømme). Der kolonnen reformert er fylt ut med ein strek, dreier det seg om eit bispedømme oppretta etter reformasjonen. På grunn av gjeninnsettinga av katolske biskopar under Maria Tudor, er det i enkelte tilfelle oppgitt to årstal for reformasjonen.
