Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang[7] (1917−2011) var en norskskuespiller, ofte karakterisert som etterkrigstidens store diva i norsk teater.
Biografi
Foss debuterte i 1935 på Søilen Teater i Vilhelm Dybwads operette Taterblod. Aftenposten skrev at Foss hadde «smukke betingelser for scenen – både talestemme og sangstemme av en avgjort tiltalende beskaffenhet, et godt sceneytre, en fri og naturlig fremtreden, en god diksjon.»[8] Hun markerte seg tidlig som operette- og lystskuespiller på flere av Oslos scener. Hennes største operetterolle var som Hanna Glawari i Den glade enke i 1948. Det ble Centralteatrets største suksess. Hun kom til Nationaltheatret første gang i 1952 og var der i 15 år. Etter en periode på Oslo Nye Teater fra 1967 til 1978, avsluttet hun sin karriere som fast ansatt skuespiller, på Nationaltheateret fra 1978. Hun spilte 55 roller.
Hennes senere filmer omfatter blant annet stemmen til tekannen i Disney-filmen Skjønnheten og udyret og hovedrollen i Gull og grønne skoger, en kortfilm og svart komedie i Harald Zwarts regi, om eneboersken som blir gal i møte med media.
Hun var åpen om forhold omkring sin egen helse, som selvmordsforsøk og at hun overlevde brystkreft både i 1971 og ved senere tilbakefall.[11] I forbindelse med utdelingen av Wenche Foss' ærespris i desember 2010 offentliggjorde hun at hun var alvorlig syk.[12] Foss var rammet av anemi og benmargssvikt, noe som førte til at hun var avhengig av jevnlige blodoverføringer. Hun døde av sykdommen 28. mars 2011.[13]
4. april 2011 ble hun bisatt fra Oslo domkirke på statens bekostning. Hun hadde regissert bisettelsen selv.[14]
Foss' sønn, Fabian Stang, var ordfører i Oslo i 2007–2015.
Aktivisme og livssyn
«Våre små søsken»
Etter at Wenche Foss i 1953 fikk en sønn med Down syndrom som hun kalte Tommeliten, engasjerte hun seg for å øke bevisstheten omkring utviklingshemmedes kår.[11]
I 2003 ble det arrangert opptak hjemme hos Wenche Foss hvor skuespilleren fremførte diktet «Våre små søsken». På 100-årsdagen for Wenche Foss' fødsel, 5. desember 2017, ble den nye innspillingen av «Våre små søsken» lansert, hvor Wenche Foss og Tore Magnus Pettersson står som hovedartister.[15]
Annen aktivisme
Foss gikk flere ganger ut i mediene og talte homofiles sak, og har blant annet derfor en høy stjerne hos mange homofile.[16][17]
Foss engasjerte seg sterkt i Rødseth-saken der hun tok initiativ til en underskriftskampanje til støtte for gjenopptakelse av saken.[18]
Hun donerte én million kroner til feriekolonien på Hudøy i 2018.[19]
Livssyn
Foss tilkjennegav et kristent livssyn.[20][21] Hun uttalte til VG at det var en dårlig idé å blande politikk og religion, og at Kristelig Folkeparti derfor burde nedlegges.[22]
1988 – Forfremmet til Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden[23]
2007 – Bergesenprisen: «for hennes livslange innsats og betydning for norsk scenekunst og for hennes vidtrekkende, hjertevarme og sprudlende engasjement på en rekke samfunnsviktige områder. Stiftelsen bekostet statuen av henne utenfor Nationaltheatret.»
^abAutorités BnF, BNF-ID 14178287q[Hentet fra Wikidata]
^abNorsk biografisk leksikon, oppført som Eva Wenche Steenfeldt Foss, Norsk biografisk leksikon ID Wenche_Foss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Find a Grave, Find a Grave-ID 67681541, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
