Han var født i Lunner på Hadeland,[5] og var to år gammel da han ble adoptert fra et barnehjem på Fagerstrand av sine nye foreldre, som bodde på Grefsen i Oslo.[6]
Han var journalist i Frisprog 1976–1980 mens han gikk på latinlinjen på Grefsen gymnas med eksamen fra 1978. Han var journalist i Morgenbladet 1980–1984 og journalist og medarbeider i Aftenposten 1984–2004, der han særlig utmerket seg som teaterkritiker. I 2000-årene flyttet han til Roma[7] hvor han var reiseleder (cicerone) og skrev for Aftenposten frem til 2011, da han trakk seg på grunn av sykdom.[8][9]
Noen år etter at han hadde flyttet til Roma, ble han katolikk.[6] Den selvbiografiske boken Med ett ben på jorden ble gitt ut 2016. Han skrev den for hånd fordi helsen gjorde at han ikke kunne betjene et tastatur.[11]
Utmerkelser
Aldri har jeg lyttet til miraklene hos Mozart med mitt høyre ben, aldri lest et dikt av Olaf Bull med mitt høyre ben, aldri laget eller spist et godt måltid med mitt høyre ben, aldri løftet et glass vin for noen med mitt høyre ben.
Mange nordmenn tror jo at det å være urban for eksempel er å gå med solbriller hele vinteren og drikke cappuccino med stavefeil. Men det har jo ingenting med urbanisme å gjøre. Nei, urbanisme har med omgangsformer å gjøre, livsformer i en bys sosiale rom, hvordan du oppfører deg i det. Og med alt dette mener jeg altså at det er mer sivilisert her.
Jan E. Hansen og André Savik (1980). Med ordet i sin makt, 13 essays om riksmålsforfatternes kamp for sproget. Dreyer. [I samarbeid med Riksmålsforbundet. 119 sider]
.png)
